Internat Norwegen
- Trådstarter Agradula
- Startdato
Dæm. Detta går fort til hælvete hvis ikke vi får sugd tak i noen skyldige snart! Så det var mafian som tok ut Ganon? Han mente at de som gjemmer seg og holder kjeft er de vi bør titte nærmere på. Og han har et poeng, det er en god strategi for kjeltringane å prøve å gjøre seg ubemerka i begynnelsen. Så hvem er de der som har stikki seg vekk i krokene og gjemmer seg bak de andre? Reis dere så vi kan se dere!
Ganon pekte også spesielt på Cycerin før han blei drept. Men jeg trur det blir litt for åpenbart at det er han. Men likevel, trur de fleste skyldige er blant de som ikke tør å heve stemmen her. Skylden tynger. Men hvem av dem er det?
Ganon pekte også spesielt på Cycerin før han blei drept. Men jeg trur det blir litt for åpenbart at det er han. Men likevel, trur de fleste skyldige er blant de som ikke tør å heve stemmen her. Skylden tynger. Men hvem av dem er det?
*Jeg åpner Moleskinen, og skrur korken av Kaweco Sport-en. Fra iPod-docken snurrer Smashing Pumpkins - Mayonaise.*
"12. august 2013.
Dette er første gang jeg skriver i memoarene mine på over to måneder, sist var da Thinaran hadde den der meltdownen i gymtimen.
Ganon og Martin har blitt drept i natt. Hva faen fitte er det som skjer?! Alt av mobiler har blitt inndratt. Vi er avskjermet fra omverdenen. Den eneste som kan redde oss er fåkkings Sheriffen.
Jeg skulle aldri ha takket ja til å starte på jævla Internat Norwegen.
Jeg skulle ønske jeg hadde en tidsmaskin. Jeg hadde reist tilbake til den dagen opptaksbrevet kom i postkassen. I stedet for å rive det opp med entusiasme hadde jeg kastet det i peisen, med samme entusiasme. Ting er fullstendig fubar her nå. Ingen stoler på hverandre, Sheriffen spankulerer rundt og ugleser på alt og alle. Det er faen så utrivelig her.
Vel det har jo alltid vært utrivelig, men nå snakker vi u-t-r-i-v-e-l-i-g.
Det eneste vi kan gjøre er å basically gå rundt og vente på at en eller annen syk faen tar oss av dage."
*Ny sang. Eels - Not Ready Yet. Utenfor vinduet mitt uler vinden, og regndråper store som klinkekuler plasker mot glasset.*
"Kanskje å bli kverka i ung alder ikke hadde vært så ille?
Jeg mener, da får jeg iallfall ikke sjansen til å skuffe foreldrene mine mer.
Nei! Jeg skal ikke la det ende slik. Jeg kan ikke la det ende slik. Skal siste ledd i McBalls-slekten bare være en av de der som ble kverka på Internat Norwegen? Eller skal han stå opp for seg selv, som en mann?
Skal han være den som løser hele driden?
Jeg kan ikke stole på noen lenger..."
*Jeg holder pennen i ro der jeg lagde punktum så lenge at blekket danner en svær blå runding.*
"12. august 2013.
Dette er første gang jeg skriver i memoarene mine på over to måneder, sist var da Thinaran hadde den der meltdownen i gymtimen.
Ganon og Martin har blitt drept i natt. Hva faen fitte er det som skjer?! Alt av mobiler har blitt inndratt. Vi er avskjermet fra omverdenen. Den eneste som kan redde oss er fåkkings Sheriffen.
Jeg skulle aldri ha takket ja til å starte på jævla Internat Norwegen.
Jeg skulle ønske jeg hadde en tidsmaskin. Jeg hadde reist tilbake til den dagen opptaksbrevet kom i postkassen. I stedet for å rive det opp med entusiasme hadde jeg kastet det i peisen, med samme entusiasme. Ting er fullstendig fubar her nå. Ingen stoler på hverandre, Sheriffen spankulerer rundt og ugleser på alt og alle. Det er faen så utrivelig her.
Vel det har jo alltid vært utrivelig, men nå snakker vi u-t-r-i-v-e-l-i-g.
Det eneste vi kan gjøre er å basically gå rundt og vente på at en eller annen syk faen tar oss av dage."
*Ny sang. Eels - Not Ready Yet. Utenfor vinduet mitt uler vinden, og regndråper store som klinkekuler plasker mot glasset.*
"Kanskje å bli kverka i ung alder ikke hadde vært så ille?
Jeg mener, da får jeg iallfall ikke sjansen til å skuffe foreldrene mine mer.
Nei! Jeg skal ikke la det ende slik. Jeg kan ikke la det ende slik. Skal siste ledd i McBalls-slekten bare være en av de der som ble kverka på Internat Norwegen? Eller skal han stå opp for seg selv, som en mann?
Skal han være den som løser hele driden?
Jeg kan ikke stole på noen lenger..."
*Jeg holder pennen i ro der jeg lagde punktum så lenge at blekket danner en svær blå runding.*
Spankulerer inn i fellesarealet.
"Suup bitches, hørte Martin tok kvelden, ble vel for mye dunkel på'n. Good riddance spør du meg. Disse svina lukter svakhet vet du, og er man ikke ready to ride har man bare seg selv å takke"
"Når det gjelder varene så har jeg ulvene på nakken siden Shinra grein seg til et helvetes stort lass med horse tranqs han aldri fikk gjort opp for. Så nå gåre kun i the bare essentials; Seidel, General Mini Mint, Eventyrblanding og .. Kims Paprika. Ja JEG VET OK, Kims paprika er helt forjævlig, men vi må bare overleve med det. Heldigvis har jeg fortsatt stockpila Hvitløksdip, så vi klarer oss ut uka. Her snakker vi barebones ass, FYFAEN."
"Ellers så er jeg ganske sikker på Thinarans assessment her ang. Martin. Sannheten er at jeg ikke er skyldig, og hadde jeg løpt rundt som en eller annen ... Vigilante, hadde jeg ikke starta så mye bråk på forhånd.
Til disse gærningene som løper rundt om natta sier jeg bare vær klar, jeg ruller 50 Cent – I'm Supposed To Die Tonight og er klar, mufuckaz.
"Suup bitches, hørte Martin tok kvelden, ble vel for mye dunkel på'n. Good riddance spør du meg. Disse svina lukter svakhet vet du, og er man ikke ready to ride har man bare seg selv å takke"
"Når det gjelder varene så har jeg ulvene på nakken siden Shinra grein seg til et helvetes stort lass med horse tranqs han aldri fikk gjort opp for. Så nå gåre kun i the bare essentials; Seidel, General Mini Mint, Eventyrblanding og .. Kims Paprika. Ja JEG VET OK, Kims paprika er helt forjævlig, men vi må bare overleve med det. Heldigvis har jeg fortsatt stockpila Hvitløksdip, så vi klarer oss ut uka. Her snakker vi barebones ass, FYFAEN."
"Ellers så er jeg ganske sikker på Thinarans assessment her ang. Martin. Sannheten er at jeg ikke er skyldig, og hadde jeg løpt rundt som en eller annen ... Vigilante, hadde jeg ikke starta så mye bråk på forhånd.
Til disse gærningene som løper rundt om natta sier jeg bare vær klar, jeg ruller 50 Cent – I'm Supposed To Die Tonight og er klar, mufuckaz.
"Kims Paprika?"
Sheriffen hever et øyebryn og reiser seg målrettet opp av den massive chesterfieldstolen og spankulerer bort til Eivind. Det lille ansiktet blir hvitt av frykt.
Mesterdetektiven har også sine svakheter, og napper til seg potetgullposen. "Den tar jeg. Dippen kan du beholde selv."
Han går tilbake til chesterfielden og gomler i seg potetgull. Resten av forsamlingen ser skrekkslagent på.
Sheriffen hever et øyebryn og reiser seg målrettet opp av den massive chesterfieldstolen og spankulerer bort til Eivind. Det lille ansiktet blir hvitt av frykt.
Mesterdetektiven har også sine svakheter, og napper til seg potetgullposen. "Den tar jeg. Dippen kan du beholde selv."
Han går tilbake til chesterfielden og gomler i seg potetgull. Resten av forsamlingen ser skrekkslagent på.
"SIKKER PÅ AT DET IKKE BARE ER HUE DITT SOM HAR VOKST A, MAXIMUM??" Jeg presser fram en hvesende latter og snur meg rundt for å se om noen andre ler. Demake biter tennene sammen og ser på meg med hat i blikket. Maximum ser ut som om han skal begynne å gråte. Han stryker seg over den blanke skallen. Jeg bestemmer meg for at eneste vei ut av denne situasjonen er å gjenta setningen enda høyere og le litt mer. Sheriffen humrer lydig, som gentlemanen han er, og jeg anser meg som fornøyd.
YOU DIED, YOU DIED, OH OH YOU DIED!
Jeg spenner alle musklene i kroppen, knokene mine blir så hvite at huden virker gjennomsiktig. Jeg hever hånden truende, skjelvende, og kjenner blodet pumpe mot tinningen. Primale følelser holder på å ta over, ingenting så provoserende burde få lov til å eksistere!
Den hånende musikken har chippet bort tålmodigheten min blokk etter blokk. Jeg ser for meg den mentale velstanden min som kuben fra Curiosity, og den er omsvermet av små smilende varseltrekanter med enda mindre hakker.
Jeg puster ut, hva var forskjellen denne gangen fra de 2790 foregående? Jeg prøver å få kontroll på pulsen med dype åndedrag mens jeg analyser kampen. Megaman kampen i I wanna be the boshy har hjemsøkt meg lengre enn jeg kan huske, og jeg er på nippet til å avinstallere hele skiten. Men jeg er selvfølgelig ikke det. Jeg SKAL klare det. Ingen skjønner hvorfor jeg gidder, hvorfor jeg streber dagen lang etter den ene perfekte sekvensen som tar meg videre. Jeg tror det er nettopp det som er drivkraften min. Jeg går på der andre snur. Jeg nøyer meg ikke med å klare noe 99%. Dette er meg, jeg lar handlingene mine definere meg, og da kan jeg ikke la noe overkomme meg.
Jeg setter igang med forsøk 2791 når det banker på døren. Ingenting skal hindre meg i å klare dette så jeg roper "kom inn!" Jeg lever nok bare de sedvanlige 40 sekundene uansett, så de får se meg feile før jeg hører hva de vil.
Jeg registrerer en skygge legge seg over monitoren, jeg kjenner musklene spenne seg klare til å slå inn trynet til den som saboterer dette, men innser raskt at de er høflige nok til å ikke forstyrre noe mer. 33 sekunder har gått. Jeg har overlevd første bullethell segment, slått av strømmen til Elecman, og tatt knekken på Bombman mens jeg samtidig har unngått frisbee knivene til Quickman. Pulsen øker. Neste bulletsegment er et helvete, det er kun et sted hvor man kan unnslippe en sikker død. Jeg posisjonerer meg, men tviler på at det går. Det er pixelperfekt i ordets rette forstand og jeg har sett hva som venter meg etterpå. Jeg overlever.
52 sekunder. Jeg har ikke lagt merke til at det har dukket opp enda en skygge på monitoren. Jeg ser ikke annet enn Skullmans bullethell angrep, og føler at tiden sakker. Pulsen banker som en hammer i brystet, men musikklisten min fikser saken. MC Hammer kommer på med U can`t touch this, og rytmene holder pulsen i sjakk.
77 sekunder. Det finnes ikke noe annet enn Boshy. Jeg er en del av det. Jeg ER Boshy! Skullman har falt og en robo dinosaur står mellom meg og himmelen. Den har ikke sjanse. Munnen min er halvåpen og jeg registrerer ikke sikkelet som forlater munnen. Ei heller skyggen som faller mot hodet mitt i det MC roper ut "HAMMERTIME!"
YOU DIED, YOU DIED, OH OH YOU DIED!
Jeg spenner alle musklene i kroppen, knokene mine blir så hvite at huden virker gjennomsiktig. Jeg hever hånden truende, skjelvende, og kjenner blodet pumpe mot tinningen. Primale følelser holder på å ta over, ingenting så provoserende burde få lov til å eksistere!
Den hånende musikken har chippet bort tålmodigheten min blokk etter blokk. Jeg ser for meg den mentale velstanden min som kuben fra Curiosity, og den er omsvermet av små smilende varseltrekanter med enda mindre hakker.
Jeg puster ut, hva var forskjellen denne gangen fra de 2790 foregående? Jeg prøver å få kontroll på pulsen med dype åndedrag mens jeg analyser kampen. Megaman kampen i I wanna be the boshy har hjemsøkt meg lengre enn jeg kan huske, og jeg er på nippet til å avinstallere hele skiten. Men jeg er selvfølgelig ikke det. Jeg SKAL klare det. Ingen skjønner hvorfor jeg gidder, hvorfor jeg streber dagen lang etter den ene perfekte sekvensen som tar meg videre. Jeg tror det er nettopp det som er drivkraften min. Jeg går på der andre snur. Jeg nøyer meg ikke med å klare noe 99%. Dette er meg, jeg lar handlingene mine definere meg, og da kan jeg ikke la noe overkomme meg.
Jeg setter igang med forsøk 2791 når det banker på døren. Ingenting skal hindre meg i å klare dette så jeg roper "kom inn!" Jeg lever nok bare de sedvanlige 40 sekundene uansett, så de får se meg feile før jeg hører hva de vil.
Jeg registrerer en skygge legge seg over monitoren, jeg kjenner musklene spenne seg klare til å slå inn trynet til den som saboterer dette, men innser raskt at de er høflige nok til å ikke forstyrre noe mer. 33 sekunder har gått. Jeg har overlevd første bullethell segment, slått av strømmen til Elecman, og tatt knekken på Bombman mens jeg samtidig har unngått frisbee knivene til Quickman. Pulsen øker. Neste bulletsegment er et helvete, det er kun et sted hvor man kan unnslippe en sikker død. Jeg posisjonerer meg, men tviler på at det går. Det er pixelperfekt i ordets rette forstand og jeg har sett hva som venter meg etterpå. Jeg overlever.
52 sekunder. Jeg har ikke lagt merke til at det har dukket opp enda en skygge på monitoren. Jeg ser ikke annet enn Skullmans bullethell angrep, og føler at tiden sakker. Pulsen banker som en hammer i brystet, men musikklisten min fikser saken. MC Hammer kommer på med U can`t touch this, og rytmene holder pulsen i sjakk.
77 sekunder. Det finnes ikke noe annet enn Boshy. Jeg er en del av det. Jeg ER Boshy! Skullman har falt og en robo dinosaur står mellom meg og himmelen. Den har ikke sjanse. Munnen min er halvåpen og jeg registrerer ikke sikkelet som forlater munnen. Ei heller skyggen som faller mot hodet mitt i det MC roper ut "HAMMERTIME!"
YOU DIED, YOU DIED, OH OH YOU DIED!
Ehhhmm, jeg har seriøst ikke peiling på hvem som kan være mafia. 
Eivind er altfor aggro og selvsikker til å kunne være det imo. Med mindre det er akkurat det han vil vi skal tenke.
Å kverke SirkusMartin kan virke som et ploy for å få oss til å mistenke han, som noen nevnte her. Men Ganon? Han bare veggteksta masse shiz så langt jeg kunne se - totalt random å drepe han.
Er ikke helt keen på å stemme på Sofie, Maximum. Til det er poastene hennes for morsomme.
Eivind er altfor aggro og selvsikker til å kunne være det imo. Med mindre det er akkurat det han vil vi skal tenke.
Å kverke SirkusMartin kan virke som et ploy for å få oss til å mistenke han, som noen nevnte her. Men Ganon? Han bare veggteksta masse shiz så langt jeg kunne se - totalt random å drepe han.
Er ikke helt keen på å stemme på Sofie, Maximum. Til det er poastene hennes for morsomme.
Det er vanskelig å åpne kjeften uten å selv bli mistenkt, men vi er nødt til å stemme på noen ... Mitt resonnement blir da slik: Eivind og SirkusMartin var tydeligvis ikke på samme team. Og SirkusMartin var ikke mafia (jeg antar at vi ville fått beskjed om så var tilfelle?). Min nominasjon blir dermed Eivind, samme som igår før Shinra hengte Kick me-skiltet rundt sin egen hals.
Føler meg trygg på at Martin var uskyldig. Jeg veit jo at jeg er uskyldig sjøl, og Martin backa meg ganske kjapt da Eivind begynte å bli aggro mot meg. Martin hadde ikke gjort det om han var kjeltringen her. Så hvis Martin var uskyldig så tyder gårsdagens meningsutveksling helt klart på at Eivind ikke er det. Så da stemmer jeg for at Eivind må stå til ansvar for denne faenskapen.
Ja, logisk nok at Martin hadde aggroa mot meg siden han var uskyldig og derfor kunne vite at jeg var NOE SOM HELST. Det der lukter det bare Martintankegang av. Men jeg liker at folk tror at jeg er så ballsy at jeg skaper faen med alt og alle samtidig som jeg sniker meg rundt på natta og tar livet av folk.
Så ps, du som går rundt og slakter folk på natta her, Terje er next.
Så ps, du som går rundt og slakter folk på natta her, Terje er next.
