Nærmer meg femti timer spilt, og så lenge spillet holdt meg forsynt med nye greier å svålke var jeg ganske fornøyd siden jeg måtte bruke litt taktikk på crawls. I går fullførte jeg Daue Kjell-pakka og død og sylte det dro ut mot slutten. Fiendene skaleres litt opp, men ikke på langt nær nok til at det blir noen utfordring å spore. Kjell selv var oransje (dvs. hardere enn vanlig i følge spillet), jeg spratt inn i Reckoning-modus, dreit meg ut, måtte slåss mot bossen med minions en gang til (de kvikner til igjen hvis du ikke tar en - ahem - Fateshift mens du er i Reckoning (bare nikk og smil, dere som eventuelt ikke har spilt spillet)), og etterpå gløtta jeg på livmåleren min. Den var helt full. Så, jeg satser på at det fortsatt er litt å bite i når jeg stikker tilbake til Klodrikon eller hva det kontinentet heter for ellers tenker jeg at jeg legger fra meg dette.
Kampsystemet er riktig så tilfredsstillende, men det balanserer på en knivsegg. Det er så slick og skåret ned til beinet at det skal svært lite til for å sparke ræv og notere navn, så da må det være noe å bryne seg på for at man ikke skal gå lei. Hovedhistorien har holdt seg akkurat innenfor hittil, men Kjell burde hatt en egen Heroic Mode eller noe. Bare for å teste hypotesen tok jeg en av bossene mens jeg snudde meg vekk fra skjermen og snakka med kjerringa, hun var død da jeg snudde meg tilbake (bossen altså, ikke kjerringa).
Kampsystemet er riktig så tilfredsstillende, men det balanserer på en knivsegg. Det er så slick og skåret ned til beinet at det skal svært lite til for å sparke ræv og notere navn, så da må det være noe å bryne seg på for at man ikke skal gå lei. Hovedhistorien har holdt seg akkurat innenfor hittil, men Kjell burde hatt en egen Heroic Mode eller noe. Bare for å teste hypotesen tok jeg en av bossene mens jeg snudde meg vekk fra skjermen og snakka med kjerringa, hun var død da jeg snudde meg tilbake (bossen altså, ikke kjerringa).
). Blir k0z!
