Nå har jeg spilt dette spillet i litt over 50 timer, og jeg har en progresjon på litt over 50% og det skremmer meg litt. Spillet kaster oppdrag i trynet på deg konstant, og dum som jeg er så må jeg gjøre alt.
"Hvis ikke jeg finner de stjålene medisinene så dør hele outposten!"
"Stakkars den dama som har en venn hun ikke vet hvor er!"
"Hvis ikke jeg får stoppa den syke dama før hun finner en siviliasjon så kommer det en ny svartedauden"
Nei, Martin du må faktisk ikke gjør en dritt av disse oppdragene fordi det får ingen konsekvenser for noe som helst!
Spillet er så overveldende og fylt til randen med dumme quests som ikke har noen konsekvenser, og frem til nå har jeg gjort alt. I går cruisa jeg rundt på ørkenplaneten og da slo det meg at jeg fra nå av ikke skal gjøre et eneste idiotquest til annet enn hovedstory, sikre planetene for outposts og loyalty quests. Jeg kommer selvfølgelig ikke til å klare det, for jeg MÅ jo dra innom Nexus og Ava en gang i blandt for å sjekke ståa. Jeg har ikke kommet lenger i hovedhistorien enn til "hunting the achron", og jeg føler nå at dette må ta slutt snart.
Kampsystemet er det beste i serien, og jeg forstår ikke hvorfor alle hater jetpacken. Jetpacken får kampsystemet til å bli Vanquish-light og Vanquish eide jo. Det jeg ikke liker med kampsystemet er at jeg bare har mulighet til å ha tre super powers. Det finnes da langt flere knappekombinasjoner man kan bruke! Jeg er Vanguard med singularity, charge og nova, og nå har jeg så mange skill points at jeg ikke vet hva skal bruke de på lenger. Jeg var tidligere solider, men jeg vil ikke at dette bare skal være en shooter.
Historien og karakterene er så som så. Den nye rasen er dessverre dritkjip og for mye av historien handler om den. Crewet mitt er en god kombo av kuruke og bra. Jeg liker min egen Sara svært godt sammen med Peebee, Drack, hu superreligøse australske piloten og han andre piloten som jeg liker å kalle Mordin 2. Resten er ganske meh, men jeg likte Cora veldig godt helt til jeg fant ut at hun ikke ville pule meg.
Når det gjelder puling så har jeg bare kosa litt med Peebee i escape poden, men det var ingen nudes hva faen.
Jeg tror jeg kommer til å pule hun reporteren på Nexus og jeg skal i buksene på Suvi, men dialoghjulet hennes har stått bom stille i alt for lang til. Jo, også klina jeg med han latinofløtepusen før han bare .... næ kanke si det.
Dialoghjulet har jeg svært blandede følelser om. Det er ingen opplagte snill/slem valg. Nå er det fire valg som består av enten teiting, streiting, smartass eller hehehe humor. Det liker jeg egentlig svært godt, men jeg føler valgene har svært få konsekvenser. Den eneste gangen jeg virkelig følte at jeg svarte feil var da en dude ikke ville bli med meg til Nexus fordi jeg ikke tok han seriøst nok. Også kleina jeg det til når jeg skulle holde min første tale til crewet på Tempest. Når det gjelder konsekvenser så føler jeg at det ikke finnes noen. Uansett hva jeg sier eller gjør så kommer ender det egentlig opp i det samme utfallet. I løpet av femti timer så er det kun to ganger jeg har tenkt "å faen valgte jeg riktig nå?" og det var om den eldgamle deprimerte computeren skulle få overleve, og hvem som skulle være sjef på Kadara. Nå forventer jeg selvfølgelig et major plot twist snart, og da håper jeg får litt flere vanskelige valg ala Walking Dead serien til Telltale.
Alt i alt så er dette et godt spill. Et godt spill vel verdt en karakter mellom 7 og 8. Hvis du forguder Mass Effect trilogien slik som jeg gjorde, så kommer du til å like dette også. Dersom du ikke har noe forhold til Mass Effect kan du trygt styre unna hvis du heller vil spille andre spill. Jeg føler spillet gjør samme tabben som San Andreas og Witcher 3 gjorde. Jeg elska GTA III, Vice City og The Witcher 2, men så kom oppfølgeren og alt skulle bare være større og bedre, men det blir bare alt for mye! Det tar aldri slutt og det kaster bort tida mi og jeg er for dum til si nei.