Hvor spillegal er du?
- Trådstarter sheriffen
- Startdato
Yay, liste-emne. Jeg har:
PlayStation 2 (PAL)
PlayStation 2 (NTSC U/C)
PlayStation 3 (NTSC U/C)
XBox (PAL)
XBox 360 (PAL) 2 stk
Super Nintendo (PAL) 2 stk
Nintendo 64 (PAL)
GameCube (PAL)
GameCube (NTSC U/C)
Wii (NTSC U/C)
Sega Mega Drive II (PAL)
Dreamcast (PAL)
Dreamcast (NTSC-J)
Sega GameGear
GameBoy Colour
GameBoy Advance
GameBoy Advance SP
GameBoy Micro
Nintendo DS
Nintendo DS Lite
Sony PSP
Mulig jeg har en eldre GamBoy liggende et sted også.
Men hvor mye spiller jeg for tiden? Svært lite i forhold til for en del år siden. Jeg har spilt langt færre spill denne generasjonen enn forrige generasjon, og jeg føler vel at jeg brukte altfor mye penger på spill jeg knapt spilte noe særlig. Jeg har fortsatt spill i hylla som jeg ikke har spilt ...
Jeg regner med at jeg nå i snitt kanskje spiller 1-2 timer hver dag, men for tiden spiller jeg nesten bare FIFA 09, og egentlig ser jeg bare frem til FIFA 10. Også gleder jeg meg riktignok til at WiiSports Resort og Excitebots: Trick Racing dukker opp i postkassa, men det er vel det fjerde og femte spillet jeg kjøper i år. Jeg følger mye mindre med på hva som kommer av spill, og interessen er langt ifra den samme som før. Excitebots: Trick Racing kom tydeligvis ut 21. april, men jeg fant ikke ut før nå at det allerede var lansert i statene ...
Jo, også ser jeg litt frem til Tekken 6.
PlayStation 2 (PAL)
PlayStation 2 (NTSC U/C)
PlayStation 3 (NTSC U/C)
XBox (PAL)
XBox 360 (PAL) 2 stk
Super Nintendo (PAL) 2 stk
Nintendo 64 (PAL)
GameCube (PAL)
GameCube (NTSC U/C)
Wii (NTSC U/C)
Sega Mega Drive II (PAL)
Dreamcast (PAL)
Dreamcast (NTSC-J)
Sega GameGear
GameBoy Colour
GameBoy Advance
GameBoy Advance SP
GameBoy Micro
Nintendo DS
Nintendo DS Lite
Sony PSP
Mulig jeg har en eldre GamBoy liggende et sted også.
Men hvor mye spiller jeg for tiden? Svært lite i forhold til for en del år siden. Jeg har spilt langt færre spill denne generasjonen enn forrige generasjon, og jeg føler vel at jeg brukte altfor mye penger på spill jeg knapt spilte noe særlig. Jeg har fortsatt spill i hylla som jeg ikke har spilt ...
Jeg regner med at jeg nå i snitt kanskje spiller 1-2 timer hver dag, men for tiden spiller jeg nesten bare FIFA 09, og egentlig ser jeg bare frem til FIFA 10. Også gleder jeg meg riktignok til at WiiSports Resort og Excitebots: Trick Racing dukker opp i postkassa, men det er vel det fjerde og femte spillet jeg kjøper i år. Jeg følger mye mindre med på hva som kommer av spill, og interessen er langt ifra den samme som før. Excitebots: Trick Racing kom tydeligvis ut 21. april, men jeg fant ikke ut før nå at det allerede var lansert i statene ...
Jo, også ser jeg litt frem til Tekken 6.
Til forskjell fra, nesten alle her, spiller jeg mere og mere, og da på PC.
Etter at jeg fikk to skjermer og kan ha noe dill gående på skjermen ved siden av mens jeg runker internett så har det bare gått oppover. I sommer har jeg sikkert spilt minst ti timer dagen. Konsoller rører jeg ikke lenger, ikke bare fordi jeg synes det er teit med et lukket system, men også fordi jeg får alt på PC. Jeg klarer meg dog helt fint uten spill, men siden de jeg bor med er så fordømt kjedelige mennesker og at jeg ikke har hatt så veldig mye lurt å farte med de siste tre årene så tilbringes mesteparten av dagen på promperommet.
Men ja, spillene har ikke forandret seg så mye, liker mest online-spill der jeg kan spille mot andre. Singleplayer og dum AI er ikke helt det samme det var, og å mestre noe som er helt designet gir ikke helt den samme følelsen som det gjorde før (som din gemene bosskamp). Evt. Spiller jeg Coop-spill, som er noe mer behagelig, for tiden går det i Titan Quest.
Eller så ser jeg frem til Dragon Age, for jeg elsker virkelig å knekke RPG systemer, bare litt kjedelig at Bioware sine er generelt veldig MEH. Men får håpe at det blir noe mer "hardcore" denne gangen. Men må innrømme at jeg ikke følger like mye med på hva som kommer ut lenger, og hypen har dødd litt, men det er vel alderen som har gjort meg kynisk og kjekk.
Så vet dere det.
Etter at jeg fikk to skjermer og kan ha noe dill gående på skjermen ved siden av mens jeg runker internett så har det bare gått oppover. I sommer har jeg sikkert spilt minst ti timer dagen. Konsoller rører jeg ikke lenger, ikke bare fordi jeg synes det er teit med et lukket system, men også fordi jeg får alt på PC. Jeg klarer meg dog helt fint uten spill, men siden de jeg bor med er så fordømt kjedelige mennesker og at jeg ikke har hatt så veldig mye lurt å farte med de siste tre årene så tilbringes mesteparten av dagen på promperommet.
Men ja, spillene har ikke forandret seg så mye, liker mest online-spill der jeg kan spille mot andre. Singleplayer og dum AI er ikke helt det samme det var, og å mestre noe som er helt designet gir ikke helt den samme følelsen som det gjorde før (som din gemene bosskamp). Evt. Spiller jeg Coop-spill, som er noe mer behagelig, for tiden går det i Titan Quest.
Eller så ser jeg frem til Dragon Age, for jeg elsker virkelig å knekke RPG systemer, bare litt kjedelig at Bioware sine er generelt veldig MEH. Men får håpe at det blir noe mer "hardcore" denne gangen. Men må innrømme at jeg ikke følger like mye med på hva som kommer ut lenger, og hypen har dødd litt, men det er vel alderen som har gjort meg kynisk og kjekk.
Så vet dere det.
D
Har jeg et poeng når jeg sier at tilgjengelighet ødelegger noe av gleden å spille?
Burde vi ikke mye heller engasjere oss i hvordan å skape spillbare omstendigheter i stedet for å la dopamingevinsten av å logge på forum, facebook og wow ødelegge den gledelige gevinsten av spilling som vi en gang kjente. Vi er kanskje mer spillegale i den forstand men jeg ønsker heller å være spilleglad. Gjentatte ganger har jeg klart å gjenskape magisk tilfredstillende spillopplevelser, ti ganger bedre enn orgasme og kompe, ved å drive litt erkjennelsesgymnastikk og måtehold.
Burde vi ikke mye heller engasjere oss i hvordan å skape spillbare omstendigheter i stedet for å la dopamingevinsten av å logge på forum, facebook og wow ødelegge den gledelige gevinsten av spilling som vi en gang kjente. Vi er kanskje mer spillegale i den forstand men jeg ønsker heller å være spilleglad. Gjentatte ganger har jeg klart å gjenskape magisk tilfredstillende spillopplevelser, ti ganger bedre enn orgasme og kompe, ved å drive litt erkjennelsesgymnastikk og måtehold.
Men jeg vinner fordi jeg ikke eide en eneste konsoll (kun PC) før 2003. Hvis ikke det er hva man kan kalle unormal aksellerasjon av nevrotisk plastbokssyndrom så vet jeg ikke hva som kvalifiserer.
Også: +1 til torulv, som har rett, og samme argument gjelder også, f.eks., det å sette seg ned for å lytte til en plate, samt å lese ei bok eller se en film. Jeg tror vi er på vei mot et samfunn hvor det viktigste momentet for ethvert foretak er hvorvidt det er 'moro', mao. i betydningen 'umiddelbart tilfredsstillende', og det er i så fall ingen uproblematisk utvikling. Etter min erfaring er stoff som er mindre 'ferdigtygd' og effektivisert ofte mer stimulerende. Det er vel en av grunnene til at spillutvikling framstår som en mer heldig aktivitet enn (utelukkende) konsum, for eksempel.
Også: +1 til torulv, som har rett, og samme argument gjelder også, f.eks., det å sette seg ned for å lytte til en plate, samt å lese ei bok eller se en film. Jeg tror vi er på vei mot et samfunn hvor det viktigste momentet for ethvert foretak er hvorvidt det er 'moro', mao. i betydningen 'umiddelbart tilfredsstillende', og det er i så fall ingen uproblematisk utvikling. Etter min erfaring er stoff som er mindre 'ferdigtygd' og effektivisert ofte mer stimulerende. Det er vel en av grunnene til at spillutvikling framstår som en mer heldig aktivitet enn (utelukkende) konsum, for eksempel.
Jeg har: Game and Watch donkey kong og oil panic. NES, SEGA MASTER SYSTEM, SNES, N64, en ødelagt Playstation 2 og en fungerende Rosa ps2, Gamecube, DS og en blå ds til (takk erlend) og en ds lite og wii.. Har også to datapeser. ingen av de rocker mengder med bæsj men penisen er ganske lang.
Spiller mest ds for tiden. altfor mye faktisk. Har funnet tilbake til tetris og har ennå ikke klart en million poeng i marathon endless mode, men nærmer meg.
Spiller også litt FFtactics på ds og litt Shin Megami Tensei på ds. holder også på med phoenix wright 2... igjen..
jeg spiller egentlig altfor jævla mye i forhold til at jeg har dame og unge. faen ass.
Spiller mest ds for tiden. altfor mye faktisk. Har funnet tilbake til tetris og har ennå ikke klart en million poeng i marathon endless mode, men nærmer meg.
Spiller også litt FFtactics på ds og litt Shin Megami Tensei på ds. holder også på med phoenix wright 2... igjen..
jeg spiller egentlig altfor jævla mye i forhold til at jeg har dame og unge. faen ass.
Eier en Wii, DS, og PS3. PS3-en blir mest brukt (mye takket være PS2-bakoverkompatabilitet). DS-en blir dessverre ikke brukt så mye, siden jeg sjelden bruker den på jobb, og jeg har heller ikke mye reisetid. Hjemme vil jeg helst bruke TV-oppsettet mitt.
Jeg liker å spille, men som så mange andre avsetter jeg mindre tid til det nå enn før. Eller gjør jeg egentlig det? For jeg har også blitt mer krevende med åra, og har problemer med å bli motivert med mindre det er et spill jeg virkelig elsker. Men det har skjedd et par ganger i år og, med Persona 4, Resident Evil 4 (i reprise), Dead Space, og nå sist Batman: Arkham Asylum. Men det er tre nyere spill på åtte måneder.
Mine sjangre er JRPG og tredjepersons skyte/adventurespill. Men det må være et lineært spill eller ha fokuserte sidequests, helst slike du kan hake av i en journal ala Oblivion. Sandkassespill som GTA og Mercs liker jeg ikke overhode. World of Warcraft vil jeg ikke engang prøve. Jeg vil ha et mål, få en endingvideo, og kunne sette spillet fra meg i hylla. Går sjelden inn for å få trophies i spill.
Jeg ligger unna ekstra vanskelige spill, og selv om jeg elsker Castlevania skippet jeg Ecclesia fordi jeg hørte rapporter om at det var veldig vanskelig. Er ikke så hardcore som Yeti som alltid starter på minimum Hard, jeg spiller for avslapningens skyld, og for å holde hjernen opptatt fra tungsinn.
Gleder meg mest til Uncharted 2, Brütal Legend, og Darksiders: Wrath of War!
Jeg liker å spille, men som så mange andre avsetter jeg mindre tid til det nå enn før. Eller gjør jeg egentlig det? For jeg har også blitt mer krevende med åra, og har problemer med å bli motivert med mindre det er et spill jeg virkelig elsker. Men det har skjedd et par ganger i år og, med Persona 4, Resident Evil 4 (i reprise), Dead Space, og nå sist Batman: Arkham Asylum. Men det er tre nyere spill på åtte måneder.
Mine sjangre er JRPG og tredjepersons skyte/adventurespill. Men det må være et lineært spill eller ha fokuserte sidequests, helst slike du kan hake av i en journal ala Oblivion. Sandkassespill som GTA og Mercs liker jeg ikke overhode. World of Warcraft vil jeg ikke engang prøve. Jeg vil ha et mål, få en endingvideo, og kunne sette spillet fra meg i hylla. Går sjelden inn for å få trophies i spill.
Jeg ligger unna ekstra vanskelige spill, og selv om jeg elsker Castlevania skippet jeg Ecclesia fordi jeg hørte rapporter om at det var veldig vanskelig. Er ikke så hardcore som Yeti som alltid starter på minimum Hard, jeg spiller for avslapningens skyld, og for å holde hjernen opptatt fra tungsinn.
Gleder meg mest til Uncharted 2, Brütal Legend, og Darksiders: Wrath of War!
