It's Witch Time! Bayonetta!
- Trådstarter Patney
- Startdato
Omtale på Spillverket. Følg med på kommentartråden, folkens -- har på følelsen at det blir episk.
Jeg er uansett mer ute etter å spread the word om Justin Case og forkynne hans gaming-evangelium enn å tjene cash. Selv om det ikke suger det heller.
Ser uansett ut til at det kan bli en uke eller fler til jeg får skrive papiravisartikkel igjen, alle vil og lite utvalg.
Og jo forresten, likte det Shadar og etter ti timer er jeg helt enig. Du drar også frem det som er mitt største problem med spillet, det er for utilgjengelig for de aller fleste. Jeg ser det og elsker det, men jeg lurer på om det er for japansk og for over-the-top for den gjengse gamer, til og med på dette forumet. Vi er begge storfans av DMC (nesten tom. 2), og har siden det ble annonsert vært sikker på at jeg ville like Bayonetta, det skuffet selvfølgelig ikke men jeg velger å pushe Darksiders over Bayonetta i butikken, selv om sistnevnte kanskje er hakket bedre men også i større fare for å ikke bli spilt ferdig.
Eller er det helt på viddene?
Ser uansett ut til at det kan bli en uke eller fler til jeg får skrive papiravisartikkel igjen, alle vil og lite utvalg.
Og jo forresten, likte det Shadar og etter ti timer er jeg helt enig. Du drar også frem det som er mitt største problem med spillet, det er for utilgjengelig for de aller fleste. Jeg ser det og elsker det, men jeg lurer på om det er for japansk og for over-the-top for den gjengse gamer, til og med på dette forumet. Vi er begge storfans av DMC (nesten tom. 2), og har siden det ble annonsert vært sikker på at jeg ville like Bayonetta, det skuffet selvfølgelig ikke men jeg velger å pushe Darksiders over Bayonetta i butikken, selv om sistnevnte kanskje er hakket bedre men også i større fare for å ikke bli spilt ferdig.
Eller er det helt på viddene?
Det er et japansk arthouse-spill. Jeg er litt skuffa over at folk er så trangsynte, men det har jo broken top 10 og det er omtrent så bra som jeg hadde ventet. Håper på positiv word of mouth, men det ser ut til at alle forhåndsdømmer det med mindre de har særlig interesse av japanske kampsspill. Men det er snodig at Ninja Gaiden 2, for eksempel, er godkjent mens Bayonetta er for drøyt: Ninja Gaiden er MYE mer tacky, kvinnefiendtlig og byr på mer slaskete combat, dårligere plattforming og et mer tunglært kampsystem med mye vanskelig input.
Alt i alt vil nok ikke Bayonetta bli noen publikumsfavoritt, akkurat som for eksempel MadWorld. Det er ikke amerikansk (amerikansk media og deres narrative struktur, spenningsbygging, etc. sees på som en "standard" og avvik fra den standarden sees på som "feil" av veldig mange. Derfor anime ikke er allment akseptert i vesten, for eksempel), handler ikke om en tøff mann og har j-pop på soundtracket: Det er for mange barrierer for de fleste.
Jeg tror også at DMC og denslags er mer poppis blant ... skal vi være politisk korrekte og kalle dem etniske minoriteter? Nesten alle jeg treffer i England som digger kampsspill er av sør-øst- eller sentral-asiatisk opprinnelse, eller svarte. Hvite later til å ha mer innsigelse mot stilisert vold -- den skal være grov og brutal (Conan, Punisher, etc), ikke elegant og kanskje til og med feminin.
Jeg er forsiktig med å anbefale Bayonetta. Det er en grunn til at det ikke står 10/10 og jeg tar visse forbehold i teksten -- spillet er ikke for alle. Diverre.
Alt i alt vil nok ikke Bayonetta bli noen publikumsfavoritt, akkurat som for eksempel MadWorld. Det er ikke amerikansk (amerikansk media og deres narrative struktur, spenningsbygging, etc. sees på som en "standard" og avvik fra den standarden sees på som "feil" av veldig mange. Derfor anime ikke er allment akseptert i vesten, for eksempel), handler ikke om en tøff mann og har j-pop på soundtracket: Det er for mange barrierer for de fleste.
Jeg tror også at DMC og denslags er mer poppis blant ... skal vi være politisk korrekte og kalle dem etniske minoriteter? Nesten alle jeg treffer i England som digger kampsspill er av sør-øst- eller sentral-asiatisk opprinnelse, eller svarte. Hvite later til å ha mer innsigelse mot stilisert vold -- den skal være grov og brutal (Conan, Punisher, etc), ikke elegant og kanskje til og med feminin.
Jeg er forsiktig med å anbefale Bayonetta. Det er en grunn til at det ikke står 10/10 og jeg tar visse forbehold i teksten -- spillet er ikke for alle. Diverre.
Jeg tror problemet er at folk holder seg langt unna ting de ikke er vant til, som gale hårhekser som danser mens hun sloss. Jeg kunne kost meg med et spill som involverte gråtende sortkledde emoer og alt annet jeg ikke liker så lenge gameplayet var veldig godt. Og Bayonetta har tross alt eksepsjonelt godt gameplay.
Nå kan man vel egentlig ikke sammenlikne Bayonetta med emoer, ettersom det som skjer i Bayonetta faktisk er tøft til de grenser. Det handler bare om å overkomme det man synes virker avskrekkende.
Nå kan man vel egentlig ikke sammenlikne Bayonetta med emoer, ettersom det som skjer i Bayonetta faktisk er tøft til de grenser. Det handler bare om å overkomme det man synes virker avskrekkende.
(Vil forresten minne om God Hand-omtalen min. Den er bedre enn Bayonetta. Ganske mye bedre. 
)
)
Bayonetta har gått i sin egen felle gjennom markedsføringen, det er lett å forhåndsdømme noe som ser så tacky ut. Det betyr selvfølgelig ikke at det er dårlig, men at det ser tacky ut og derfor blir enklere å avfeie. Bayonetta er også ca like bra som jeg håpet på, og etterhvert som flere får fordypet seg i det, og kanskje sett forbi "tackyheten", og vi fortsetter å skrike om det vil vi som du sier forhåpentligvis se en wom effekt.
Det er det estetiske, det er hva som skjer når og hvordan. Til og med jeg følte det var totalt clusterfuck første gang jeg fikk kontroll over heltinnen vår, og da kan jeg se for meg det må skrike "utilgjengelig" for en som bare trykker litt tilfeldig. Det er overflaten, skjermen er under kamper fylt av farger og effekter og fiender og hæler og skudd og større monstre og hår-monstre og noen mindre flyvefiender, samtidig som det pumpes ut j-pop. Det er ingen tvil om at det eier, men samtlige av de jeg har vist spillet for hjemme har ganske fort avfeid det grunnet disse to tingene: De kommenterer den schtøgge musikken og at de ikke skjønner hva som foregår på skjermen.
Det er selvfølgelig å sette det på spissen, og det er ingen tvil om at det eier, men det er her jeg tror Bayonetta frastøter en del gamere. Og det er jo synd.
Det er det estetiske, det er hva som skjer når og hvordan. Til og med jeg følte det var totalt clusterfuck første gang jeg fikk kontroll over heltinnen vår, og da kan jeg se for meg det må skrike "utilgjengelig" for en som bare trykker litt tilfeldig. Det er overflaten, skjermen er under kamper fylt av farger og effekter og fiender og hæler og skudd og større monstre og hår-monstre og noen mindre flyvefiender, samtidig som det pumpes ut j-pop. Det er ingen tvil om at det eier, men samtlige av de jeg har vist spillet for hjemme har ganske fort avfeid det grunnet disse to tingene: De kommenterer den schtøgge musikken og at de ikke skjønner hva som foregår på skjermen.
Det er selvfølgelig å sette det på spissen, og det er ingen tvil om at det eier, men det er her jeg tror Bayonetta frastøter en del gamere. Og det er jo synd.
