Kjøp deg MHW, bare gjør det. Jeg vil ha noen å spille med.
Noe annet alle burde kjøpe? Dette:
Kjøpte Return of the Obra Dinn i går, 150 smekkers, og - uavhengig av hvilket inntrykk du får eller hva du tenker om det - bare ta dette rådet, ok: IKKE SE NOEN VIDEOER ELLER LES NOE OM SPILLET. Jeg skal ikke spoile noe av historien utover det du ser i traileren i dette innlegget, men jeg kan si så mye at etter noen timers spilling ("får teste litt før jeg spiller Destiny" tenkte jeg, det ble ikke noe Destiny i går) så er det gode sjanser for at dette blir 2018s beste spill for min del. Bare ikke la noen spoile noe som helst av historien. Avtale?
Så, greia med spillet er jo at seilskuta Obra Dinn, som forsvant sporløst for noen år siden, brått er dukket opp igjen, uten en levende sjel om bord. Du er en forsikringsmann som får i oppgave å taksere skaden for å beregne et oppgjør. He he, ikke sant, den fasaden holder i cirka tjue sekunder, for i prammen med deg har du en tung koffert som rommer ei tjukk bok og et lommeur. Boka er en journal over hele reisen til skuta og skjebnene til de som var om bord, og lommeuret? Det er sånn passe magisk, slik at du kan bruke det til å gjenoppleve minnet av dødsøyeblikket til likene du finner om bord. Og, vel, andre ting. Som jeg ikke skal spoile.
For jobben din er så klart å pusle sammen hva i huleste som egentlig skjedde med skuta, og fundere fram hvordan alle de seksti sjelene om bord møtte sitt endelikt (eller eventuelt hvordan de klarte å overleve). Det tar ikke lang tid før du finner ut hvordan historien endte, men da er det fortsatt mange, mange spørsmål som verken har noe svar eller en gang en klar formulering. Og spillet går i all sin uendelig kompliserte enkelhet ut på å utforske dødsminnene du finner om bord, pusle sammen navn, endelikt og eventuell banemann til alle passasjerer og mannskap, og bit for bit avsløre den tragiske historien som utspant seg på seilasen.
For å gi et inntrykk av hvor i tåka du er når du starter, så har du bare boka å forholde deg til, og den har bare en mannskapsliste, noen kart, en ordliste (nyttig for oss som ikke husker alle de nitidige beskrivelsene av attenhundretalls skipsfart fra Moby-Dick), og noen tegninger av alle om bord. Etter hvert får du også tilgang til egne sider med plantegninger og oversikter over endelikt du har klart å stadfeste, og du kommer til å trenge hver minste smule av informasjon du klarer å finne eller dedusere deg fram til.
Kort og greit fortalt så er dette en eksepsjonelt vellykket sammensmelting av gode, interessante mekanikker og en god historie. Du føler deg fort som en ekte detektiv der du går og snoker i minner og kryssrefererer informasjon mellom tegninger, kart, bruddstykker av samtaler, mannskapslista og andre ting du finner. Selv om den magiske journalen hjelper deg bra underveis og har fasiten på om du har klart å pusle sammen faktaene riktig, er dette et spill som foregår mest inne i hoden din. Og det er derfor du ikke må falle for fristelsen til å se noen let's plays eller noe sånt, siden det er ytterst viktig å oppleve historien på dine egne premisser.
Historien fortelles gjennom dødsøyeblikkene du avdekker; det første du bevitner er en tom skjerm med eventuelle undertekster til hva som blir sagt, og lydeffekter som antyder hvilke handlinger som følger med, før nådestøtet til stakkaren hvis endelikt du snoker i settes, og du endelig får se et frosset tablå du kan vandre rundt i og utforske. Dette er både interessant å følge med på, spennende, og har en helt ensartet mystikk, og du lærer deg fort å lytte etter hint til hvilken rekkefølge ting kan ha skjedd i (minnene du avdekker er ofte stokket om), og ikke minst noe som kan avsløre identiteten til de som er med i tablået. Dette konseptet er ganske vanskelig å forklare ordentlig, men det er helt makeløst briljant implementert og lett å forstå i praksis. Historie og mekanikker smelter sammen så sømløst at det er veldig enkelt å la seg oppsluke, enda så komplekst narrativet er strukturert.
Negative ting? Vel, jeg støtte på en bug hvor jeg forta meg litt for mye i en situasjon, og det jeg venta på kom aldri. Så da måtte jeg sose rundt over hele skuta helt til jeg fant det urelaterte stedet som plutselig satte fart i sakene som skulle skje igjen. Så ikke fort deg dit du skal, selv om du vet veldig godt hvor. Og noe av musikken bærer kanskje litt preg av at det er synther som skal høres ut som attenhundretalls maritim-inspirert musikk, men jeg er villig til å tilgi rett og slett fordi det er en enkelt person som har designet, programmert, laget grafikken og mekka musikken i dette spillet (Lucas Pope, mannen bak Papers, Please). Heldigvis har han ikke tatt en eneste snarvei når det gjelder stemmeskuespillet; alle rollene bekles av (så langt jeg kan bedømme) autentiske skuespillere av riktig nasjonalitet, og med tanke på hvor stor rolle lyd og dialog spiller er det ekstremt viktig at dette er på stell; noe utvikleren har gått langt for å sørge for. Grafikken kan sikkert noen reagere på med "ææææhhhh det ser jo dritt ut da", men jeg får vel si at selv om jeg skjønner at noe av hensikten er å spare arbeid, så er den monokrome effekten makeløst godt utført og gir spillet en genuin retro-aura, som åpenbart passer til perioden det er satt i. Alt føles i det hele tatt tvers igjennom gjennomtenkt, gjennomarbeidet og finslepent.
Aner ikke hvor langt jeg er i spillet ennå, selv om jeg har fylt ut en del av boka og dedusert meg fram til mye av historien er det veldig lite jeg faktisk har fått godkjente fasitsvar på (du må fastslå tre komplette skjebner før spillet vurderer det du har funnet fram til og gir deg godkjentstempel). Det jeg kan si er iallfall at jeg gleder meg til jeg kan sette meg ned med dette igjen. Dette er et spill som helt savner sidestykke.