[PC] iRacing aka. kak kjører racerbil og ingen bryr seg

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
#41
Vel, da har det faktisk gått 12 uker. Sesong 2 er offisielt over. Hvordan gikk det med meg da? Vel, som fryktet ble det noe amputert med ferie, sommer osv. så jeg fikk ikke kjørt minstekravet på åtte løp i noen av seriene. :( Egentlig mest synd at jeg ikke klarte det i National, da jeg ikke lå så verst an der. Men men. Det betyr ingen diplomer denne gang, men har fortsatt kjørt litt.

To løp til rakk jeg i National, og det første gikk på Martinsville Speedway.



Første løpet. Starten går:


Ugh. Starter i indre bane og tar det litt rolig i første svingen. Tydeligvis mye roligere enn bilen bak meg hadde tenkt.

Nytt forsøk, og denne gangen går det bedre:


Starter på 3. og ender på 4. Helt greit fornøyd med det.


Kjører et løp til i National, på USA International Speedway. Ikke spesielt nevneverdig.


Så til det egentlig satsningsområdet, som er GT Challenge Series. Rakk to løp her også. Mid-Ohio var først ut:



En bane jeg ikke kjente fra før, og jeg sleit ganske mye med å få skikkelig flyt på den. Mange tekniske svinger som krever hårfin gasskontroll. Kjørte bare ett løp, og endte på en mindre interessant 8.-plass. Her er et lite utdrag:


Mje mje. Så går det flere uker før jeg kjører mer. Nærmere bestemt nå den siste uka. Aller siste runde går på Spa, så det vil være for ille å ikke kjøre det løpet.



Spa var en av de første banene jeg kjørte denne bilen på, i første runde av Grand-Am. Begge de løpene jeg kjørte endte mindre vellykket, men jeg vet jo at dette er en bane jeg bør kunne prestere på.

Første løpet, og vi går inn helt i starten av runde to:


:penga:

Må slippe hele feltet forbi før jeg tør kjøre videre. Ender på 7.

Løp #2 så har jeg kontakt med en annen bil i første svingen, og må i depoet. Taper ca. ett minutt, men starter raskt opphentinga. Så noen runder uti tar jeg igjen en langsom Ford GT som mer eller mindre bare triller gjennom Eau Rouge. Jeg kommer for raskt. Jeg kan ikke bremse så seint. Jeg... kjører inn i han. Raeg-quitter før jeg rekker å lagre replayen.

Løp #3 da, og nå blir det endelig uttelling. Det er riktignok ikke topp-splitten, men det ser ut til at hvertfall de 5-6 raskeste i løpet holder jevnt nivå. Jeg er raskt oppe på 4. og etter en frekk forbikjøring på toppen av Eau Rouge, starter en intens kamp om 2.-plassen. Hele resten av løpet kriger jeg, en finne ved navn Olli i hvit bil #10 og franskmannen Mathieu i blå/sort bil #14, og det er lett et av de mest underholdende løpene jeg har kjørt, hvertfall med denne bilen. Det holder på å bli unødvendig dramatisk på slutten da vi tar igjen en bil med en runde som slett ikke er interessert i å slippe oss forbi, men det holder helt inn.

Her er en dårlig redigert oppsummering:


Da jeg kjørte Grand-Am på samme banen i mai, var de beste rundetidene mine fra de to løpene henholdsvis 2:26.152 og 2:26.760. I dette løpet hadde jeg en gjennomsnittstid på 2:23.842, og en raskeste runde på 2:22.711. De beste kjører 2:20 (2:17 under kvalifisering), så det er fortsatt mer å gå på, men positivt å se at det har vært fremgang.


Sammenlagt... er det ikke så veldig interessant, mtp. at jeg ikke har kjørt de nødvendige åtte løpene. Men vi tar det likevel:

NASCAR iRacing National Series (5/8 løp)



Det gir et snitt på ca. 50 poeng per løp. Om jeg plusser på 150 for de tre løpene jeg mangler, så lukter jeg på topp 10. Ja ja.


GT Challenge Series (6/8 løp)



73.-plasser er ikke noe man feirer.

Grand-Am kjørte jeg bare to løp av, så det gidder jeg ikke ta med.


Så da ble dette litt som fryktet mer enn trenings-sesong enn noe annet. Ikke noe galt i det, og jeg satser på å komme sterkere tilbake neste sesong. Fra i morgen av er det Week 13, som vil si masse randum lulz. Alle detaljene er ikke klare enda, så det får vi ta etterhvert. Det som derimot er klart, er release notes for patchen som kommer i morgen. Innholdsmessig er det to ting som er verdt å nevne:

1) Circuit Gilles Villeneuve aka. Canadas offisielle F1-bane.

2) Lotus 49. Aw yeah. Etter et år med forsinkelser (eller mer?) så blir den omsider lansert. Ettersigende er det trøbbel med dekkfysikken som har holdt den igjen. For de uinnvidde er Lotus 49 en F1-bil fra 1967, og et fint pek tilbake til det som satte Papyrus på kartet (Grand Prix Legends). Det som er spesielt med F1-biler fra midten av 60-tallet, er at mens de få år tidligere hadde ca. 200hk, hadde de økt motorstørrelsene slik at motoreffekten var doblet. På en tid der teorien bak aerodynamikken for en racerbil var minst mulig luftmotstand = mer fart, samt at dekkene var de samme som på personbiler. Allerede i 1968 begynte de første bilene med vinger (for å gi økt marktrykk) å komme på banen. Regner med denne blir brutalt vanskelig å kjøre, men også brutalt underholdende.

Jeg har ingen problemer med å mene at det er en av de peneste F1-bilene noensinne:




Ellers er det en haug tekniske småjusteringer, bla. innføres sånn smått værforandringer! Det er i første omgang bare snakk om temperatur/luftfuktighet og skyer (ikke noe regn), men det er et skritt i riktig retning. Og ikke minst "All cones at all tracks are now collidable." :yoshi:

Neste sesong da? Vi får se. Det blir tydeligvis en del endringer i seriene (ser ut som hele GT Challenge forsvinner, og at Grand-Am blir den eneste McLaren-serien), men ingenting er spikret før slutten av uka.
 
Sist redigert:

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
#43
Takk til Nabbe for å tipse om at Kjempebomba har laget en greie:

iRacing Quick look.

Litt teit av dem å teste under Week 13, men men.
 

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
#44
Oppdatering før tia? Ja, fordi jeg får ikke gjort noe neste uke uansett. Jeg nevnte tidligere at det ikke ble noen diplomer etter sesong to, men se hva jeg fant:



Heh. Ikke at det betyr en dritt siden regionene er inndelt så rart, men jeg bidro hvertfall til noen poeng (ikke så mange). Gidder nok ikke ramme inn den der.

Så i denne sesongen så har GT Challenge Series jeg kjørte en del sist bare fordufta. Det er forsåvidt greit, for det var liksom tre serier med GT-biler (GCS, Grand-Am og Prototype & GT), hvilket gjorde at folk ble spredt utover seriene, uten at det var nok folk til å sørge for fulle løp til enhver tid. En annen faktor var at McLaren MP4 og Ford GT i samme løp men forskjellig klasse var en dårlig match, da de er såpass jevne på rundetidene. Grand-Am har blitt justert litt for å utligne overgangen fra GCS, slik at de fleste løpene nå er 45 minutter i stedet for 50. Da blir det videre satsning på Grand-Am for min del. Fortsatt McLaren MP4. Mulig jeg tester ut Daytona Prototypen etterhvert.

Oppsettet for sesong 3 ser slik ut:



Første løp på Watkins Glen med både støvel og sjikane. Har ikke kjørt med den sjikanen før, så det blir noe å bryne seg på. Jeg har forøvrig rykket ned fra 3. til 4.-divisjon etter den svake forrige sesongen. Helt greit egentlig.



Resten av banen er det ikke lenge siden jeg kjørte på, så føler jeg har grei kontroll. Første løpet starter greit. Jeg blir liggende i en gruppe et stykke bak i feltet, men så...



Ugh. Treffer ikke så voldsomt hardt, men styringa er fucked nok til at jeg ikke kan se for meg å kjøre over en halvtime til med det. Må i depoet noen minutter, og bare halter inn langt bak i feltet. Meh.

Nytt forsøk. Funker mye bedre nå. Etter ca. 1/3 av løpet ligger jeg på en meget akseptabel fjerdeplass. Det er riktignok ca. 7 sekunder opp til neste, og den luka virker veldig stabil. Får bare prøve å holde tempoet og håpe på at noen av de lengre fremme driter seg ut. Bakover har jeg en luke på ca. 13 sekunder.

Når man kommer et stykke ut i løpet, blir man nødvendigvis tatt igjen med en runde av DP-ene (vil ha meg frabedt noe shady vitsing her). Det har så langt gått udramatisk for seg men så:


HNNGH. Fester blikket litt for lenge i speilet for å se om han har tenkt å foreta seg noe dramatisk, og får et hjul på gresset under nedbremsing. Kommer meg avgårde igjen, men de 13 sekundene jeg hadde å gå på bakover har plutselig blitt under 2. Jeg blir presset hardt, men jeg vil ikke miste plasseringen. Jeg er i raeg-mode etter å ha bajsa så unødvendig. Jeg kjører alt jeg tør. Setter ny beste rundetid to runder på rappen. Jeg klarer å holde han bak meg. Får en liten luke. Det er bare et par runder igjen...


IKKE NÅ IGJEN! Heldigvis er det mindre alvorlig enn i det første løpet, men jeg merker bilen er litt nervøs. Det er ingen tvil om at han som kommer bak er raskere enn meg nå, men jeg kjører defensivt og sikrer det. Hadde det skjedd tidligere i løpet hadde jeg nok bare sluppet han forbi. Men hei; 4.-plass!

Etter noen flere treningsrunder begynner jeg å få bedre tek på sjikanen, og stabilt bedre rundetider. Får kjøre et løp til da. Det går fint i nøyaktig én runde:


Yes yes. Bilen på andreplass driter seg ut, og drama følger. Av reprisen kan man se at jeg gjør en liten bevegelse mot venstre rett før det smeller, så jeg må nok ta på meg mye av skylden der.

Da sier jeg meg ferdig med Watkins Glen for denne gang. 64 poeng for 4.-plassen får være godkjent start på sesongen. Gidder ikke poste sammendraget siden det uansett kommer til å forandre seg før runden er over på mandag.



Og ellers da?



Aw yeah. Ganske mye å velge mellom nå, men det er to ting jeg kommer til å fokusere på. Mest av alt på det som regnes som standard NASCAR for klasse C:



TRUCKS! Blir ikke mer blodharry redneck enn dette. Skal også være en veldig populær serie. Et lite problem med National-serien jeg kjørte sist var at det var relativt svak deltakelse, og bare noen få klokkeslett i døgnet man kunne regne med å få kjørt løp på.

Serien ser sånn ut:




Første løpet går på Pocono, og det er en litt artig sak:



Tre svinger! Hvordan skal man klare å holde styr på alt dette her!?!?! De er også veldig forskjellige fra hverandre, der sving 1 er langsom, men kraftig dosert. Sving 2 kan tas bare med å løfte gassen litt, mens sving 3 er nesten like skarp som 1, bare helt flat og derfor også veldig langsom.

Etter en del trening klarer jeg å komme meg ned på 0.58-runder, og det er greit nok til at jeg tør teste et løp (de aller raskeste kjører 0.57)

Men det er mer. En ting som er nytt i klasse C fra det jeg har kjørt tidligere er cautions, eller full course yellow om vi skal være fin på det. Det vil si at om det oppstår noe drama på banen, så samles hele feltet bak safety car, også restartes det. Akkurat som i virkeligheten altså. Det er et helt nytt taktisk element, spesielt i lengre løp, og det er masse finurlige regler inni bildet, sånn at folk som ligger en runde bak kan få lov til å hente seg inn igjen osv. Man slipper også å gamble om man ser noe drama skje lenger frem på banen som man må i de lavere seriene, da man ville tapt posisjoner eller bli torpedert bakfra om man bremser for mye. Her er det bare å ta det helt med ro med en gang man får gulflagget.

Jaja. Til start i første løp. Det går ganske greit i noen runder.


Så da vinkes gulflagget og hele feltet samles til omstart. Det går fint i en hel runde:


Unngår såvidt dramatikken. Toucher veggen, men ikke nok til at det skader bilen eller teller som incident.

Ny omstart, og etter noen runder holder jeg fortsatt greit koken.


Mer drama, men siden begge forsvinner inn i depotet, så utgjør de ingen fare for andre, og derfor heller ikke gulflagg. To gratisplasser oppover i feltet! Helt oppe på 5.-plass, faktisk. Med to runder igjen av løpet er det en som gjør sitt move:


Klarer nesten å svare i siste svingen, men det holder ikke. 6.-plass er uansett godkjent i mitt første løp med helt ny bil. (for all del ikke i topp-splitten, men men)

Såpass greit at jeg tenker jeg kan kjøre et løp til. Ja. Det tenkte jeg:


Jadda. Første svingen blir jeg karnøfla bakfra.



Meeeh. Optional repairs er forøvrig ikke så veldig optional, siden det å droppe dem betyr at selv om bilen ikke kommer til å bryte sammen, så kan styringa fortsatt være fucked. Nesten ferdig med stoppet, også..



Heh. Sjekker reprisen etter løpet, og ja:


De kom seg ikke gjennom første svingen på omstarten heller, nei.Jaja, da får jeg i det minste være med på neste omstart.


...

:penga:

Det der er bare 100% min feil. Ja, det er førstesvingen. Vi har vel holdt på i et kvarter nå, og det eneste som har skjedd er tre mislykkede forsøk på førstesvingen.

Så da... er det bare å smøre seg med tålmodighet for neste omstart. Nå kan det vel ikke gå galt i det minste?



..er det mulig? Er det min feil? Tja? Litt? Kanskje? Jeg kunne holdt en litt klarere yttersving. Men uansett klarer jeg holde bilen under kontroll, så vi slipper gulflagg. Det holder... i noen runder


Jaja, så da avsluttes løpet under gulflagg. Av 20 runder ble vel 3,5 faktisk kjørt. En katastrofe hele greia. Jaggu glad det første løpet gikk så bla, ellers hadde jeg blitt en smule demotivert.

Det er mer da, fordi Trucks kjøres faktisk i to serier. En open (man kan tukle med oppsettet på bilen) med relativt lange løp, og en fixed (alle kjører med samme oppsett) hvor løpene er korte. Det er nok mer seriøse folk i open-serien, men de løpene jeg kjørte var i fixed, rett og slett fordi jeg hadde begrenset med tid. Satser på å kjøre open primært når jeg er tilbake etter pausen.


Jeg nevnte at det var to ting i klasse C jeg skulle fokusere på? Ja, for nå kan jeg faktisk kjøre i den offisielle NASCAR Sprint Cup-serien. Den følger de ekte løpene gjennom hele året, og kjøres i full lengde. Definitivt ikke klar for det før jeg har gjort relativt mye forberedelser, men satser på å få gjennomført hvertfall ett løp før 12 uker har gått. Må bare bli venn med bilen først og fremst. Har såvidt testa, og nesten 1000hk i en bil som ellers er like teknisk avansert som en Volvo 240 er.. en håndfull. Men det går seg nok til.


Og enda litt mer da; de som virkelig er observant ser at jeg kjører med reklame for henholdsvis Fanatec og Main Performance PC på bilene. Det er rett og slett pga. noe konkurranse der man er med i trekninga av noen fede premier om man kjører minst 10 offisielle løp med reklame på bilen. Samme greia som jeg kjørte med DSD på Mazdaen, uten å vinne noe som helst. Jeg vinner sikkert ikke noe nå heller, men det er ikke mer sell-out enn at jeg overlever.
 
Sist redigert:
#45
Hadde tenkt å fiste innlegget, men ser at alle tubbene (unntatt den første) du har lagt til er private.
 

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
#46
...
....



FFFF.

Det var ganske sent altså!

Edit: Fiksa.
 

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
#47
To nye uker gått, hvorav en hel på festival/fylla + en festivalghelg rett etterpå. Rakk såvidt å få klemt inn et par løp på Road America i Grand-Am før runde to var over:



Ikke kjørt den banen på årevis, så det kunne like greit vært en helt ukjent for meg. Første løpet starter sånn her:


Meeeh. 100% min feil at jeg havner på gresset, selv om jeg blir distrahert av den mongotreige DP-en. Har uansett havna på gresset der mange ganger under trening, men aldri hatt problem med å hente meg inn. Men da har det heller ikke vært en bil foran meg som har gjort samme tabben. Bruker en evighet på å få fiksa bilen, og halter inn til en 14.-plass.

Nytt forsøk. Ligger et stykke bak i feltet, men det funker forsåvidt. Men så blir jeg tatt igjen med en runde av en DP:


Gnøh. Feilberegner farten hans, og havner side om side. Velger å ofre meg i stedet for å skape enda mer drama. Bilen er fubar, og jeg bare raeg-quitter.

Så da ble 14.-plassen fra det første løpet gjeldende. Relativt høy SoF, så fikk 29 poeng for den. Jippi! (nei, det er ikke bra)



Neste løp gikk på Kansas Speedway:



Enda en oval hvor det er lagt inn noen høyresvinger. Kan ikke si jeg er fan av disse banene, men Grand-Am kjører her IRL, så kan ikke klage på at den er med i serien heller. Fikk uansett dårlig tid her også, men bare å la det stå til osv.


FFF. Har generelt hatt litt problemer med at jeg låser opp bremsene mye oftere enn før etter den siste patchen. Det hjelper heller ikke at de monga til noe greier i en patch sånn at bremselysene på akkurat denne bilen ikke var synlige (er fiksa nå da). Det er uansett 100% min skyld. Ender opp på en mindre interessant 8.-plass.

Rekker å kjøre ett løp til. Ikke helt prime-time, og jeg havner i en split med bunnslammet. Som jeg faktisk tror er min første pole med denne bilen. Holder ikke ledelsen mer enn halvannen runde, men men:


Føreren som tok ledelsen driter seg ut etterhvert, og jeg ligger lenge på en meget komfortabel andreplass. Men så etter ca. halvkjørt løp:


Ugh. Husker enda at jeg rett og slett begynte å tenke på noe helt annet, og mista fokus. Den svingen der er litt tricky, og krever følsom håndtering av gasspedalen. Det holder bare ikke. Mister uansett bare en plassering, og det til den forrige bilen som leda en stund, og som tok innpå meg ganske kraftig uansett. Lav SoF, så den tredjeplassen holder ikke til mer enn 59 poeng, men uansett mye bedre enn forrige runde.


Med det ser sammendraget i Grand-Am div. 4 sånn ut:




Ikke så voldsomt høy deltakelse i denne serien, så topp 10 i denne divisjonen bør være innenfor rekkevidde, bare jeg får brukt litt mer tid per løp.


Trucks da? Rakk ikke kjøre runde to, men fikk skvisa inn et par løp i runde 3:



Michigan er en veldig rask og forholdsvis enkel bane, der man bare trenger å slippe opp gassen ca. 50% ved inngangen til sving 1 og 3. Dessverre får jeg litt for lite tid til å trene, så klarer ikke bli veldig konkurransedyktig med rundetidene.

Første løpet starter sånn her:


Blargh. Timer starten helt feil, og følger opp med å være alt for forsiktig i første svingen. Men så er det caution allerede etter en runde. Ender opp med to totalt, men jevnt over pen kjøring. Jeg ligger greit midt på treet, men toucher veggen mot slutten. Bilen understyrer litt ekstra etter det, og jeg taper to plasser til. Ender som 8 av 17. Greit nok lzm.

Rekker et til, og det utpeker seg ved at... det ikke blir en eneste caution. Det er riktignok to stykker som ødelegger for hverandre i aller siste svingen, men ellers helt dramafritt. 25 runder uten å få kjølt ned dekkene er mer enn jeg er klar for, og rundetidene mine øker med et helt sekund i løpet av løpets gang. Det holder selvsagt ikke til å være konkurransedyktig, så jeg ender nede blant røkla på 11.-plass.

Fikk 44 poeng for det første løpet, men siden jeg bare har kjørt 2/3 løp, er ikke sammendraget så veldig lystig lesing:



Men men. Satser på å klatre etterhvert, men dette er en veldig populær serie så det spørs hvor høyt det blir. Rakk bare "fixed" denne runden også.

Så sånn er det.
 
Sist redigert:

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
#49
Bonus content: Hardware-Hjørnet!

Sim-rig er et vidt begrep, så her er noen ytterpunkter:





Så hopper vi til mitt oppsett:





Gadd ikke ta bilde av stolen, men det er en simpel kontorstol som er dritt å sitte i. Rattet og pedalene er gode, gamle Logitech G25. Har hatt det siden uka det ble lansert i 2007. Utover at jeg har et par ekstra ratt til det, er det helt standard. Har fungert feilfritt, men begynner å dra på årene. Displayet er Dashmeter PRO fra mobilen (jepp, den docken er tapet på plass). Funker bra. Det som ikke funker så bra er perspektivet jeg får med de to skjermene. Som dere kan se, ser jeg ikke utvendige speil, og det er definitivt ikke bra. Løsningen er selvsagt et tre-skjermsoppsett, men da trenger jeg også et nytt grafikkort og det blir uansett dyrt.

Pedalene må selvsagt stå på noen plastkasser siden jeg ikke rekker ned. (gadd ikke fjerne kabelrot og hybelkaniner. Jeg mener; det får da være grenser) Det som er "feil" med G25-pedalene, er at de som de fleste andre pedaler på markedet baserer bremsekraften på hvor langt inn man trykker pedalen, og ikke hvor hardt man trykker på den, som i en ekte bil. Det finnes noen halvveisløsninger på dette, som Fanatec Clubsport, som registrerer kraften man bruker, men fortsatt har en fjærbelastet bevegelse. Det ultimate er selvsagt pedaler koblet opp mot en hydraulisk krets (slik som et ekte bremsesystem) der det er trykket i bremsevæsken som registreres. En fyr driver og modifiserer Tilton racing-pedaler for dette:



De koster bare $1199 + frakt + moms :penga:

Rattet på bildet er et 330mm MOMO-ratt. Det originale G25-rattet er 270mm, og føles litt smått for en del biltyper. Større diameter gjør det litt lettere å gjøre finjusteringer uten at bevegelsen blir for brå. Pro-tip om man først skal ha et ekte racing-ratt er at OMP er mye billigere enn MOMO/Sparco. Evt. finnes det seff no-name billiggreier.

Det største "problemet" er uansett komforten. Jeg må ha noe bedre. Da er alternativene enten å plukke opp et rimelig bilsete og bygge noe av treverk eller aluminiumsprofiler, eller å kjøpe en ferdig løsning. Problemet er at utvalget i Norge er heller dårlig, så da blir det import og dyr frakt og full pakke. Det mest aktuelle er Obutto R3volution. Den skal ettersigende fungere veldig bra som all-round PC-pult, men billig kan man vel ikke si at det er.

Jeg trenger også en skikkelig sekvensiell girspak, da den som følger med G25 er helt ubrukelig rævva. Derek Speare har mye fint: Derek Speare Designs

Så får vi se hva jeg kaster bort penger på fremover.
Har ikke kastet bort penger på noe mer enda.
 

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
#51

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#52

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
#53
Kanskje jeg kan bruke den i en annen episode? Nå vel; nok en runde overstått. Starta med Trucks:




En veldig kort bane, men svingene er doserte nok til at det går fort uansett. Kjører fire løp. Litt variable greier.


Mitt best resultat blir en sjetteplass, men jeg lå på et tidspunkt på førsteplass, bare for å tape plasseringer på to omstarter. Så observerer jeg jo det at det er en del folk som skifter til nye dekk under cautions, noe jeg ikke trodde skulle være aktuelt i fixed-serien. Jaja, jeg får sette meg mer inn i hvordan ting egentlig funker før neste runde.


Sammendraget:



Har rykket opp 33 plasser siden sist, og har én runde til gode.

I Grand-Am var det sesongens nye bane som stod for tur:



Ikke kjørt på siden... F1 World Grand Prix på N64, om jeg ikke tar veldig feil. Lange rettstrekker med harde oppbremsinger omkranset av betongvegger 20 cm fra asfaltkanten er det som kjennetegner denne banen. Med andre ord ekstremt små rom for feil, i det som attpåtil er et 75-minuttersløp.

Første løpet går overraskende udramatisk for seg. Triller inn en grei 3.-plass.

Vi tar starten på løp 2:


Udramatisk for min del i det minste, men så allerede på runde 3:


Ugh. Mitt første møte med tidligere nevnte betongvegger. Ødela styringa helt, og tok en liten evighet å få reparert. Klarer likevel 4.-plass. Sier litt om hvor mange som faller fra underveis.

Løp 3, og jeg starter i 2. startspor. Holder noen runder, før jeg er nede på tredje, men så...


Meh. Kan i det minste kjøre videre. Ender på 5.-plass til slutt.



Etter tre løp, finner jeg ut at jeg skal utsette å kjøre det siste med McLaren, og heller ta et bittelite sidesprang:



Daytona Prototype! På tide å prøve å kjøre den raske klassen for en gangs skyld. Tok ikke så mye tilvenning før jeg klarte å kjøre OK runder med den. Understyrer mindre enn McLaren, har høyere toppfart. Bremsepunktene er jevnt over litt senere enn med McLaren. Også har den old-school mekanisk sekvensiell girkasse, sånn at jeg må mellomgasse under ned-giring, noe man slipper med McLaren, siden den har sånn fancy elektronisk girkasse. Ikke noe ABS heller. (McLaren har noe ABS-light)

Første løpet ligger jeg på en stødig 3.-plass etter ca. halvkjørt løp. Så tar jeg igjen to McLaren, og DP-en bak (som forøvrig lå en runde bak meg igjen) evner ikke å begripe at jeg nødvendigvis må ta det litt forsiktig gjennom svingen:


Gnøh. Fikk ikke unnskylding en gang, men heldigvis ingen merkbar skade på bilen. Durer videre på 3.-plass, men etter nesten en times kjøring så går det selvsagt åt skogen:


Treffer hardt, og styringa er helt fucked. 12 minutter å reparere. :( Ender på 7.-plass.

Kjører et til, og nå unngår jeg å bajse på leggen. Men så skjer det skumleste med multi-class racing; at man ikke blir sett av langsommere biler:


Gikk heldigvis bra, og jeg ender på en meget komfortabel 2.-plass.


Så tar jeg et fjerde McLaren-løp. Har i utgangspunktet 2. startspor, men polesitteren dukker aldri opp, så da starter jeg på 1. Holder den ledelsen i 19 runder, men så blir jeg passert.


Etter at vi tre fremste har gjort unna depotstoppet, ligger jeg på tredje, med en luke på ca. 10-sekunder opp til de andre. Men jeg kjører tilnærmet feilfritt i 75 minutter. På siste runden, rett før mål oppstår det fullstendig kaos:


I det jeg krysser målstreken har jeg ingen anelse om hvilken plassering jeg faktisk endte på. Men det ble andreplass etter at fyren som hadde den, satsa litt for hardt på å stjele førsteplassen. Interessant nok var min raskeste runde i løpet raskere enn begge de to andre. Jeg vare bare ikke konsekvent nok. Uansett; 75 minutter med kjøring, og bare noen få sekunder mellom topp tre. Leving på høyt nivå. 78 poeng.

Så tok jeg et aller siste løp med Prototypen. Det starter med at jeg driter meg ut i første sving! Kutter litt for mye, sånn at jeg får en "slow down eller få stop & go-straff". Mens jeg kjører sakte i noen sekunder, kommer selvfølgelig tre-fire McLarens forbi meg, sånn at jeg må bruke et par runder på å komme meg forbi dem igjen. Etter det har luka opp til de andre DP-ene blitt nesten 20 sekunder. :( De andre førerne i dette løpet er også opplagt et greit hakk raskere enn meg. Da hjelper det heller ikke at jeg havner i betongen igjen. Ikke så brutalt, men må bruke tre minutter på å reparere styringa. Durer videre, og etterhvert som løpet går, blir det litt frafall. Er ikke før etter jeg har kommet i mål at jeg legger merke til at det faktisk ble tredjeplass! Ganske høy SoF, så da ble det 78 poeng her også.


Sammendraget i Grand-Am, div. 4 McLaren:



Ikke så gærnt dette her. Gidder ikke poste noe sammendrag for DP, siden jeg bare har kjørt ett løp.


Den kommende runden blir litt spesiell, av to grunner:

1) Både Grand-Am og Trucks kjører på samme bane; Mosport. Det er altså en bane med høyresvinger, så det blir veldig utfordrende med den trucken som har kjøreegenskapene til en avistralle.

2) På lørdag (midnatt til søndag norsk tid) går Inside Simracings 120 Minutes of Thunder av stabelen:



Jeg planlegger å stille i McLaren-klassen. Masse premier, men kriteriene for å være med i trekningen er like enkle som de er vanskelige. Ingen incidents. Fullføre på samme runde som vinneren. Blir forhåpentligvis å eie.
 
Sist redigert:

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
#54
Tenker jeg bare tar en kjapp oppsummering av 120 Minutes of Thunder.




Har aldri vært super-rask på Watkins Glen. Sist jeg kjørte denne konfigurasjonen, var den raskeste rundetiden min 1:46.760. For å være "midt på treet" måtte jeg hvertfall klare 1:45 under kvalifisering. Kjørte en kvalifiseringsrunde på onsdag, og klarte ikke bedre enn 1:47.064. Det er bare ikke godt nok!

Tok en runde i iSpeed, og det ble ganske klart at det var gjennom et par av svingene (8 og 9) i "støvelen" jeg tapte mest tid. Eksperimenterte litt med forskjellige oppsett på bilen, og begynte omsider å se fremgang, både i lavere rundetider, samt at jeg følte meg langt tryggere på banen. Kjørte et par kvalifiseringsrunder bare noen timer før løpet, og klarte å presse tiden ned til 1:45.400. Det er fortsatt over to sekunder langsommere enn de aller raskeste, men det er langt utenfor mitt nivå på dette tidspunktet. (av 304 kvalifiserte førere, klarte 18 stykker å komme seg ned på 43-tallet)

Med den kvalifiseringstiden var jeg i det minste topp hun... 101 ja. Vel vel. Dette løpet er delt inn i to grupper, der rookie og D-klassen utgjør den lavere gruppen, mens klasse C - A/PRO er et nivå høyere. Videre er gruppene delt inn i splits basert på kvalifiseringstid og antall biler i hver bil-klasse. I underkant av 1000 førere kjørte løpet, fordelt på 5 (R+D) + 20 (C-A/PRO) splits. Kvalifiseringstiden min plasserte meg i femte split (blant de femte beste, altså), men uheldigvis nesten helt sist i feltet. :sukk:

Hadde i utgangspunktet satt tre mål for meg selv, utover det å fullføre selvsagt:

1) 0 incidents.

2) Ikke bli tatt igjen med en runde.

3) Klare topp ti i splitten min.

Det første punktet høres kanskje greit nok ut, men sannheten er at jeg ikke har hatt et eneste løp (utenom ovalbane) uten incident points siden mars. Da jeg kjørte Mazda MX-5. Altså har jeg ikke kjørt et eneste incident free-løp med denne bilen.

Med i underkant av en time til start, fikk jeg kjørt en del testrunder med full bensintank. Ca. hundre kilo ekstra vekt i forhold til kvalifisering utgjør selvsagt en del. Klarte å kjøre noen 1:46-runder, så følte meg ganske komfortabel. En annen ting jeg fikk testa da var drivstoff-forbruket. iSpeed har en funksjon der det viser gjennomsnittsforbruket for de siste fem rundene dine. Tok utgangspunkt i det, og regnet meg frem til at ett depotstopp holder for å fullføre. Såvidt.

Men så var klokka der. Kroppen klar? Tja. Har hatt en litt shady rygg den siste uka (inb4 Shinra), og tanken på 120 minutter i strekk virket ikke veldig oppløftende. Jeg testa ut en pute for ekstra støtte i korsryggen, og det fungerte faktisk glimrende. Merket ingenting i ryggen, bare litt støl i setemuskulaturen. En annen ting jeg hadde tenkt litt på, var at jeg burde ha en mikrofon for et såpass seriøst løp som dette, i tilfelle noe drama skulle oppstå. Problemet er at... jeg har ingen PC-mikrofon. Skulle ha skaffet for evigheter siden, men meh. Men det jeg har er det standard, simple Xbox 360-headsettet. Har ingen overgang for den 2,5mm-pluggen det bruker, men fikk det til å fungere via en kontroll. Hipp hurra. Men mens jeg dilla med lydinstillingene rett før løpet, så hadde jeg tydeligvis klart å deaktivere spotteren.

Hvafornoe? "Radiokommunikasjonen" man har med depotet mens man kjører. I praksis en stemme som forteller deg diverse info underveis. Det mest essensielle er at den forteller deg om du har en annen bil til høyre/venstre, eller i verste fall på begge sider av deg. At den manglet oppdaget jeg ikke før jeg var godt i gang med løpet, og da er det ingen muligheter for å begynne å dille med options. Med andre ord var jeg helt avhengig av det jeg kunne se med egne øyne for å holde avstand til andre biler. Heldigvis skapte ikke dette noen problemer.

Uansett; Starter løpet på 15.-plass i McLaren-klassen. Er litt treg på avtrekkeren, og sannsynligvis i overkant forsiktig i starten, så allerede etter første sving er jeg på 17. og sisteplass i klassen. Selvfølgelig ikke der jeg ønsker å være, men det er et langt løp, så jeg forholder meg avslappet. Helt til det har gått et par runder, og jeg innser at de fremste Cadillacene begynner å nærme seg bakfra. Noe jeg var skeptisk til i forkant av dette løpet, var å ha McLaren MP4 og Cadillac CTS på samme bane. Cadillacen er i utgangspunktet et par sekunder langsommere enn McLaren, med de raskeste kvalifiseringstidene nede på lave 1:46-runder. Men så er x-faktoren at det er langt flere McLaren-førere (17 per split) enn Cadillac-førere (7 per split), noe som eksempelvis medfører at mens de 30 raskeste McLaren-førerne er fordelt på de to øverste splittene, så er de 30 raskeste Cadillac-førerne fordelt på fem splits.

Heldigvis viser frykten min seg ubegrunnet, da luka øker igjen etterhvert som det blir mer strekk i feltet. Dessverre begynner jeg å få en luke mellom meg og de raskere bilene i McLaren-klassen også. Jeg er rett og slett ikke i stand til å følge tempoet. I et vanlig 45-minuttersløp som man kan kjøre på nytt x-antall ganger i løpet av en uke, kan man rimelig ukritisk satse ganske hardt, men i dette tilfellet er det ingen ny sjanse om man driter seg ut, så det er ingen tvil om at jeg kjører et godt stykke under 100%. Faktisk er min raskeste runde etter endt løp 1:47.236. Skulle jeg vært fornøyd, burde den vært langt nede på 46-tallet.

Men men. Jeg er kanskje ikke raskest, men jeg kjører konsekvente runder, og i det vi nærmer oss den første timen har jeg fortsatt holdt meg helt unna trøbbel. Er mer skeptisk for å bli tatt igjen med en runde. Jeg nevnte drivstoff-forbruk, og på dette tidspunktet begynner jeg å bli skeptisk på om det holder med ett stopp. Da jeg grovregna på det, fant jeg ut at det skulle holde med 130 l (full tank) + 114l etterfylling. Jeg tyner det maks, og klarer såvidt å passere timen på de første 130-litrene. Da blir det 130 nye for å få det til å holde helt inn.

Etter stoppet blir jeg litt overrasket over at jeg verken har blitt tatt igjen med en runde eller har ramlet bakover i feltet. Faktisk har jeg klatret en del. 11.-plass i klassen nå. Fortsetter der jeg slapp, med ikke de raskeste, men konsekvente runder uten drama. Med ca. en halvtime igjen ligger jeg faktisk på 8. Men så skjer det jeg frykta mest; Bilen som leder McLaren-klassen er under 20-sekunder fra å ta meg igjen med en runde. Et av kriteriene for å være med i trekningen om masse fede premier er å fullføre på samme runde som vinneren. Ugh. Jeg får ikke gjort så mye annet en å kjøre videre og håpe på det beste. Jeg vet jo at han kjører langt raskere runder enn meg, men det er mye trafikk og alt kan skje. Men det er uunngåelig. Etter 1t52minutter blir jeg tatt igjen med en runde. Jeg kan fortsatt håpe på at det skjer noe drama, men det gjør aldri det.

Men. Jeg fullfører. Jeg kommer i mål på 8.-plass i klassen. 16.-plass av totalt 40 biler i splitten. Incident free. (faktisk den eneste i McLaren-klassen i min split) Ja ja. 2 out of 3 aint bad! På poeng ender jeg som #109 av 329 i klassen. En del av meg hadde nesten ønsket at jeg ikke tyna ned kvalifiseringstiden rett før løpet. Da hadde jeg kjørt i en lavere split, og dermed hatt større sjanse for å fullføre på samme runde som vinneren. Høyere split føler uansett jeg gir mer e-penis, så det får være greit nok.

Resultatliste fra splitten min:



Tenkte jeg skulle prøve å capture dette løpet direkte, i stedet for å gjøre opptak av repriser som jeg vanligvis gjør, men pga. at jeg bruker SoftTH for å strekke bildet ut over to skjermer (siden iRacing støtter én eller tre skjermer) monger alt jeg har prøvd av capture-software. Starta litt for sent å dille med det nå, så jeg orka ikke google en gang. Så da ble det ikke noe av. Problemet med reprisene er at man ikke får med GUI-et. Da blir det en smule sterilt, så dere får heller kose dere med opptaket av den offisielle streamen av toppsplitten:

(spol frem til 15:30)

Da er det vel ikke noen tilsvarende greie før 2,4-timersløpet på Daytona i januar (vel, noen ovalbanegreier, samt et F1-løp), og det er nesten litt trist, for dette var gøy.
 
Sist redigert:

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
#55
Resten av uka handlet alt om Canadian Tire Motorsport Park, eller Mosport om man synes det blir litt langt.



Old-school bane, som kjennetegnes av mange blinde svinger og store høydeforskjeller. Mest nevneverdig er sving 2 og kombinasjonen 5 og 6, bedre kjent som Moss corner. Greia med sving 2 er at man bare såvidt trenger bremse der. Men man må bremse. Og ikke for sent, for får man så mye som et halvt hjul ut på gresset er løpet i praksis over. Den er veldig brutal om man gjør den minste feil. Moss corner er den eneste harde oppbremsingen på banen, og har en utrolig trang utgang som det er helt kritisk at man får riktig, ellers taper man mye tid på rettstrekka som kommer etterpå. Sving 10 er også en luring, da man må være veldig forsiktig med gasspedalen gjennom den.

Først ut er trucken. Den oppfører seg en smule bedre enn jeg hadde fryktet, men den føles veldig stor og tung sammenlignet med en mer egnet racerbil. Veldig lite feste på forhjulene, og i sving 2 og 4 føles det som om man har et hjul i lufta av og til.

Vi tar starten på det første løpet:


Går forholdsvis greit. Ligger på 4. etter 5 runder, men så:


Ugh. Halter inn til 8.-plass.

Nytt forsøk. Starter i 3. startspor. Er raskt oppe på andre, men etter noen runder feilberegner jeg i sving 3:


Meh. Må nå kjempe med nebb og klør med fire stykker for 3.-plassen. Vi holder det gående gjennom hele løpet, men så på siste runden:


Jaja, så ble det 6.-plass. Det er forsåvidt ikke ille, men jeg ser jo at jeg i beste fall kan vinne på denne banen med mindre jeg driter meg ut.

Enda et forsøk. Etter et par runder ligger jeg på 4.-plass. Så får jeg plutselig servert ledelsen helt gratis på runde 6:


...bare for å rote den bort like fort. Det skal ikke være mulig! Berger i det minste fjerdeplass.

OK, 4. forsøk. Nok en gang får jeg en bra start, og kniver hardt blant topp 3. Men så er det min tur til å bli et offer for sving 2:


Utrolig nok klarer jeg å unngå å ende opp i dekkstablene, men ramler selvsagt ned en del plasser. To runder før mål tester jeg ut en ny og kreativ måte å komme meg gjennom sving 1:


Meh. Bare meh. Så leser jeg på forumet at det er noe feil med oppsettet for fixed-serien, og dagen etter kommer det en patch hvor den egentlig oppsettet for Mosport er tilgjengelig. Jeg finner ut at jeg nesten må teste det ut. Understyrer definitivt mindre, men føles en smule mer nervøst ut under bremsing. Også når man turtallsperra i fjerdegir på rettstrekka. Jeg sitter også med følelsen av at jeg er i stand til et bedre resultat enn den 4.-plassen.

Ugh. Kjører et nytt løp, der jeg har en forferdelig start. Havner langt bak i feltet, og prøver desperat å jobbe meg oppover igjen. For desperat. Kort oppsummert raeg-quitta jeg så fort at jeg ikke rakk lagre reprisen.

Ok, en gang til:


HNNNGH. Jeg får prøve å skylde på oppsettet. Jeg har ikke låst bremsene der en eneste gang tidligere. Jaja. Ramler ned til 9.-plass, men jobber meg oppover til 6. igjen. Men så to runder før mål:


Låser opp et bakhjul igjen. Det er bare ikke meningen at jeg skal få til å fullføre et løp problemfritt her.

Da må jeg bare si at nok er nok. Det beste resultat mitt blir en 4.-plass verdt 64 poeng, men siden jeg kjørte seks løp, er det gjennomsnittet av de to beste som blir tellende. Da rundes det ned til 55.



Vel, jeg klatrer stadig oppover på lista i 5.-divisjon. Helt greit lzm.


Så over til Grand-Am. Fortsatt på samme bane, men med langt mer egnet bil. Lengre løp også, da Trucks fixed bare var 15 runder, mens 45 minutter med McLaren utgjør ca. 35. Første løpet kjører jeg uten kvalifisering, men havner likevel i topp-splitten. Blir fort opplagt at jeg ikke har så mye å stille opp med her. Kjører 1:19 og 1:20-runder, og det er rett og slett ikke godt nok. Hjelper heller ikke på at jeg roter meg bort i sving 2 igjen.



To ganger...



Halter inn til 11.-plass. Får analysert rundene mine og testa litt mer, til jeg klarer å presse inn 1:17.902 på kvalifisering, og klarer geit 1:18-runder med full tank.

En ting jeg ikke har snakket om tidligere, er rivaler. Da jeg kjørte MX-5 hadde jeg en del folk som gikk igjen, og som jeg hadde noen intense løp med. Da jeg bytta bil, ble det jo i stor grad nye navn å forholde seg til, og ikke så mange jeg har bitt meg merke i. Men det er en som har gått igjen. En tysker ved navn Stev Buchheim (med Evil Dead-dekor på bilen). Han vant det løpet fra Montreal der jeg såvidt kapra 2.-plassen, og han var i samme split som meg i 120 Minutes of Thunder, og endte tre plasser over meg. Han er mao. ikke mye raskere enn meg, bare akkurat nok til at jeg har noe jeg føler jeg kan strekke meg etter.


I dette løpet starter vi side om side. Han stikker litt av i starten, men etter noen få runder gjør han en liten miss, og er plutselig bak meg. Etter at jeg får en litt dårlig utgang av Moss, kommer han seg forbi igjen. Jeg var litt spent på om jeg skulle klare å følge han, men det er ubegrunnet frykt. Vi kjemper om 5.-plassen i 20+ runder. Avstanden er for det meste under 1 sekund, men etter å ha blitt forbikjørt av en DP på et litt ugunstig sted, øker avstanden til nærmere 2. Jeg presser hardt for å ta det inn igjen. Litt for hardt. Men men. Fortsatt et kjempegøy løp.

Tredje forsøk, og nok en gang blir det tett racing. Vi er tre stykker sos kniver om tredjeplassen i 10+ runder, men så var det den der sving 2 da:


Det som skjedde der, var at jeg var litt ukonsentrert, og måtte bremse litt hardere enn vanlig for å klare svingen. Samtidig girer jeg ned, også griper den fancy elektroniske girkassen inn og slenger meg i nøytral. Det er en funksjon som skal forhindre at du girer ned ved for høyt turtall elns. Min feil uansett, men meh. Slipper heldigvis å skade bilen, men ender på 6.-plass.

OK, ett løp til da. Det aller siste som går denne runden. Det forrige hadde 72 førere delt i tre splits (der jeg var i den mellomste), men nå er det bare 27 som stiller, og da splitter det ikke i det hele tatt. Altså er det førere med alle mulige nivå/iRating med i dette løpet. Det utspiller seg ikke uventet med at det er en del mer drama og rufsete kjøring enn hva man helst ønsker. Nu vel. Igjen starter jeg side om side med Stev Buchheim. Jeg blir etterhvert liggende på 4.-plass, med Buchheim på 3. Denne gangen klarer jeg dessverre aldri følge tempoet hans. På den positive siden gjør jeg ingen feil (holdt på å bli drept av en DP riktignok). Til slutt ender jeg på 3. Godkjent. 92 poeng.

Den DP-episoden ja. I stedet for å legge seg til venstre og vel, kjøre forbi meg, så dulter han meg bakfra. Runden etterpå kolliderte han med bilen foran meg, sånn at jeg fikk den 3.-plassen servert. Ikke imponert.





Sammendraget i 4.-divisjon ser riktig så bra ut nå. Det er riktignok nok av folk på lista der som har kjørt færre løp enn meg, men samtidig hadde jeg en kriserunde på Road America, og Kansas var ikke mye bedre. Oppsummert er det vel ikke så mye å si annet enn at alt kan forandre seg mye før 12 runder er kjørt.
 
Sist redigert:

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
#56
Tilbake til ovalbaner med trucken.



Første løpet er lite begivenhetsrikt, og jeg ender på en enda mindre begivenhetsrik 10.-plass.

OK, nytt forsøk. Her går starten:


:penga:

Nei vel, så nytt forsøk igjen og..



VEL. La oss se litt akrobatikk fra bil #17.


Ikke så mye drama for min del, men klarer ikke bedre enn 9.


Mer da. Nok en gang kembokræsj rett etter starten:


Slipper unna med ubetydelig kontakt.

Men så er det min tur til å skape drama:


Feilberegner farten i det jeg skal kjøre forbi, og klarer ikke holde meg lavt nok. Skaper en kjedereaksjon som utelukkende er min feil. Kjedelig, men ikke mye å gjøre med det. Jeg holder meg uansett i tetgruppa gjennom hele løpet, og er på tredjeplass ved løpets siste omstart. Blir dessverre bumpa litt bakfra, og mister fart nok til at jeg faller ned til fjerdeplass. Beste resultat så langt, skulle bare vært foruten det dramaet.

Fortsetter uansett å trucke videre:


Ugh...



Hnngh. tror jeg har nok fart til å kjøre forbi, men innser at det ikke medfører riktighet, så prøver å legge meg rett bak igjen. Men jeg er allerede på siden, og må redusere farten for å ikke flippe han rundt, også er det i stedet jeg som blir flippa. Min feil igjen.

Ender opp med å kjøre 8 løp, der det dessverre bare er den 4.-plassen som er noe å skryte av. Avrundet til 55 poeng, ser sammendraget slik ut:





Så... da hadde jeg brukt ganske mye tid på trucks. Var opptatt i helga, så ble ikke noe Grand-Am før på mandag.



Laguna Seca er en av de banene jeg har kjørt mest på i iRacing, også en hvor jeg har fått det til å funke bra med denne bilen. Dessverre blir det et stykke ut på kvelden før jeg får kjørt en eneste treningsrunde, men etter ca. 20 min har jeg allerede forbedret min beste rundetid fra sist gang (har riktignok vært noe dekkfysikkoppdatering i mellomtiden, så det er ikke sikkert rundetidene kan sammenlignes direkte).

Stiller til start, og det blir raskt klart at i denne splitten kommer jeg til å kjempe om topp tre bare jeg ikke basjer på leggen. Ingen DP-er i sikte heller, så da forsvinner det elementet, på godt og vondt.

Helt i starten rykker lederen fra, mens to stykker kjemper med nebb og klør om andreplassen. Jeg ligger på 3. og kjører ganske konservativt pga. lite treningsrunder. Utnytter uansett anledningen når den byr seg:


Lederen har på dette tidspunktet fått en luke på nesten 10 sekunder, så jeg velger bare å fortsette med en konservativ forfølgelse for å lukte på 2.-plassen. Men ingen feil blir begått. Vi går inn i løpets aller siste runde, hvor x-faktoren er at vi tar igjen en bil med en runde:


Joda. Jeg kaster meg inn foran han for å få en mest mulig optimal linje gjennom neste sving. Vill nok holdt venstresiden om det var tidligere i løpet. Så satser jeg alt på å kaaanskje klare en raskere utgang av siste svingen, men det failer brutalt. Kan selvsagt tenkes bilen var litt småskada etter kontakten tidligere. Beholder uansett tredjeplassen.

Det ble også det eneste løpet jeg rakk kjøre. 3.-plass er godkjent, men burde absolutt kjørt flere løp. Men men.



Sammendrag 4.-divisjon osv.
 
Sist redigert:
#57
Jeg har ''racingstol'', men mangler ratt og pedaler ...og bilspill :/
 

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
#58
Disclaimer: Satte alle tubs i spoilertag sånn at tråden kanskje blir mer overkommelig for folk med slitne gamle Macbooks.
 

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
#60
Kjapp oppdatering. Runde 7 ble helt amputert da jeg først utsatte kjøringa, så drekaka i helga, for så å brått dra på jobbreise. Fikk mao. ikke kjørt et eneste løp. Så kom jeg hjem og brukte ca. alle disponibel tid til å fise rundt i Los Santos. Sent søndag kveld tok jeg endelig fatt på iRacing igjen.

Grand-Am først:




Interlagos er en relativt ny bane i iRacing og jeg har ikke kjørt på den før. Ikke siden F1 World Grand Prix på N64 osv, bare at... jeg husker ikke denne banen i det hele tatt. Så det ble som å lære seg en helt ny bane. På... 20 minutter. Det er alt for lite tid, og jeg ender opp med at min raskeste rundetid på kvalifisering blir 1:35.630. Aliensa kjører 1:31 lzm.

Det er likevel godt nok til at jeg havner i toppsplitten i det løpet jeg kjører. Regner med jeg har lite å stille opp med, men holder greit følge de to første rundene. Så.. snurrer jeg to ganger på de to neste. Unngår heldigvis skade på bilen, men havner selvsagt langt bak. Resten av løpet unngår jeg flere tabber, men tempoet er ikke spesielt imponerende.

Det eneste som berger meg er at det er en del drama blandt de andre førerne. Jeg startet løpet på 12.-plass og ender på 8. Det er godt nok til 71 poeng med så høy SoF.

Sammendraget for Grand-Am, div. 4 ser da slik ut:



Her kan vi se da, at luka opp til de to første er ganske drøy, men meget overkommelig opp til 3.-plassen. Så får vi se, om det kommer noen trusler bakfra etterhvert.


Trucks gikk denne uka på smått legendariske Indianapolis:




Mest kjent for Indy 500, men kan seff lastebile der også. Ikke så mye en oval-bane som en diger rektangel med avrundede hjørner. Hver av svingene er litt forskjellige også, så den er ganske utfordrende å kjøre på.

Jeg rekker ikke så mye trening her heller, og hvertfall ikke kvalifisering. Kjører et løp. Starter på 16.-plass (av 17). Etter ca. halvkjørt løp har jeg klatret til 10. men så har jeg en litt dårlig restart etter en caution, og blir pressa ut i yttersving. Feilberegner litt, og dunker innom veggen. Ikke så ille at jeg ikke kan kjøre videre, men klarer ikke holde akseptable rundetider lenger, og faller tilbake til 12.-plass. 26 lusne poeng.

Ikke veldig fornøyd med det, og hadde veldig lyst til å kjøre flere løp, men det var bare ikke mer tid igjen av uka.



Ramler ned fra 49. til 82.-plass... Har riktignok 2 løp tilgode, men dette er ikke en positiv utvikling.
 
Sist redigert: