Hva spiller du for tiden?

D

Deleted member 91

Gjest
Jeg koser meg veldig, men jeg tror aldri cutscenesa har vært så lange eller uforståelige før. Håper hele tiden det skal roe seg litt ned. Ville sagt du bare kan hoppe over historien, men foreløpig er det veldig "Press the X button to win" (selv på den høyeste vanskelighetsgraden) uansett. Foreløpig virker det som om det prøver veldig å være som de gamle spillene var og please fansen, med de skarpeste kantene fra gamle dager hugd bort. Jeg følte RE2 også var litt sånn. Jeg lurer på om det er starten på en ny trend med sånne gamle japanske serier som har slitt de siste årene.
Hvis de ville være som de gamle spillene og please fansen så hadde de vel røska ut all animudriten, KH1 var jo sjarmerende fordi du kunne besøke alle Disney-vennene dine og alt Original Character Do Not Steal-faenskapet ble holdt til et minimum. Og jeg vet ikke helt hva du mener med "gamle japanske serier som har slitt de siste årene", Resident Evil 7 solgte jo bra og fikk for det meste veldig god respons?
 
Jeg regner KH2 osv. som en del av de gamle spillene da, kjernefansen hadde vært i harnisk uten animegreiene. Det hadde faktisk vært litt dristig. Og ja, Resident Evil har vel aldri solgt bedre, men liksom Resident Evil 6 var en crazy actionfilm med 10 parallelle historier, Revelations 2 var dårlig The Last of Us, Resident Evil 7 var Amnesia med rocket launcher, REmake 2 er mer labyrintisk og skummel Resident Evil 4, osv. Det er veldig lenge siden de var premissleverandører. De siste RE-spillene har vært veldig sånn "la oss hive alle pengene våre på de feteste trendene", REmake 2 er en nostalgitrip. Føler KH3 også er det. Jeg tror begge spillene hadde fått en mye mer lunken mottakelse om de kom ut av det blå og skulle stå på egne bein.
 
D

Deleted member 91

Gjest
Ikke sant, jeg tenker hovedsakelig på KH1 fordi det var det eneste jeg spilte (som Demake så lukta jeg lunta greit fra toeren og utover og ga det en wide berth). Jeg er bittelitt nysgjerrig på hvor mye verre det ble hvis du regner KH2 som en del av de gamle spilla? Ang RE kan det vel kanskje påstås at remakes er en ganske fet trend også, kanskje.
 
Regner med mange har sett denne, haha. Men jeg tenker egentlig mer på at de 14 år etter KH2 har fortsatt som om om det ikke er to konsollgenerasjoner mellom og Square Enix ikke har prøvd å fornye seg på omtrent alle måter som går an siden. Sånn ca. det eneste de har gjort er å gjøre det enklere og gjøre kartene usaklig svære. Men ja, jeg er enig, ikke den verste trenden. Jeg liker både KH3 og REmake 2.
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
Kingdom Hearts har fire og en halv time med kuttescener.
Kingdom Hearts 2, som er et betydelig kortere spill, har 13 timer.

Får deg virkelig til å tenke.
 
Etter brettspillings i går trakk vi oss ned til promperommet og fyrte opp nyeste mario party! Det var mye som tidligere, men det var en noe høyere standard på spillene enn tidligere og de nye person spesifikke terningene var gøyale. Anbefales om du vil ha mer mario party i livet.

DSC_0891.JPG
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
Har nå vært gjennom Resident Evil 2 på alle scenarioer og det som skuffer mest er at A og B er altfor like. I originalen hadde man mye mer forskjellig man måtte gjøre. Kjørte gjennom på Hardcore den andre runden og det var jo hakket mer utfordrende. Skal ikke sløse for mye med ammoen før man går på en smell mot de siste bossene, for de tåler jævlig mye. Har også tatt en S-rank på Standard, som kun krever at du fullfører på tre og en halv time. Null stress. Blir verre på Hardcore, hvor kravet et to og en halv.
 
Driver fortsatt med del A av Resi 2 selv. Det vil si, jeg gjorde det fram til en viss jævel begynte å stampe omkring og tippe fedoraen. Får no jævlig stress av ham ass.
Istedet på rent måfå etter forrige ukes Podquisition plukka jeg opp Kingdom Hearts 3. Beskrivelsen til Jimmern og Laura Dale og reaksjonene til Gav gjorde at jeg måtte oppleve dette. Som en som aldri har testa denne serien før og i grunn ikke visste en dritt annet enn at det var masse Disney og Final Fantasy samt at sidespilla har ufattelig teite navn så kan jeg bare si: :psyduck:
Men det er ganske underholdende å bare sitte der å se på galskapen og gameplayet er rimlig solid.
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
Har kommet ganske langt i KH3 og det er jo kult nok å spille, men det er en del ting som er kjipt også. Noe av det mest skuffende er at det ikke er masse Final Fantasy. Det eneste fra FF i dette spillet er moogles, mens alle de originale KH-karakterene har tatt overhånd. Hva faen? Hele poenget med KH i utgangspunktet var jo at det skulle være Disney møter FF. Den beste delen av toern er når du må slåss mot masse heartless og får hjelp av klassiske FF-karakterer på rekke og rad. Blant annet får du se Cloud og Squall kjempe rygg mot rygg mens de slenger epic bantz til hverandre. Dessuten er det alltid gøy å slåss mot dem på Olympus coliseum/battle arena, noe som ikke er med denne gangen. Hva faen? Selv det håndholdte Birth By Sleep hadde dette med massevis av forskjellige kamper du kunne kjempe med diverse regler og restriksjoner.

En annen ting er at noen av verdenene virker ganske halvhjerta. De er mye større enn før og ser fantastiske ut, men det du må gjøre for å komme gjennom noen av dem er ikke særlig interessant. Spesielt Frozen-verdenen er ille her, siden det meste du gjør er å gå opp og ned et fjell flere ganger for å finne Elsa. Den beste verdenen er Tangled. Etter å ha møtt Rapunzel skal du følge henne gjennom skogen til byen og da er det masse små scener hvor hun er skikkelig entusiastisk over alle tingene hun ser for første gang og du må gjøre en del småting som å bruke aero på blomster for å virvle dem opp. Egentlig helt meningsløst, men det gir ihvertfall den koselige Disney-følelsene man gjerne vil ha fra disse spillene. Alle bossene er bare digre heartless som dukker opp helt uten videre når du kommer til klimakset av filmene der du i de tidligere spillene ville slåss mot Disney-skurkene. Så ja, selv om dette spillet har vært i produksjon gud vet hvor lenge så føles det nesten som hastverksarbeid.

Edit: Glemte å nevne loade-tidene. De er faen meg på Commodore 64-nivå. Gud bedre.
 
Sist redigert:
Er han skalla kisen med skjegg Xenonort eller hva faen? Og han splitta seg til tretten versjoner fordi han er slem?
Denne spillen. :psyduck:
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
Haha, lykke til med å holde oversikt over alle versjonene av Xehanort XD
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
Har hatt kveldsjobbing denne uka, dermed har jeg ikke kunne spilt Resi 2 (siden det har vært for lyst ute). Tenkte jeg skulle fullføre noen kortere spill istedet, så har plukka opp PSVR-en igjen. Har hatt noen spill på vent fordi jeg ikke kunne bevege hofta nok til å spille dem effektivt.

farpoint.jpg


Det første jeg plukka opp igjen var Farpoint. Det er en FPS hvor gimmicken er at du forhåpentligvis kjøpte spillet med en PSVR Aim Controller:

psvraim.jpg


Du holder den med begge henda, og bruker venstre tommel til å bevege deg framover. Spillet er designet sånn at du ikke skal behøve å snu deg i løpet av et brett, altså kun behøve de 180 gradene forover, men du kan skru høyre tommelstikke på i innstillingene hvis du vil. Selv de hoppende edderkoppene vil løpe tilbake og havne foran deg hvis de hopper forbi deg. Det føles overraskende bra å holde i dette plastgeværet, og innlevelsen økes betraktelig. Det eneste som trekker ned er at hvis du ser på øverste del av skyggen din så virker det som du bare glir framover når du går, da alt av bobbing er skrudd av.

Selve spillet ... er okei. En Mars-lignende planet og gamle kræsjede romskip er ikke akkurat det mest originale, men det er noen fine vistas her og der. Det som plagde meg grenseløst var at når du starter spillet for første gang er det en dritlang intro som setter opp storyen, så er det et langt tutorial-brett hvor det skjer veldig lite og spillet vil at du skal scanne hologrammer og se på dem for *enda* mer story! De har ikke helt skjønt dette med at dette er med stor sannsynlighet det første plastgeværspillet til mange, og vi vil skyte aliens! Ikke se på lange cutscenes om to strandede folk. Når sant skal sies er historien ganske fint fortalt, og det er en uvanlig story (i spillsammenheng) som fortelles. Det går greit med cutscenes når du har slåss deg gjennom et helt brett med aliens, men helt i begynnelsen av spillet hvor du er utålmodig etter action funket det jævlig dårlig.

Videre så er ikke fiendene de mest interessante heller. Det er edderkopper som angriper ved å hoppe i trynen din, spyttere som lobber granater mot deg som du kan skyte ut av lufta, og typiske brutes som tåler mye juling og atpåtil kan påkalle edderkopper ved å slå i bakken. Det er ikke før femte brett, av åtte, at du får slåss mot humanoide fiender, droner og mechs og dette er straks artigere. Du får også nye og artigere våpen som et plasmagevær med integrert skjold og altfor lite magasin og en snikskytterrifle som tar ut droner med én kule.

Vanskelighetsgraden syntes jeg var over middels; jeg døde ganske mye og måtte spille lengre kampseksjoner om og om igjen. Det som er med å ha et gevær som kontroller, er at du faktisk må bruke det som et gevær. For å være sikker på å treffe fiender måtte jeg løfte våpenet opp til øyet og line dem opp gjennom de to siktene. Det er ganske annerledes fra å peke en markør på noe og trykke R2, og du mister oversikten rundt deg.


astrobot.jpg


Da jeg hadde runda Farpoint fortsatte jeg på Astro Bot: Rescue Mission. Det er en "oppfølger" til det ganske korte Robot Rescue som var del av Playstation VR Playroom.

Du kontrollerer to figurer. Den lille roboten Astro kontrolleres med stikka og kan hoppe og sveve med X, og slå med firkant. That's it. Som spillerrepresentasjon er det en større robot som ser ut som en iMac G4 som følger etter. VR-hjelmroboten vil på enkelte brett få redskaper som festes på dualshocken, som et tau som Astro kan balansere på eller en brannslange for å slokke farer. Du kan og knuse enkelte ting med hodet og heade tilbake fotballer som fiender sparker mot deg.

Rescue Mission er en relativt standard 3D-platformer, men det er utrolig kreativt og artig. På et brett blir du senket under vann. På et brett blir du spist av en hval. Et annet brett hvor du må aktivere planter som gror er utelukkende vertikalt. Spillet er veldig aktivt, da du hele tida må se deg rundt og lete etter botter eller bonusmynter. Bossene er laget i god Mario-tradisjon og er utrolig artige å slåss mot. Spillet generelt gir deg den typen glede som ellers bare Mario-spill gjør. Stor anbefaling!
 
Sist redigert:

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
Da var dette gjort.

Resident Evil 2.jpg


Ikke en spesielt vanskelig platinum å ta, siden det verste du må gjøre er Hunk-oppdraget, som er mye vanskeligere denne gangen. Utenom det er det S-rank på Hardcore, som ikke er så halvgæli når du kjenner spillet godt og vet hva du må gjøre for å komme gjennom kjappest mulig. Heldigvis kreves det ikke at du får S+, hvor du bare kan lagre tre ganger og ikke bruke bonusvåpen med uendelig ammo, men en må jo nesten gjøre det en gang også. Ellers gjenstår det å ta noen achievements i selve spillet, som låser opp diverse modeller og concept art.

Andre ting du må gjøre er å løpe gjennom spillet og ta maks 14000 skritt, ikke bruke helse og ikke bruke kistene. Alt dette gjorde jeg på det letteste, og det er naturlig å ta de to første på samme tur. Da kan man bruke maskingeværet med uendelig ammo som man får når man tar S-rank på Hardcore. Dette var veldig enkelt og ganske gøy. Det føles virkelig godt å bare pepre alt og alle til faen etter at man har spilt gjennom så mange ganger hvor man har vært nødt til å spare på ammoen. Klarte det med litt over 9000 skritt, men ble gnagd ganske tidlig, så mesteparten av spillet ble gjennomført med caution på helsa, til tross for at det stod at du ville gradvis få tilbake litt helse på denne vanskelighetsgraden. Å ikke bruke kiste er litt verre, siden du ikke kan få tak i spesialvåpnene og må være påpasselig med hva du plukker opp. Heldigvis er dette spillet veldig raus på inventory slots, for du kan få 20 på det meste, som er dobbelt så mye som originalen. Det vanskeligste med dette er å ikke åpne kista på ren vane, samt at kista noen ganger er litt nærme andre ting, så det er lett å trykke feil. Dette skjedde en gang, men måtte ikke spille opp mye, siden det autosaves nesten hele tida på det letteste.

For å ta en kort oppsummering så har jeg nå vært gjennom spillet åtte ganger og det er uten tvil en veldig bra spill. Det eneste jeg har å trekke ned på er dette med at scenarioene er litt for like, samt at Skumle-Pål er mer irriterende enn skummel til tider. Det kunne også vært litt flere typer fiender. Måtte spille gjennom et par ganger før det gikk opp for meg at de hadde fjerna edderkopper og kråker. Sistnevnte er ikke akkurat savnet da, så skal ikke klage der.
 
Sist redigert:

Trench_Rat

Sommerbildene våre
Er det forsatt like balle hardt som det var på 90 tallet? Tror aldri jeg noensinne kom forbi Hoth nivåene


in b4 git gud
 
Ikke med Action Replay heldigvis. :v

Coppa Diablo III på salg til Switch etter å ha hørt Gerstman preike vel mye om konsollversjonen og alle forbedringer de har gjort under åras løp.
Var ikke kjempefan av launch-versjonen på PC, men dette eier jo. Det virker som et helt annet spill. Bra port er dette også og det funker faktisk å spille med kontroll.
Spiller såklart Necromancer og denne klassen virker jævlig OP. Jeg løper rundt med sju skellingtons og en golem som er udødlige også kan jeg mane fram skellington mages eller archere. Jeg står bare i bakgrunnen å suger ut blodet til fiender og sprenger lika deres.