Jeg vil ha pengene mine tilbake!
- Trådstarter Thinaran
- Startdato
Jaaa ...
Tom Clancy's Splinter Cell
Oppskrytt. I fraværet av et MGS-spill var det litt morsomt å snike seg rundt i bygningene uten å bli sett av noen, men det tok veldig fort slutt, og det er jo strengt tatt svært repeterende greier (nye gadgets eller ikke). Heldigvis falt jeg ikke for fristelsen å kjøpe Pandora Tomorrow, og har nok avskrevet SC-spillene for all framtid. Jeg satt meg dessuten fast et sted underveis, og gadd ikke mer.
Metroid Prime
En annen spillserie som heller ikke er noe for meg. Jeg kjøpte det brukt, så jeg har ikke tapt så mye penger, men jeg gikk lei svært fort. Sci fi-spill generelt er ikke helt min kake, så jeg må tenke meg nøyere om i framtiden når det gjelder slike spill. Jeg må også slutte å tro at det mange andre (de fleste) synes er bra, også passer for meg. Jeg har vært litt for ukritisk til spill som har fått gjennomgående god kritikk.
Til en viss grad også Halo 2. Enspillerdelen har sine øyeblikk, men det er også veldig mye kjedelig og ensformig underveis. Flerspillerdelen fungerer i små doser, men det spørs vel om jeg kommer til å bruke veldig mye tid på det. Er nok litt mer glad i å gjennomføre spill og så begynne på noe nytt, i stedet for å spille det samme om og om igjen. Jeg har også kjøpt halo, og mistenker at enspillerdelen vil skuffe noe, men det betalte jeg i hvert fall bare 100 kroner for.
Tom Clancy's Splinter Cell
Oppskrytt. I fraværet av et MGS-spill var det litt morsomt å snike seg rundt i bygningene uten å bli sett av noen, men det tok veldig fort slutt, og det er jo strengt tatt svært repeterende greier (nye gadgets eller ikke). Heldigvis falt jeg ikke for fristelsen å kjøpe Pandora Tomorrow, og har nok avskrevet SC-spillene for all framtid. Jeg satt meg dessuten fast et sted underveis, og gadd ikke mer.
Metroid Prime
En annen spillserie som heller ikke er noe for meg. Jeg kjøpte det brukt, så jeg har ikke tapt så mye penger, men jeg gikk lei svært fort. Sci fi-spill generelt er ikke helt min kake, så jeg må tenke meg nøyere om i framtiden når det gjelder slike spill. Jeg må også slutte å tro at det mange andre (de fleste) synes er bra, også passer for meg. Jeg har vært litt for ukritisk til spill som har fått gjennomgående god kritikk.
Til en viss grad også Halo 2. Enspillerdelen har sine øyeblikk, men det er også veldig mye kjedelig og ensformig underveis. Flerspillerdelen fungerer i små doser, men det spørs vel om jeg kommer til å bruke veldig mye tid på det. Er nok litt mer glad i å gjennomføre spill og så begynne på noe nytt, i stedet for å spille det samme om og om igjen. Jeg har også kjøpt halo, og mistenker at enspillerdelen vil skuffe noe, men det betalte jeg i hvert fall bare 100 kroner for.
Jeg har bare kjøpt ett virkelig dårlig spill, og det var colin Mcrae rally 3. At jeg betalte 500 kr for det makkverket er mer enn jeg i ettertid kan forstå. Søppel. Søppel. Søppel.
Et annet kjøp jeg ikke er helt fornøyd med er eternal darkness: Sanitys Reqieum. Det er ikke helt min type spill. Gåtene var kjedelige og enkle, og mekanikken var heller ikke den beste. Spillet var ikke akkurat dårlig, bare ikke min favoritt.
Et annet kjøp jeg ikke er helt fornøyd med er eternal darkness: Sanitys Reqieum. Det er ikke helt min type spill. Gåtene var kjedelige og enkle, og mekanikken var heller ikke den beste. Spillet var ikke akkurat dårlig, bare ikke min favoritt.
Mitt dårligste kjøp er uten tvil .Hack//Infection
Jeg synes det hørtes kult ut, og som fan av JRPGer virket det som et bra kjøp, det var til og med japanske stemmer med, som betyr mye for meg fordi jeg synes de fleste engelske dubbinger av japanske spill er fryktelige.
Min første skuffelse var at jeg måtte runne spillet for å få tilgang til de japanske stemmene. I og for seg ikke veldig viktig.
Jeg fant fort ut at dette spillet ikke var noe for meg.
Hver eneste dungeon er prikk lik den forrige, bortsett fra et varierende antall rom og nye teksturer. Dette hadde ikke vært et stort problem, hvis man hadde gjort noe annet enn å vandre i syvetasjers dungeons til nederste nivå, for så å finne en kiste eller ta en boss.
På toppen av det hele er spillet utstyrt med det råtneste kampsystemet jeg har vært borti. Tenk Kingdom Hearts uten de elementene som gjorde at man følte man hadde kontroll over kampen, og som faktisk gjorde det gøy å slåss. Skaden er veldig tilfeldig føler jeg også. På et slag skader jeg for 0 og på det neste 100. Og det aller vanligste er å skade for 0.
Da holder jeg meg heller til random encounters og turbaserte kamper.
Det er også utrolig irriterende å komme seg gjennom en dungeon på x-antall etasjer, for så å dø på bossen og måtte gå hele veien på nytt, ta de samme fiendene, mens man dør av kjedsomhet fordi omgivelsene er så repeterende.
De eneste jeg tror ville hatt glede av dette spillet er personer som har hukommelse på maksimum fire sekunder, og derfor glemmer at det rommet han er inne i er prikk likt både det forrige og de fjorten før det.
Jeg skal kanskje ikke dømme spillet for tidlig, men etter i underkant av ti timers spilling føler jeg at jeg har rett til å uttale meg om jeg liker det eller ikke.
Jeg synes det hørtes kult ut, og som fan av JRPGer virket det som et bra kjøp, det var til og med japanske stemmer med, som betyr mye for meg fordi jeg synes de fleste engelske dubbinger av japanske spill er fryktelige.
Min første skuffelse var at jeg måtte runne spillet for å få tilgang til de japanske stemmene. I og for seg ikke veldig viktig.
Jeg fant fort ut at dette spillet ikke var noe for meg.
Hver eneste dungeon er prikk lik den forrige, bortsett fra et varierende antall rom og nye teksturer. Dette hadde ikke vært et stort problem, hvis man hadde gjort noe annet enn å vandre i syvetasjers dungeons til nederste nivå, for så å finne en kiste eller ta en boss.
På toppen av det hele er spillet utstyrt med det råtneste kampsystemet jeg har vært borti. Tenk Kingdom Hearts uten de elementene som gjorde at man følte man hadde kontroll over kampen, og som faktisk gjorde det gøy å slåss. Skaden er veldig tilfeldig føler jeg også. På et slag skader jeg for 0 og på det neste 100. Og det aller vanligste er å skade for 0.
Da holder jeg meg heller til random encounters og turbaserte kamper.
Det er også utrolig irriterende å komme seg gjennom en dungeon på x-antall etasjer, for så å dø på bossen og måtte gå hele veien på nytt, ta de samme fiendene, mens man dør av kjedsomhet fordi omgivelsene er så repeterende.
De eneste jeg tror ville hatt glede av dette spillet er personer som har hukommelse på maksimum fire sekunder, og derfor glemmer at det rommet han er inne i er prikk likt både det forrige og de fjorten før det.
Jeg skal kanskje ikke dømme spillet for tidlig, men etter i underkant av ti timers spilling føler jeg at jeg har rett til å uttale meg om jeg liker det eller ikke.
Harry potter og mysterie kammeret
Makan til et bæsj-tiss-lort-fan-helvete-satan-drit-hat-møkka spill!
Mine 6ookr...... :grine: ..... rett til dassen i helvete!
Ville heller stappe det oppi ræva til vaske kjerringa!
Faen jeg var så dum på den tiden da jeg ble så insperert av coveret og ikke på rewies!
Beklager ordspråket mitt.
Makan til et bæsj-tiss-lort-fan-helvete-satan-drit-hat-møkka spill!
Mine 6ookr...... :grine: ..... rett til dassen i helvete!
Ville heller stappe det oppi ræva til vaske kjerringa!
Faen jeg var så dum på den tiden da jeg ble så insperert av coveret og ikke på rewies!
Beklager ordspråket mitt.
Da jeg var 6-7 hadde jeg en Amstrad, utrolig kul maskin på den tiden.
Fikk en liste jeg kunne bestille spill fra, spillene fantes jo ikke i butikken, valgte et Turtles spill.
Skuffelsen var stor da jeg fant ut at dette var et fargeleggingspill.
Bilder av Turtlesfigurer man kunne fargelegge... Tragisk.. Heldigvis kontaktet min snille pappa en kar fra en avisannonse som skulle selge en slik maskin med spill, som kopierte alle spillene sine til meg
Fikk en liste jeg kunne bestille spill fra, spillene fantes jo ikke i butikken, valgte et Turtles spill.
Skuffelsen var stor da jeg fant ut at dette var et fargeleggingspill.
Bilder av Turtlesfigurer man kunne fargelegge... Tragisk.. Heldigvis kontaktet min snille pappa en kar fra en avisannonse som skulle selge en slik maskin med spill, som kopierte alle spillene sine til meg