Timesplitters fungerer fra et subjektivt perspektiv der du ikke har noen oversikt over omgivelsene utover det du selv styrer. Det er faktisk litt vanskelig for folk å vende seg til. At du heller ikke blir presentert med et naturlig synsfelt gjør det enda fjernere for mange.
GTA er igjen lettere, men det er veldig mye dårlig kontroll å come to grips med der, ikke minst et uforutsigbart siktesystem som velger akkurat det som passer minst godt å velge halvparten av tiden. Ellers, bedre eksempel. Det er lettere å forstå GTA.
Zelda igjen er veldig gjennomdesignet. Du får se på skjermen hvilke gjenstander du har aktive, mappet over den knappen som bruker dem. Det er veldig logisk. Targetting-systemet der er med god grunn sett på som et av de beste spill har å by på, det igjen gjør det lettere å forholde seg til hvilke muligheter du har i en gitt situasjon. Gjør du respons i spill forutsigbar/intuitiv i forhold til hvilke parametre spilleren har til rådighet, har du et godt brukergrensesnitt. You see the difference?
Det jeg vil frem til med Zelda vs Gears of War er at Microsoft ikke har noen annen etablert IP enn Halo å skryte av. Halo er riktignok stort og mange vet hva Halo er. Men det er ikke så innarbeidet at tanta og bestefaren min vet hva det er. De kjenner nemlig til Mario og Zelda, fordi de, som sagt, er en del av vår kollektive bevissthet, akkurat som Mikke Mus eller Daffy Duck. Mikke og Daffy er nesten symboler på tegnefilm som medium, hvis noen ser dem vet de at det har noe med tegnefilm, Disney eller Warner Bros å gjøre. Hvis noen ser Mario og Zelda vet de umiddelbart at de har med videospill eller Nintendo å gjøre. Forbinder du Halo først og fremst med Xbox, eller med videospill? Vil de fleste som ser Master Chief umiddelbart tenke videospill, eller er han for tvetydig? Kan han være fra en film? En serie?
De store launch-titlene til PS3 og x360 har det problemet. Du kan se reklamer for Gears of War, for eksempel, og ikke vite at det er et videospill. Du trenger ikke engang gjøre koblingen. Med mindre du ser x360-logoen (som heller ikke er særlig innarbeidet, I might add) kan du godt tenke at det er en ungdomssatsning fra Cartoon Network eller noe slikt. It's all in the memes, man, it's like totally about culture! Nintendo har kulturen på sin side. Ikke at det betyr at Nintendo *vinner*, det betyr bare at de har konsumerbevissthet på sin side. De vet hva figurene står for. Og kanskje de til og med vet at de er tilgjengelige for nettopp dem? Og trygge for barna deres?
Mye å ta hensyn til. Det er slikt som det der som gjør at Nintendo overlever. At de er så flinke til å skape ikoner at de kan leve på dem i 20 år er ikke dårlig. Det er skikkelig Disney over akkurat det. Og ikke minst: det er bare oss spillere som grynter litt når vi hører om Dance Dance Revolution: Mario Mix. For veldig mange som ikke spiller spill er det bare enda en tittel som garantert, eller iallfall sannsynligvis, appellerer til dem, akkurat som en tegnefilm med Donald Duck nok appellerer til veldig mange.