Vel, da har det faktisk gått 12 uker. Sesong 2 er offisielt over. Hvordan gikk det med meg da? Vel, som fryktet ble det noe amputert med ferie, sommer osv. så jeg fikk ikke kjørt minstekravet på åtte løp i noen av seriene. 
Egentlig mest synd at jeg ikke klarte det i National, da jeg ikke lå så verst an der. Men men. Det betyr ingen diplomer denne gang, men har fortsatt kjørt litt.
To løp til rakk jeg i National, og det første gikk på Martinsville Speedway.
Første løpet. Starten går:
Ugh. Starter i indre bane og tar det litt rolig i første svingen. Tydeligvis mye roligere enn bilen bak meg hadde tenkt.
Nytt forsøk, og denne gangen går det bedre:
Starter på 3. og ender på 4. Helt greit fornøyd med det.
Kjører et løp til i National, på USA International Speedway. Ikke spesielt nevneverdig.
Så til det egentlig satsningsområdet, som er GT Challenge Series. Rakk to løp her også. Mid-Ohio var først ut:
En bane jeg ikke kjente fra før, og jeg sleit ganske mye med å få skikkelig flyt på den. Mange tekniske svinger som krever hårfin gasskontroll. Kjørte bare ett løp, og endte på en mindre interessant 8.-plass. Her er et lite utdrag:
Mje mje. Så går det flere uker før jeg kjører mer. Nærmere bestemt nå den siste uka. Aller siste runde går på Spa, så det vil være for ille å ikke kjøre det løpet.
Spa var en av de første banene jeg kjørte denne bilen på, i første runde av Grand-Am. Begge de løpene jeg kjørte endte mindre vellykket, men jeg vet jo at dette er en bane jeg bør kunne prestere på.
Første løpet, og vi går inn helt i starten av runde to:
Må slippe hele feltet forbi før jeg tør kjøre videre. Ender på 7.
Løp #2 så har jeg kontakt med en annen bil i første svingen, og må i depoet. Taper ca. ett minutt, men starter raskt opphentinga. Så noen runder uti tar jeg igjen en langsom Ford GT som mer eller mindre bare triller gjennom Eau Rouge. Jeg kommer for raskt. Jeg kan ikke bremse så seint. Jeg... kjører inn i han. Raeg-quitter før jeg rekker å lagre replayen.
Løp #3 da, og nå blir det endelig uttelling. Det er riktignok ikke topp-splitten, men det ser ut til at hvertfall de 5-6 raskeste i løpet holder jevnt nivå. Jeg er raskt oppe på 4. og etter en frekk forbikjøring på toppen av Eau Rouge, starter en intens kamp om 2.-plassen. Hele resten av løpet kriger jeg, en finne ved navn Olli i hvit bil #10 og franskmannen Mathieu i blå/sort bil #14, og det er lett et av de mest underholdende løpene jeg har kjørt, hvertfall med denne bilen. Det holder på å bli unødvendig dramatisk på slutten da vi tar igjen en bil med en runde som slett ikke er interessert i å slippe oss forbi, men det holder helt inn.
Her er en dårlig redigert oppsummering:
Da jeg kjørte Grand-Am på samme banen i mai, var de beste rundetidene mine fra de to løpene henholdsvis 2:26.152 og 2:26.760. I dette løpet hadde jeg en gjennomsnittstid på 2:23.842, og en raskeste runde på 2:22.711. De beste kjører 2:20 (2:17 under kvalifisering), så det er fortsatt mer å gå på, men positivt å se at det har vært fremgang.
Sammenlagt... er det ikke så veldig interessant, mtp. at jeg ikke har kjørt de nødvendige åtte løpene. Men vi tar det likevel:
NASCAR iRacing National Series (5/8 løp)
Det gir et snitt på ca. 50 poeng per løp. Om jeg plusser på 150 for de tre løpene jeg mangler, så lukter jeg på topp 10. Ja ja.
GT Challenge Series (6/8 løp)
73.-plasser er ikke noe man feirer.
Grand-Am kjørte jeg bare to løp av, så det gidder jeg ikke ta med.
Så da ble dette litt som fryktet mer enn trenings-sesong enn noe annet. Ikke noe galt i det, og jeg satser på å komme sterkere tilbake neste sesong. Fra i morgen av er det Week 13, som vil si masse randum lulz. Alle detaljene er ikke klare enda, så det får vi ta etterhvert. Det som derimot er klart, er release notes for patchen som kommer i morgen. Innholdsmessig er det to ting som er verdt å nevne:
1) Circuit Gilles Villeneuve aka. Canadas offisielle F1-bane.
2) Lotus 49. Aw yeah. Etter et år med forsinkelser (eller mer?) så blir den omsider lansert. Ettersigende er det trøbbel med dekkfysikken som har holdt den igjen. For de uinnvidde er Lotus 49 en F1-bil fra 1967, og et fint pek tilbake til det som satte Papyrus på kartet (Grand Prix Legends). Det som er spesielt med F1-biler fra midten av 60-tallet, er at mens de få år tidligere hadde ca. 200hk, hadde de økt motorstørrelsene slik at motoreffekten var doblet. På en tid der teorien bak aerodynamikken for en racerbil var minst mulig luftmotstand = mer fart, samt at dekkene var de samme som på personbiler. Allerede i 1968 begynte de første bilene med vinger (for å gi økt marktrykk) å komme på banen. Regner med denne blir brutalt vanskelig å kjøre, men også brutalt underholdende.
Jeg har ingen problemer med å mene at det er en av de peneste F1-bilene noensinne:
Ellers er det en haug tekniske småjusteringer, bla. innføres sånn smått værforandringer! Det er i første omgang bare snakk om temperatur/luftfuktighet og skyer (ikke noe regn), men det er et skritt i riktig retning. Og ikke minst "All cones at all tracks are now collidable."
Neste sesong da? Vi får se. Det blir tydeligvis en del endringer i seriene (ser ut som hele GT Challenge forsvinner, og at Grand-Am blir den eneste McLaren-serien), men ingenting er spikret før slutten av uka.
Egentlig mest synd at jeg ikke klarte det i National, da jeg ikke lå så verst an der. Men men. Det betyr ingen diplomer denne gang, men har fortsatt kjørt litt.To løp til rakk jeg i National, og det første gikk på Martinsville Speedway.
Første løpet. Starten går:
Ugh. Starter i indre bane og tar det litt rolig i første svingen. Tydeligvis mye roligere enn bilen bak meg hadde tenkt.
Nytt forsøk, og denne gangen går det bedre:
Starter på 3. og ender på 4. Helt greit fornøyd med det.
Kjører et løp til i National, på USA International Speedway. Ikke spesielt nevneverdig.
Så til det egentlig satsningsområdet, som er GT Challenge Series. Rakk to løp her også. Mid-Ohio var først ut:
En bane jeg ikke kjente fra før, og jeg sleit ganske mye med å få skikkelig flyt på den. Mange tekniske svinger som krever hårfin gasskontroll. Kjørte bare ett løp, og endte på en mindre interessant 8.-plass. Her er et lite utdrag:
Mje mje. Så går det flere uker før jeg kjører mer. Nærmere bestemt nå den siste uka. Aller siste runde går på Spa, så det vil være for ille å ikke kjøre det løpet.
Spa var en av de første banene jeg kjørte denne bilen på, i første runde av Grand-Am. Begge de løpene jeg kjørte endte mindre vellykket, men jeg vet jo at dette er en bane jeg bør kunne prestere på.
Første løpet, og vi går inn helt i starten av runde to:
Må slippe hele feltet forbi før jeg tør kjøre videre. Ender på 7.
Løp #2 så har jeg kontakt med en annen bil i første svingen, og må i depoet. Taper ca. ett minutt, men starter raskt opphentinga. Så noen runder uti tar jeg igjen en langsom Ford GT som mer eller mindre bare triller gjennom Eau Rouge. Jeg kommer for raskt. Jeg kan ikke bremse så seint. Jeg... kjører inn i han. Raeg-quitter før jeg rekker å lagre replayen.
Løp #3 da, og nå blir det endelig uttelling. Det er riktignok ikke topp-splitten, men det ser ut til at hvertfall de 5-6 raskeste i løpet holder jevnt nivå. Jeg er raskt oppe på 4. og etter en frekk forbikjøring på toppen av Eau Rouge, starter en intens kamp om 2.-plassen. Hele resten av løpet kriger jeg, en finne ved navn Olli i hvit bil #10 og franskmannen Mathieu i blå/sort bil #14, og det er lett et av de mest underholdende løpene jeg har kjørt, hvertfall med denne bilen. Det holder på å bli unødvendig dramatisk på slutten da vi tar igjen en bil med en runde som slett ikke er interessert i å slippe oss forbi, men det holder helt inn.
Her er en dårlig redigert oppsummering:
Da jeg kjørte Grand-Am på samme banen i mai, var de beste rundetidene mine fra de to løpene henholdsvis 2:26.152 og 2:26.760. I dette løpet hadde jeg en gjennomsnittstid på 2:23.842, og en raskeste runde på 2:22.711. De beste kjører 2:20 (2:17 under kvalifisering), så det er fortsatt mer å gå på, men positivt å se at det har vært fremgang.
Sammenlagt... er det ikke så veldig interessant, mtp. at jeg ikke har kjørt de nødvendige åtte løpene. Men vi tar det likevel:
NASCAR iRacing National Series (5/8 løp)
Det gir et snitt på ca. 50 poeng per løp. Om jeg plusser på 150 for de tre løpene jeg mangler, så lukter jeg på topp 10. Ja ja.
GT Challenge Series (6/8 løp)
73.-plasser er ikke noe man feirer.
Grand-Am kjørte jeg bare to løp av, så det gidder jeg ikke ta med.
Så da ble dette litt som fryktet mer enn trenings-sesong enn noe annet. Ikke noe galt i det, og jeg satser på å komme sterkere tilbake neste sesong. Fra i morgen av er det Week 13, som vil si masse randum lulz. Alle detaljene er ikke klare enda, så det får vi ta etterhvert. Det som derimot er klart, er release notes for patchen som kommer i morgen. Innholdsmessig er det to ting som er verdt å nevne:
1) Circuit Gilles Villeneuve aka. Canadas offisielle F1-bane.
2) Lotus 49. Aw yeah. Etter et år med forsinkelser (eller mer?) så blir den omsider lansert. Ettersigende er det trøbbel med dekkfysikken som har holdt den igjen. For de uinnvidde er Lotus 49 en F1-bil fra 1967, og et fint pek tilbake til det som satte Papyrus på kartet (Grand Prix Legends). Det som er spesielt med F1-biler fra midten av 60-tallet, er at mens de få år tidligere hadde ca. 200hk, hadde de økt motorstørrelsene slik at motoreffekten var doblet. På en tid der teorien bak aerodynamikken for en racerbil var minst mulig luftmotstand = mer fart, samt at dekkene var de samme som på personbiler. Allerede i 1968 begynte de første bilene med vinger (for å gi økt marktrykk) å komme på banen. Regner med denne blir brutalt vanskelig å kjøre, men også brutalt underholdende.
Jeg har ingen problemer med å mene at det er en av de peneste F1-bilene noensinne:
Ellers er det en haug tekniske småjusteringer, bla. innføres sånn smått værforandringer! Det er i første omgang bare snakk om temperatur/luftfuktighet og skyer (ikke noe regn), men det er et skritt i riktig retning. Og ikke minst "All cones at all tracks are now collidable."
Neste sesong da? Vi får se. Det blir tydeligvis en del endringer i seriene (ser ut som hele GT Challenge forsvinner, og at Grand-Am blir den eneste McLaren-serien), men ingenting er spikret før slutten av uka.
Sist redigert:
