Neste Call Of Duty spill avlørt

[Alex]

Da syns jeg du burde begynne å argumentere skikkelig selv, istedet for å bare syte over at ingen argumenterer.
[/b]

Det er ikke slik det fungerer. Jeg løper da ikke rundt og hyller og promoterer alt jeg synes er fint i verden. Først når noen kritiserer ting jeg liker, har jeg grunn (og i det hele tatt anledning) til å komme med et motargument. Men når Yetipants ikke klarer å sette detaljerte ord på nettopp hva han misliker med hele sjangeren, blir det litt håpløst for meg å kunne motbevise han. Det skjønner du vel. Han har sagt at han synes alle spilla er like, men når jeg vet at han sikkert ikke har prøvt en brøkdel av spilla som går under den sjangeren, synes jeg ikke han har rett til å uttale seg om det. Jeg kunne ramset opp de mange forskjellene i f.eks. GRAW, Call of Duty, The Outfit, Mercenaries, Medal of Honor osv. Men når han ikke har spilt spillene, føles det litt formålsløst. Det ville være som å overtale en rasist som aldri har truffet en neger, til å tro at negrer faktisk ikke alle er kriminelle voldtektsmenn.

Misforstå meg ikke. Jeg prøver ikke å promotere sjangeren. Jeg synes eksempelvis at Medal of Honor-spillene er noen av de mest generiske FPS-ene som finnes. Men det er IKKE på grunn av settingen, men fordi spillet i seg selv er jævla dårlig.

 

[Yetipants]

Jeg kan jo godt si hvorfor jeg ikke spiller sånne spill lenger, så kanskje du kommer opp med noen argumenter. Grunnen er nemlig at etter Medal of Honor har jeg enda til gode å se noe FPS som både foregår i andre verdenskrig og byr på noe nytt. Da er det litt mer tiltalende å bruke penger på FEAR, som faktisk ikke bare serverer de samme gamle våpnene, de samme gamle tyskerne og de samme gamle områdene. Hepp.

Du fatter? Nok krigen nå, vi vil ha mer oppfinnsomhet og nye ting.

Cock: Greit nok, men du får ikke den bisarre gleden av å diskutere med Alex.

 

[Alex]

Heia. Der overbeviste du meg om at du ikke er vrang for å være unik, men fordi det faktisk er meningen din. Jeg tviler dog på at du har spilt samtlige nyere krigsspill. Jeg vil gjerne vite hvilke spesifikke titler som slår deg som veldig lite oppfinsomme. Ikke fordi jeg nødvendigvis skal motargumentere, men fordi jeg faktisk er nysgjerrig.

 

[Yetipants]

Så du antar altså automatisk at jeg ikke har peiling på det jeg snakker om? På seg selv kjenner man andre, eller?

Jeg skrev forøvrig i forrige post at jeg ikke hadde hørt om noen WW2-FPS etter det første Medal of Honor som slo meg som noe annet enn "mer av det samme". Du kan jo tenke deg resten selv.

 

[Alex]

Nei, jeg håpte på spesifikke titler skjønner du?

 

[Yetipants]

- Battlefield 1942: The Number Refers To Minutes Required To Load A Level

- Medal of Honor: Pacific Assault
- Medal of Honor: Isbjørn Assault
- Medal of Honor: Kyrksæterøra Assault
osv.

- Call of Heavily-Scripted Duty
- Call of Duty: The Big Brown One
- Call of Duty: Jeg Vetta Faen Hva De Kalte Tilleggspakkene Etterhvert
osv.

- Brothers In Arms: Road To Iskremsjappa
- Brothers In Arms: Earned In Beer
osv.

Går ikke rundt og husker på navn til spill jeg ser på som uinteressante og negative, serru.

 

[Alex]

Du husker ikke titler på spill du ser på som uinteressante? Ergo har du ikke prøvt dem? Ergo sier du at alle spill er klin like basert på omtrent ingenting?

På den lista der har du egentlig kun fire titler. For du kan vel ikke klandre oppfølgere for å være like? De selges jo til folka som likte forgjeren. Folka som faktisk vil ha mer av det samme.

Brothers In Arms er det spillet der som skiller seg mest ut. Det er et squadron-basert skytespill som baserer seg på at du må gi kommandoer til dine allierte for å samarbeide om å drepe fienden. Dette spillet krever en unik strategi for å overleve og drepe motstand. Man må først og fremst lokalisere fiendene, som i seg selv kan være vanskelig på slagmarken. Man kan ikke akkurat gå rundt med blindestokk. Om man vet hvor fienden er, må man omringe han ved å sende dine kamerater rundt han, og selv angripe fra en egen vinkel. Dette høres kanskje primitivt og kjedelig ut, men i spillet fungerer det som en drøm, og er noe av det mest nyskapende og unike FPS-sjangeren har sett på mange år. Dette spillet er muligens det beste FPS-spillet som finnes på XBox og PS2. Oppfølgeren skal derimot være noe svakere.

Battlefield er primært et multiplayerspill som fokuserer på å gi deg mange muligheter angående fremgangsmåte for å vinne. Gå til fots eller med kjøretøy. Kjør eller fly. Snipe eller bruk nærkamp. Osv. Er ikke særlig begeistret for dette selv, men kan lett tilby god moro med kamerater. Ikke prøvt toern.

Call of Duty er ganske morsomme saker. Selv om WW2-settingen i disse spillene er så mørk, dyster og krampete realistisk at man kan få grønn stær av å bevitne det, må man ikke la det ødelegge inntrykket av spillet. For på underflaten ligger en ganske underholdende opplevelse. Gameplayet baserer seg på at man må bruke omgivelsene sine logisk og instinktivt. Når man ferdes på områdene og møter på fiendtlige styrker (som altså skyter på deg...) må man raskt hoppe bak nærmeste vegg, bil, bord, dør, stein, døde ku osv. Til enhver tid må man prøve å få et overblikk over hvor man er og prøve å legge opp en teoretisk rute man må ta for å ikke bli beskutt. Dette må ofte gjøres sakte. Samtidig må man være i en posisjon hvor man kan returnere ilden man får mot seg. Bruk av røykgranater er også uhyre viktig. Må man ofte legge et røykteppe for å kunne krysse utsatte områder. Men akilleshelen ved dette er at man selv har nærmest null sikt inne i røykskyen, som gjør man til et noe lettere offer enn vanlig. Heldigvis er omgivelsene i spillet så detaljerte, varierte, kreative og logiske at det er sabla morsomt å prøve å manøvrere seg gjennom dem. Sammen med alle de scripta hendelsene i spillet, får situasjonene deg til å virkelig føle deg involvert, som gjør deg ekstra engasjert og lysten på å overleve og "utsmarte" fienden.

Medal of Honor er piss.

 

[Yetipants]

Okay, da finnes det ett WW2-spill med noe nytt (at du kan gi ordre til folk). Hurra.
Jeg merker meg at du synes at fire spill (om du velger å se bort fra oppfølgere og tilleggspakker) som er klin like (bortsett fra at du kan gi ordre til folk i det ene) ikke er nok. Du vil ha mer. Har jeg rett?

 

[Alex]

For faen mann, nå har jo jeg nettopp kommet med argumenter til hvorfor de IKKE er klin like, allikevel konstanterer du de faktisk er det. Hva om du kommer med argumenter til hva som gjør dem så himla like? Bortsett fra kosmetiske grunner som ww2-omgivelsene og utseendet på våpenene.

 

[Yetipants]

Jeg leste ganske grundig beskrivelsen din av Call of Duty (et spill jeg forsåvidt også har spilt litt), og syntes det virket mistenkelig likt et par-tre andre FPS jeg har vært borti, gitt. Skrell bort alt småplukket som bare er variasjoner over et tema:
- Du kan gå over dritstore områder og lete etter fienden! = Du må leite i et kvarter etter den siste jævlen som har gjemt seg i en brønn eller noe før du kan fortsette.
- Røykgranater kan brukes som dekke! = Fienden justeres slik at de skyter litt dårligere når du er inni en røyksky, selv ser du ikke en dritt.
- Masse scripting! = Half-Life, WW2 style!

...og du sitter igjen med, ja akkurat, samme suppa.

 

[Alex]

- Du kan gå over dritstore områder og lete etter fienden! = Du må leite i et kvarter etter den siste jævlen som har gjemt seg i en brønn eller noe før du kan fortsette.
[/b]

Nei? Er mange år siden jeg har sett slike små designfeil i et FPS. Iallefall ikke i Call of Duty 2. Du trenger faktisk ikke drepe alle fiendene før du går videre. Du har til envher tid spesifikke mål som du må gjennomføre.

- Masse scripting! = Half-Life, WW2 style!
[/b]

Scriptingen i CoD2 er så godt gjennomført at den nesten ser organisk og levende ut. Den beste jeg har sett i noen FPS noensinne. Ja, tilogmed bedre enn HF2.

 

[Yetipants]

Nesten like bra som HL2, altså? Takk, da tenker jeg at jeg heller spiller det. Der var det i det minste med noen nye ting.

 

[Freeman]

Ja, tilogmed bedre enn HF2.
[/b]

High Fidelity 2? Som fps? Der har du nyvinning.

Jeg slutta å spille ww2 spill for lenge siden å har derfor ikke noe mer å bidra med.

 

[CyberK]

Det er nødvendig å påpeke at det kun er de nye MoH-spillene som er rass. De gamle var jo tross alt de som fant opp alle klisjeene, og kan dermed ikke beskyldes for å være klisjefylt. (ettersom de klisjeene ikke fantes ennå, siden det først... Dere skjønner hva jeg mener.)

 

[Alex]

Har hørt mye bra om de gamle, men aldri prøvt dem. De som man finner på PS2 nå om dagen er iallefall ikke mye å skryte av.

 

[Yetipants]

Det første (het det Allied Assault, mon tro?) var det første "OMGrealizmeWW2"-spillet og var dermed temmelig fresht da det kom. Siden da gikk det bare nedover.

 

[Halky]

Det var det første til PC ja, men det aller første kom jo ut på PS1, husker ikke helt tittelen på det spillet men, det kom i hverfall ut på, ps1 først.

Og MOH:AA er heller ikke så altfor bra, syns neste MOHA er bedre på visse ting.

 

[Yetipants]

Jaggu kom det på PS1 først, det visste jeg ikke.

 

[SHDR]

Og om jeg ikke husker 100% galt, het faktisk den første Medal of Honor-oppfølgeren til PSX Medal of Honor Underground.

Forøvrig så er Brothers in Arms bedre enn resten av røkla. Jeg synes det er mye, mye penere (god fargebruk, store kontraster) og litt mer interessant enn det vanlige mølet. Det føles nesten ekte taktisk. Call of Duty og Medal of Honor-spillene ville jeg driste meg til å påstå at er to sider av samme sak. De ser like ut (uinspirerte og nesten-realistiske), og spiller på de samme strengene (scriptede skuddvekslinger som ikke kan måle seg med Halo). Settingene er de samme, handlingen er bortimot den samme, greia er at det ikke er så spennende lenger. Jeg har testet tre Call of Duty spill (det første til PC, det andre til x360 og Big Red One til GameCube), og jeg syntes de var dønn like og uansett mindre morsomme enn Return to Castle Wolfenstein (som jeg av en eller annen absurd grunn likte). Jeg har testet Medal of Honor, Medal of Honor: Allied Assault, Medal of Honor: Pacific Assault, Medal of Honor: Rising Sun eller hva faen det der du slakter japser heter. Jeg syntes de var mektig kjedelige. De prøvde å være action-filmer, og det så du veldig godt. Jeg synes dessuten de representerte en så slett moral at det i seg selv plagde meg mens jeg spilte.

Jeg synes vi har fått nok krig nå. Er det virkelig ingenting annet som er morsomt å gjøre? Det er det som er essensen i klagingen vår. Halvparten av alle storspillene som har kommet siste fem-seks årene har vært krigsspill, og nå holder det. Time out. Finn på noe nytt! Alle de menneskene som ikke likte krigsspill i første omgang kommer ikke til å la seg lure nå.

 

[Libresse]

Eneste FPS som gir meg noe er vel CS klankamper i en strukturert klan. Det går en del nerver der, og ja det er morsomt. Scriptede events mot tyskere som snakker tysk for at det skal være "autentisk" gir meg.... (). Det er trist å se FPS sjangeren i disse dager. Ikke en HL2 holdt interessen min lenge nok. BF2 var bare keiserens nye klær. Quake 4 så jeg noen spille og det var avsmak for en hel italiensk familie.

Kort sagt; sjangeren har stagnert verre enn pornoindustrien. Det eneste som er verdt noe er HL2 sin modscene, men det ser også ut til å gå samme veien. Dølt, døllere, døllest.