Har hatt kveldsjobbing denne uka, dermed har jeg ikke kunne spilt Resi 2 (siden det har vært for lyst ute). Tenkte jeg skulle fullføre noen kortere spill istedet, så har plukka opp PSVR-en igjen. Har hatt noen spill på vent fordi jeg ikke kunne bevege hofta nok til å spille dem effektivt.
Det første jeg plukka opp igjen var
Farpoint. Det er en FPS hvor gimmicken er at du forhåpentligvis kjøpte spillet med en PSVR Aim Controller:
Du holder den med begge henda, og bruker venstre tommel til å bevege deg framover. Spillet er designet sånn at du ikke skal behøve å snu deg i løpet av et brett, altså kun behøve de 180 gradene forover, men du kan skru høyre tommelstikke på i innstillingene hvis du vil. Selv de hoppende edderkoppene vil løpe tilbake og havne foran deg hvis de hopper forbi deg. Det føles overraskende bra å holde i dette plastgeværet, og innlevelsen økes betraktelig. Det eneste som trekker ned er at hvis du ser på øverste del av skyggen din så virker det som du bare glir framover når du går, da alt av bobbing er skrudd av.
Selve spillet ... er okei. En Mars-lignende planet og gamle kræsjede romskip er ikke akkurat det mest originale, men det er noen fine vistas her og der. Det som plagde meg grenseløst var at når du starter spillet for første gang er det en dritlang intro som setter opp storyen, så er det et langt tutorial-brett hvor det skjer veldig lite og spillet vil at du skal scanne hologrammer og se på dem for *enda* mer story! De har ikke helt skjønt dette med at dette er med stor sannsynlighet det første plastgeværspillet til mange, og vi vil skyte aliens! Ikke se på lange cutscenes om to strandede folk. Når sant skal sies er historien ganske fint fortalt, og det er en uvanlig story (i spillsammenheng) som fortelles. Det går greit med cutscenes når du har slåss deg gjennom et helt brett med aliens, men helt i begynnelsen av spillet hvor du er utålmodig etter action funket det jævlig dårlig.
Videre så er ikke fiendene de mest interessante heller. Det er edderkopper som angriper ved å hoppe i trynen din, spyttere som lobber granater mot deg som du kan skyte ut av lufta, og typiske brutes som tåler mye juling og atpåtil kan påkalle edderkopper ved å slå i bakken. Det er ikke før femte brett, av åtte, at du får slåss mot humanoide fiender, droner og mechs og dette er straks artigere. Du får også nye og artigere våpen som et plasmagevær med integrert skjold og altfor lite magasin og en snikskytterrifle som tar ut droner med én kule.
Vanskelighetsgraden syntes jeg var over middels; jeg døde ganske mye og måtte spille lengre kampseksjoner om og om igjen. Det som er med å ha et gevær som kontroller, er at du faktisk må bruke det som et gevær. For å være sikker på å treffe fiender måtte jeg løfte våpenet opp til øyet og line dem opp gjennom de to siktene. Det er ganske annerledes fra å peke en markør på noe og trykke R2, og du mister oversikten rundt deg.
Da jeg hadde runda Farpoint fortsatte jeg på
Astro Bot: Rescue Mission. Det er en "oppfølger" til det ganske korte Robot Rescue som var del av Playstation VR Playroom.
Du kontrollerer to figurer. Den lille roboten Astro kontrolleres med stikka og kan hoppe og sveve med X, og slå med firkant. That's it. Som spillerrepresentasjon er det en større robot som ser ut som en iMac G4 som følger etter. VR-hjelmroboten vil på enkelte brett få redskaper som festes på dualshocken, som et tau som Astro kan balansere på eller en brannslange for å slokke farer. Du kan og knuse enkelte ting med hodet og heade tilbake fotballer som fiender sparker mot deg.
Rescue Mission er en relativt standard 3D-platformer, men det er utrolig kreativt og artig. På et brett blir du senket under vann. På et brett blir du spist av en hval. Et annet brett hvor du må aktivere planter som gror er utelukkende vertikalt. Spillet er veldig aktivt, da du hele tida må se deg rundt og lete etter botter eller bonusmynter. Bossene er laget i god Mario-tradisjon og er utrolig artige å slåss mot. Spillet generelt gir deg den typen glede som ellers bare Mario-spill gjør. Stor anbefaling!