Hva spiller du for tiden?

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
Prøvde å spille Mario 64 et par ganger, men så ikke helt gleden. Mulig de senere spillene er bedre, men for meg vil Mario alltid være best i 2D.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Super Mario 64 har statusen sin mye på grunn av at det var det første store eventyr-plattformspillet i 3D. Det er nok av ting å kritisere det for, først og fremst det jævla kameraet, som egentlig bare er tilgivelig fordi det var først. Men samtidig blir jeg slått av hvor oppfinnsomt og tøylesløst det føles, selv i 2020. Alle brettene har sin egen greie, som bare finnes på akkurat det brettet, og som blir grundig utforska i løpet av alle stjernene du skal pløye rundt etter. Det er spill-ekvivalenten av å fange lyn på flaske på første forsøk, og dermed er det kanskje ikke så rart at de fleste omtalene av 3D All-Stars har en variant av frasen "contains two of the greatest video games ever made, and also Super Mario Sunshine".

Sunshine for sin del er jo en ganske særegen historie. For det første er det spillet som hadde den umulige oppgaven å følge etter ett av de best likte Mario-spillene som finnes, for det andre begikk designerne den dødssynden det er å si at Mario trenger hjelp til å hoppe og den hjelpa skal han få i form av en støgg vannspreder som har en stemme mer irriterende enn Navi, og for det tredje så var det spillet som innførte slash-fic-plottet med at Bowser Jr. tror at Peach er mora hans, noe jeg helst vil slippe å tenke på mer enn jeg må. Men altså, Super Mario Sunshine hadde ikke en sjans, selv hvis Nintendo hadde hatt nok guts til å bare følge oppskrifta fra før av. Sunshine er et spill hvor du må klare å tåle at noe sånt som 90% av spillet består av å fise rundt med den jævla vannsprederen og at det dermed egentlig ikke er et ordentlig Mario-plattformspill i det hele tatt, før du kan kose deg. Skjønner at det er mye å be om.

Galaxy, derimot. Nintendo fant tilbake til den samme etosen som styrte Super Mario 64; hold det enkelt, men finn samtidig en måte å utvide grunnkonseptet på i en helt ny og uventet retning. Jeg merker veldig hvor lite ok bevegelseskontrollene er i Switch-utgaven, men samtidig slipper jeg å riste på kontrolleren for å angripe så jeg tar det jeg får der. Og det er egentlig det jeg har å klage på med Galaxy. Det er litt mer inngjerda enn Super Mario 64, men to tiår med 3D-designerfaring gjør at autovernet bare er synlig innimellom. Ellers er det enda mer sprudlende og fantasirikt enn det første 3D-Mario-spillet, og endelig føler man at maskinvaren ikke har lagt begrensninger for designet.

Og hvis man vil kose seg med den hittil mest fullendte destillasjonen av dette brygget, kan man spille Super Mario Odyssey. Merker at jeg begynner å bli klar for en ny gjennomgang av det. Men først 3D All-Stars da.
 

demake

Seksuelt godteri
Spilte noen timer til med 3D all stars. Husker dere jeg sa at kanskje Sunshine hadde vært ok med gyroaim? Nei. Ikke noe kan redde detta spillet. Kontrollene er rævva, plattformingen er kreft, ingen longjump, FLUDD er irri, men bretta der man ikke har han er enda mer irri (les: longjump), alt for mange cutscenes og dauer man så tar det laaaaaaaaang tid å komme tilbake der man var. Herregud, Sunshine er rævva. Jeg synes faktisk både kontrollen og kameraet i Sunshine er verre enn i 64.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
kameraet i Sunshine er verre enn i 64
Hva. Hæ? "Her er to kameravinkler du kan velge mellom og begge er ubrukelige" er på ett eller annet skrudd vis bedre enn å bare kunne virre rundt som du vil? Nei. Ikke akseptert. Ta deg en surfetur på et skall i Lethal Lava Land, hvor kameraet skvetter rundt som ei høne og du må ha pugga brettet eller være synsk for å overleve, og si at det er akseptabelt til trynen min.

Men at Sunshine er svakere enn 64? Tiltredes, men jeg har en soft spot for det likevel. Føltes digg å besøke Delfino og ha en liten sommerferie på Gamecuben da jeg satt og prompa på studenthybelen.
 

demake

Seksuelt godteri
Don’t @ me I said what I said
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen

demake

Seksuelt godteri
I don’t have a bowser. I’ve never had a bowser. If I wanted a bowser I could probably go out and get one because I am what? Sickening!
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
Ja nei, spørs om det blir å fullføre Sunshine. Det er for mange dårlige ideer og for mye raeg, og så stopper en verden opp pga en hoppeverden uten ordentlig hopping. Som noen skrev i kommentarfeltet på Youtube: "Someone play tested this and thought it was fun." Og har lyst til å kaldkvæle FLUDD ja. Er enig i at Isle Delfino er et fint sted å henge, hadde det bare vært noe morsomt å gjøre der.

Mario 64 har sin egen sjarm, og husker kiosken utenfor lekebutikken da det kom. Får se hvor lenge det holder nå.
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
De beste brettene i Sunshine er de der du mister FLUDD og må komme deg gjennom en abstrakt hindreløype med klassisk hopp og sprett. Det sier egentlig nok om FLUDD. Det er et artig spill som @ganon og jeg raste gjennom i én sitting da det kom, men nå som vi er blitt bortskjemt med Galaxy-spillene, 3D-Worldene og Odyssey vil jeg tro det fort blir litt platt.
 

demake

Seksuelt godteri
Nei, sånn serr. Brettene der man mister FLUDD er kreft.
 
Har endelig peisa inn noen timer på Switch-porten av fjorårets bpste spill, Rebel Galaxy Outlaw. Hva kan jeg si? Alt tatt i betraktning så er dette en glimrende utgave. Hovedsaklig var jeg redd for at det ikke skulle kjøre særlig bra, men ute i rymden ligger det på bånn stødige 30FPS. Det lugger dog litt inne på stasjoner, men det er ikke big whoop. Ladetidene er og på nivå med PCen min. Har ikke merka noen forskjell mellom å spille på TV og håndholdt, men mye av teksten blir vel liten i sistnevnte. Ikke mye de kunne gjort der gitt.
Å spille funker såklart utmerket med både joycons og protroller siden det er mekka fra bunn av for padder. Alt du trenger for en "enkel" rymdsim sitter der det skal og det tar bare litt tid å vende seg til. Det tar fortsatt litt tid å forstå seg på alle systemer i spillet, men de har i det minste lagt til en ny tutorial som ihvertfall lærer deg å manøvrere og slåss. Det er jo noe.
Sånn ellers er den største skuffelsen at man ikke lenger kan tagge ned skipet sitt. Orginalen sin innebygde versjon av Photoshop krevde en del så jeg skjønner at det blei droppa til konsoller. Syns dog de kunne gjort noe ala. FORZA og i det minste latt en feste forhåndsmekka klistremerker på skipet, men men. Det er heller ikke mulighet for egen musikk, men det driter jeg i for soundtracket er så jævla bra i seg selv.
Fotomodusen har de i det minste beholdt og den er på nivå med det Sony og Ubisoft pleier å prestere.



Så ja, stort sett akkurat samme greia som i fjor og jævli bra for oss som ville ha en enkel versjon av Privateer og Freelancer. Er forøvrig og ute på de to andre konsollene + Steam.
 

Kleevah

Livsfarlig amatør
Har også gått mye i Mario 3D All-stars her også siste uka. Det meste har vel blitt nevnt over her, men jevnt over synes jeg det er en gøyal nostalgitripp.

M64 er rimelig tidløst, men kameraet er noe dritt til tider og spesielt de senere levlelsa er ganske kjipe. Men jeg har det fortsatt jævlig gøy. Ting sitter fortsatt i fingra, og bare å kuke rundt på slottet er sjukt fornøyelig.

Sunshine er.. ja. Husker jeg kjøpte dette på release og digga det helt til jeg prøve å 100% og gikk insane mellom den jævla vannlilje-driten med yoshi og samling av blå mynter. Pachinko (som mange griner fælt over online) hadde jeg aldri store problemer med dog. Så ja, gøyalt å prøve igjen etter alle disse åra, men er myyyye jank her altså. Litt skuffende å tenke på hvor nice det kunne vært hvis de hadde tatt seg noen ekstra måneder med polishing. Men når det skal sies er kontrollene og movementen i dette spillet veldig bra, tar litt tilvenning men man kan gjøre sjukt mye kul platforming i levler som f.eks. Ricco harbour. Selve plazaen også er blant de beste i noe Mario-spill.

Galaxy derimot, var kanskje den største overraskelsen. Elska det virkelig når det kom ut og spilte det enormt mye, men når jeg tuta igjennom det igjen nå synes jeg det egentlig er var litt... kjedelig. Når du har sett alt før, og gravitasjons-opplegget ikke lenger er nytt og exiting er det ikke så mye spennende igjen. Mulig det bare er meg, men jeg synes selve platforminga virkelig har tatt baksetet til fordel mye gimmicks, historie og andre rare ting. I strake motsetning til f.eks. Sunshine som (på godt og vondt) krever en viss finesse selv fra de første shinesa, får du checkpoints og liv ut av hue og ræva i Galaxy. Det er nesten vanskelig å dø selv om du prøver. Skjønner at de sikkert tok til seg mye av kritikken fra Sunshine, men jeg synes de spiller det litt for safe her, noe som ikke var så merkbart første gangen men ganske tydelig når jeg kom tilbake til det nå. Fortsatt helt fantastisk musikk da.

Så ja, en god pakke spill som trygt kan anbefales hvis man liker sånn marios. Jeg synes dog at det største minuset er at det bare er rene kopier av spillene uten noen form for ekstra. Litt små quality of life improvements, save states eller bare et føkkings CRT-filter på 64 hadde gjort dette utrolig mye bedre og jeg synes det er ganske skuff at Nintendo ikke tok seg bryet med det.
 
D

Deleted member 91

Gjest
Det er skuff, men samtidig ganske så forutsigbart, fordi Nintendo kjenner basen sin og vet godt de ikke trenger å gjøre en damn shit, for folk kjøper det uansett. Og hvor BLIR DET AV GALAXY 2 HALLO alle vet jo at det er det beste???
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Kommer sikkert som DLC til den ringe sum av 499,- eller noe sånt. Haha kødda det er vel bare ett av de spillene Nintendo har bestemt seg for å late som om ikke finnes.
 
Satt å kjeda meg her om dagen å myste på spillnyheter. Hos RPS fant jeg en særs positiv artikkel om Genshin Impact og siden det er F2P lasta jeg det ned. Det eneste jeg egentlig visste om dette var at det ble presentert på TGS og nærmest bua av scene av alle Nintendo fansa fordi det så ut som en total blåkopi av Breath of the Wild. Hadde ikke høye forventninger da jeg fyrte det opp og førsteinntrykket var ganske grimt.
Det er ihvertfall no svada om at du og søskena di konfronterer en fæl gudinne av ukjente grunner. Ihvertfall må man velge om man skal være broren eller søstera. Etter det flipper gudinna deg fuggern og teleporterer deg til bootleg Hyrule. Her blir man liggende i dvale i X antall år. Så våkner man opp og det første man gjør er å redde en fe fra å drukne. Det er her spillet og problemene starter.
Denne feen heter Paimon og dere vil ikke tro hvor animu hu er. Hu er så animu med skrikete uguu~stemme at jeg nærmest brakk meg. Prøvde å sette stemmene over til japansk, men det hjalp ikke mye. Etterhvert møtte jeg den første karakteren til partyet ditt, en ridder med pil og bue. Overasker det noen om jeg sier at hu også var en animu med skrikete uguu~stemme? På dette tidspunktet hata jeg alt i verden og skrudde av stemmene.

Men men, denne trioen setter så i vei til nærmeste by. Denne er rimlig stor og komplisert, men heldig vis kan man klatre sånn som i BotW så man kommer seg fort fram. Her får spillet bonus siden man kan klatre i regnet.
Ihvertfall gir pil og bue animuen deg fancy vinger og disse funker akkurat som hanglideren i BotW, fordi såklart gjør den det. Så dukker det opp en fæl drage og den magier en diger tornado på deg så du fiser opp i himmelen. Her kan man av en eller annen grunn fly rundt og skyte lasere. Nå ble spillet en veldig simpel utgave av Panzer Dragoon hvor man plinker løs på dragen og det var jo fett.
Etter at man har skada den litt stikker den og så drar man til fortet til noen riddere. Der treffer man to animuer og en bishounen som sender deg på episk quest. Viser seg at dragen egentlig er snill så man må dra til tre dungeons for å finne no rask for å redde den, så da gjør man det.

Det er da her spillet åpner seg og man kan fritt utforske en diger og jævla lekker verden akkurat som i et annet spill. Dette er dog ekstremt bra gjennomført og det var nå jeg begynte å like spillet. Mens du trasker rundt finner du stadig vekk ruiner og andre ting og det er stort sett alltid en puzzle eller no annet som belønning for å dra dit. Til å være blåkopi av det aspektet greier det seg utmerket.

Fra tid til annen må man såklart slåss og dette er ganske døvt i starten. Man har en vanlig combo av lette angrep samt en spesial og no kraftig magi. Etter som man rensker opp i de tre dungeone får man to nye folk med seg og de har alle forskjellige våpen og magier basert på elementer. Greia er da at kun en karakter er aktiv av gangen og målet er å skifte mellom dem for å kombinere disse elementen. Det er veldig opplagte saker som å skyte en vannstråle på fienden for så å skifte og skyte lyn. Etterhvert som man lærer seg hva som funker bra mot visse fiender blir det faktisk ganske fett.

En ting som uroa meg veldig var hvor fort dette skulle begynne å mase om penger, men det har etter flere timer enda ikke skjedd. Det er ei sjappe som selger funbux, men det har aldri kommet no punkt hvor det føltes det minste nødvendig eller nyttig. Siden spillet finnes på mobiler også har det såklart en gacha-mekanikk hvor man bruker mystiske krystaller for å få tilfeldig nye kumpaner og kraftige våpen. Spillet er dog foreløpig veldig generøst med disse og jeg har mætti til overs etter å ha dratt i spaken 30 ganger. Dette ga meg tre nye folk og to av disse har jeg nå permanent i partyet mitt som alltid består av fire.
Vil dog tro at denne generøsiteten er der for å lokke mest mulig spillere helt i starten. Folk som prøver det for første gang om noen måneder vil nok ha en helt annen opplevelse.

Så ja, dette spillet har sine problemer (animu, animu everywhere), men allikevel har det klart noe for seg. Det er stadig vekk no nytt mission å drive med og om du blir lei av det er det en gedigen verden å utforske. Hjelper og at det er jævla pent å se på og har produksjonsverdier på høyde med andre AAA JRPGer. Vil klart anbefale dette til folk som takler ekstreme mengder uguu~. Finnes til PC, PS4 og mobiler. En gang neste år kommer det og til Switch og noe sier meg at de sinna folka fra TGS nok tilgir utviklerne.

 

oma

Village Drunk
Så mye hat på Sunshine da folkens. Eneste Mario som er gøy å se på speedruns av.

FarCry Primal er ganske nice forøvrig. Første sinlgeplayer spill jeg har brukt mer enn 20 timer på siden Red Dead Redemption 2.
 
For tida går det i gamle greier siden jeg er ferdig med story content i Genshin og driter i å grinde end gamet og multien.
Ihvertfall la jeg inn og runna Prey igjen for det eier og passer i oktober. Når det var gjort starta jeg opp Mooncrash som er no DLC som fulgte med spesialutgaven, men som jeg aldri gadd teste da det blei slippi. Ihvertfall foregår det på månebasen som blir nevnt noen ganger i hovedkampanjen. Eller egentlig foregår det i en satelitt i bane rundt månen. Greia er at man er blitt sendt avgårde i den for å finne ut hva som skjedde på basen via VR.
Greia her er da at dette er mer Prey, men nå er det en slags Groundhog Day med innslage av Metroidvania og Roguelike. Man starter som en russisk forsøkskanin og skal ta seg til en rømningskapsel. Underveis er brettet alltid det samme, men fiender og dingser å plukke opp er tilfeldig spredd. Det kan og hende noen dører er herpa og ikke kan åpnes eller andre ting hindrer deg.
Om man greier å rømme med russern unlocker man en ingeniør og denne gangen skal man komme seg til ei romferge. Det som dog da er greia er at man fortsetter på det samme kartet så fiendene du drepte er daue, men alt du tok med deg sist er blitt med russern. Med andre ord er det ikke særlig lurt å hamstre altfor mye.
Ihvertfall er det totalt fem folk å finne og en av dem er tilogmed sjef på basen og fetteren til Alex og Morgan. Hver av disse har også ganske innvolverte sidehistorier som må knekkes. Problemet er bare at simulasjonen man befinner seg i er korrupt og jo lenger tid du bruker jo fler fiender og annen dritt spawnes. Hovedmålet i spillet for å runne det er å ha et run hvor man kommer gjennom med alle fem folka. Jeg har greid to sålangt. :v
Så ja, om du digga Prey så spill dette. Om du ikke spilla Prey, men liker dill som Bioshock så spill Prey og dette DLCet.


Ellers da? Spiller også PC Building Simulator og det er nøyaktig hva det høres ut som. Er jo ingen hemmelighet at jeg digger møkk kjedelige simmer, men dette blir i meste laget for selv meg. Ihvertfall er det faktisk no story hvor onkelen din som reparerer PCer stikker til Spania og lar deg ta over sjappa. Man får så daglige henvendelser per mail fra tullinger som trenger å få blåst støv ut av maskina si eller har fått mallware og virus. Når man så endelig når level 2 får man i oppgave å gjøre så avanserte jobber som å bytte RAM eller skjermkort. Dette er nøyaktig så spennende som det høres ut. Om ikke annet er det dønn realistisk.
Heldigvis tok det ikke så fryktelig lang tid før det kom litt mer utfordrende jobber hvor man selv må sitte å feilsøke hva problemet er via bios og sånn.
En ting spillet skal ha skryt for er at det er blitt populært nok til at omtrent alle som lager hva enn det skal være av hardware til PCer vil være med på lasset og det betyr at stort sett alt er autentisk. Det er f.eks over femti kasser å velge i når man skal bygge PC for noen fra scratch. Prøvde spillet ved launch og mengden rask å velge i er blitt jævla imponerende siden da. Prøvde meg på å bygge med vannkjøling istad, men skjønte i grunn ikke en dritt av det.
Men en ting jeg savner er eldre PCer. Moderne maskiner er ekstremt modulære og det er jo veldig fint i den virkelige verden. Her betyr det dog at stort sett alt er satt sammen helt identisk. Syns godt man kunne fått en mail fra ei gammal dame med en 486 som trenger hjelp til å få bytta den gamle soundblasteren sin. Spillet har allerede en variant av eBay så det hadde funka fint.
En annen ting jeg savner er mer funksjoner i OSet. Man kan såklart skifte bakgrunn og gjerne bruke egne bilder. Det har også en kopi av Winamp som bruker samme lista over nettstasjoner som Eurotruck så Hotmix durer i bakgrunnen. Syns dog de f.eks kunne pælma med en fake browser. Forventer ikke noe ala GTAIV og V, men siden det er Workshop støtte for bakgrunner kunne de også latt folk legge ut bilder som skal se ut som artige nettsider. I grunn er det mætti med ting de kunne slengt med og det er synd at det er så begrensa. Om ikke annet kan man kjøre 3DMark og det er jo stilig.
Så ja, dette har relativt høye produksjonsverdier og er ganske artig på sitt eget kjedelige vis, men det kunne vært så mye mer. Om ikke annet er dette et utmerket utgangspunkt for foreldre med shitkids som vil lære seg å mekke PC uten at de blåser komponenter for tusenvis. :v