Som dere alle sikkert vet (og for dere som ikke vet, get with the program) har jeg kjøpt meg PS3. Jeg har lastet ned bøtter og spann med demoer og slikt for å virkelig orientere meg i spillbiblioteket, og er egentlig ganske fornøyd til nå. Mange forutanelser er bekreftet, men særlig én er blitt kraftig motbevist.
Hva er det som er gærent med MGS4, egentlig? Demoen jeg spilte i går så ut til å ha alt: Maksimalistisk stealth-gameplay, en fet og velrealisert setting uten overtydelige sømmer, bite-sized gameplay (hvert område er forholdsvis avgrenset, hvilket betyr at man lett får oversikt), nervepirrende stealth, forholdsvis velfungerende gunplay, flott animasjon og den gamle, sære og omstendelige MGS-realismen som flyr rett i fjeset på den gale sci-fi-fortellingen som likevel klarer å sjarmere meg fordi Hideo er så schizo. Hva er dealen med at mannen er så innmari konfliktkritisk og likevel er en helt gæren militærfetishist? Jeg syntes for eksempel måten Snake fikler med pistolen han får av Mk. II er full av kjærlighet. Det samme går for Snaker'n sjæl: Han beveger seg skikkelig pussig, men samtidig så tror jeg liksom på at dette maskuline våpenberget er *helt* musestille når han beveger seg.
Det er mange som klager over at MGS4 er Mr. Immersion Breaker 2000 fordi du blir sendt til CODEC-en og videosekvenser absolutt hele tida, men jeg har ikke følt meg så midt inni en opplevelse på veldig lenge som da jeg spilte her om dagen. Det at jeg ikke helt vet hva soldatene rundt meg driver med slik at jeg blir pent nødt til å ligge og følge med på dem, og mengden med read-outs om Snakes stress, status på kamuflasjen og så videre gir meg så mye å følge med på og holde styr på at jeg liksom taper meg selv litt. Det synes jeg er fett. Alt jeg kan holde styr på mens jeg spiller er Snakes tilstand, omgivelsene mine, hva fiendene mine driver med samt passe på å grynte til mennesket som sannsynligvis sitter i stua sammen med meg.
Såh. Fortell meg hvorfor MGS4 blir ræva etterhvert. Tror jeg at spillet er noe helt annet enn det faktisk er, eller er jeg så heldig/uheldig at MGS4 bare treffer midt i blinken? Åh, og ingen spoilere, forresten.
Hva er det som er gærent med MGS4, egentlig? Demoen jeg spilte i går så ut til å ha alt: Maksimalistisk stealth-gameplay, en fet og velrealisert setting uten overtydelige sømmer, bite-sized gameplay (hvert område er forholdsvis avgrenset, hvilket betyr at man lett får oversikt), nervepirrende stealth, forholdsvis velfungerende gunplay, flott animasjon og den gamle, sære og omstendelige MGS-realismen som flyr rett i fjeset på den gale sci-fi-fortellingen som likevel klarer å sjarmere meg fordi Hideo er så schizo. Hva er dealen med at mannen er så innmari konfliktkritisk og likevel er en helt gæren militærfetishist? Jeg syntes for eksempel måten Snake fikler med pistolen han får av Mk. II er full av kjærlighet. Det samme går for Snaker'n sjæl: Han beveger seg skikkelig pussig, men samtidig så tror jeg liksom på at dette maskuline våpenberget er *helt* musestille når han beveger seg.
Det er mange som klager over at MGS4 er Mr. Immersion Breaker 2000 fordi du blir sendt til CODEC-en og videosekvenser absolutt hele tida, men jeg har ikke følt meg så midt inni en opplevelse på veldig lenge som da jeg spilte her om dagen. Det at jeg ikke helt vet hva soldatene rundt meg driver med slik at jeg blir pent nødt til å ligge og følge med på dem, og mengden med read-outs om Snakes stress, status på kamuflasjen og så videre gir meg så mye å følge med på og holde styr på at jeg liksom taper meg selv litt. Det synes jeg er fett. Alt jeg kan holde styr på mens jeg spiller er Snakes tilstand, omgivelsene mine, hva fiendene mine driver med samt passe på å grynte til mennesket som sannsynligvis sitter i stua sammen med meg.
Såh. Fortell meg hvorfor MGS4 blir ræva etterhvert. Tror jeg at spillet er noe helt annet enn det faktisk er, eller er jeg så heldig/uheldig at MGS4 bare treffer midt i blinken? Åh, og ingen spoilere, forresten.