Nintendo

#1
Først og fremst vil jeg bare si at det ikke er noen tvil om at folk flest liker Nintendo veldig godt på dette forumet, for å bruke litt fine ord. Og jeg personlig har ingenting i mot Nintendo, men da jeg gikk igjennom og så hvor mange spill som var utviklet av Nintendo (ifølge ign) som jeg har skaffet meg, ble jeg ganske overrasket. Kun Metroid-serien (Regner med at Retro Studios er en underavdeling for Nintendo med et annet navn?), Zelda-serien og Mario-serien er spill som jeg har. Dette kan selvfølgelig være at jeg har skaffet få spill (Har 20 spill på GC og GBA til sammen, og ingen flere frister for øyeblikket) eller min uvitenhet om underavdelinger som tilhører Nintendo og som går under et annet navn, slik at de har laget flere gode spill uten at jeg vet det. Mulighetene er mange siden jeg ikke akkurat har mega kunnskaper om dette.

Uansett, det jeg lurer på er hva er det som er så mye bedre med Nintendo som spillutvikler enn Sony og Microsoft. Jeg må jo ærlig innrømme at det virker som mange av dere kun liker Nintendo fordi det er Nintendo. Derfor, opplys meg! Forklar hvorfor Nintendo er så mye bedre.
 
#2
Det har nok mye å gjøre med konservativitet mht. merker å gjøre, og at de fleste betrakter Nintendo som pionerer på spill-markedet. De har blitt innarbeidet og fått innpass i sinnene til de fleste. Selv bestemoren min vet hva "Nintendo" er. I tillegg spiller de en mindre rolle her i Europa, nesten bokstavelig talt. Man blir helst litt rausere når man står med penger i hånden og samtidig er beviste mht. konkuranse-aspektet ved det hele. I tillegg har de funnet sin nisjé, akkurat som EA og Microsoft har funnet sin. Dette tror jeg er de bakenforliggende årsakene til Nintendos popularitet. De lager rett og slett bra entusiast-spill. Som spill-utvikler har de klart å raffinere konseptene de har holdt seg til over lengre tid, i motsetning til EA som går for det store markedet, med grandiose titler. De har vel klart å holde seg fra å bli populistiske, i suppose.
 
#3
Har adri syntes at nintendeo var den beste konsoll/spillutvikleren. Liker Sony best jeg, siden de spillene jeg liker kommer på PS/PSX. Dessuten er RPG utvalget til nintendeo ganske labbert, etter min smak.
 
#4
Jeg vokste opp med Nintendo. Mario og Zelda er en del av barndommen min og disse titlene er hovedgrunnen til at jeg kjøper Nintendo sine konsoller. Jeg kjøpte GC pga. de da kommende Mario- og Zelda-spillene, samt Super Smash Bros. Melee. Jeg kjøpte GBA pga. retrokicket man får av å spille de gode, gamle spillene. Spill som Super Mario World - min favoritt innenfor Mario-franchisen og Zelda: A Link To the Past - min favoritt innenfor Zelda-franchisen. Hovedgrunnen til at jeg spiller disse spillene er netopp de gode minnene jeg hadde med dem. Min første konsoll var N64, men storesøstera mi kjøpte først NES, og deretter SNES. Hun kjøpte ikke SNES før hun visste at Super Mario Allstars var på vei - netopp fordi hun ville fortsette å spille Super Mario Bros. 1 - 3 ...

Jeg vet at hvis ALTtP ikke var det første Zelda-spillet jeg spilte ville det ikke vært favoritten min innenfor serien - det er denne retro-følelsen jeg får av spillet det som fenger nå. Selvfølgelig, ALTtP er et knallspill, men hvis jeg hadde spilt OoT først hadde sikkert det vært favoritten. Grunnen til det er at ingen av de andre Zelda-spillene er ALTtP, eller OoT for den saks skyld. Jeg syntes MM var utrolig skuffende med en gang det kom, bare fordi det ikke var OoT. Nå liker jeg MM bedre enn OoT. Nå har jeg bablet i to avsnitt, på tide å komme til poenget ...

Det jeg prøver (men kanskje feiler) å si er at jeg kjøper Nintendos produkter fordi de var de største tidligere. Og eneste grunnen til at jeg ikke har kjøpt PS2 igjen (jeg solgte den for å få råd til GC) er min labre økonomi. Jeg ser nå at det finnes flere fristende spill på PS2 enn GC, men det har jo også noe med at det finnes flere spill på PS2 generelt sett. Allikevel er ikke det den eneste grunnen til at jeg kjøpte GC, eller kommer til å kjøpe Revolution. Nintendo har, siden Sony kom til markedet, prøvd å føre spillingen til nye nivåer. På N64 fikk vi kontrollstikka - den er nå standard på alle stasjonære konsoller. På N-DS fikk/får vi berøringsfølsom skjerm, stemmegjenkjenning etc. På GC fikk vi ikke noe særlig nytt, iallefall ikke som jeg har fått med meg, men allikevel ser vi at Nintendo prøver ... hardt.
 

Kilik

Lokal moderator
#5
Jeg er ikke så superbegeistret for Nintendo selv, særlig ikke hva de har gjort de siste årene. Det er vel heller Nintendos historie som imponerer. Både NES, SNES og N64 har gitt meg mange gode minner. Deres to største spillserier, Mario- og Zelda-spillene, har gjennom 80- og 90-tallet satt nye standarder for spill. Jeg vokste selv opp med NES og Super Mario Bros. var mitt første spill.

Jeg synes det har vært en viss stagnasjon på spillfronten fra Nintendo de siste årene. Mye melking av kjente franchisenavn som Mario og Pokémon med variabel kvalitet. De virkelige innovative spillene har manglet. Gamecube er den av de nåværende konsollene jeg har spilt minst på. Eneste Nintendo-spill som virkelig har engasjert meg denne generasjonen er faktisk Mario Kart: Double Dash!, som i realiteten er omtrent det samme som det ni år gamle N64-spillet... Også ikke online gaming da...

Likevel har jeg sansen for Nintendo fordi de ikke alltid gjør det forventede og tidriktige som alle de andre store i bransjen. Hvilken annet spillselskap ville tatt sjansen på å gi ut en av sine mest klassiske og velkjente spillserier i cel-shading? Hvilket annet spillselskap tenker på å gi ut en håndholdt med to skjermer og touchscreen? Nettopp... Nintendo tør å gå mot strømmen og satse på ting som ikke nøvendigvis er det sikreste økonomisk. Det er vel det de kaller The Nintendo Difference...
 
#6
Som dere alle er inne på, så er det nok en god del som liker/kjøper Nintendos produkter, og synes dem er best, fordi de har gode nostalgiske følelser fra Nintendos yngre dager eller at de alltid har kjøpt Nintendo og da fortsetter de med det. Tror dette er mye av grunnen til at Nintendo fortsatt selger en del, for jeg er langt i fra imponert over spillutvalget, og da spesielt på GC.

Men hvis vi ser på dette hundreprosent objektivt, kun de kvalitetsmessige sidene av førstepartsspillene, så er det altså ikke noen stor forskjell? Det vil si, det er ingen av de tre store som har et halvlangt arsenal mer av kvalitetsspill enn de andre? Jeg klarer i hvert fall ikke å se det.

Angående innovasjon så vil jeg ikke si at Nintendo er så mye mer innovativ enn Sony per dags dato. Sony innførte for eksempel CD-en til konsoll når PSX kom på markedet, og det gidde jo, som kjent, nye lagringsmuligheter, muligheter for filmsekvenser og ikke minst fikk de ned produksjonskostnadene slik at det ble billigere spill. Og så må vi heller ikke glemme EyeToy, noe som jeg vil si er tilnærmet revolusjonerende innen spill. Å kunne spille interaktivt på skjermen, til tross for en del begrensninger i dag, er noe som virkelig kommer til å bli stort i framtiden, tror jeg. Men på en annen side så går nok Nintendo mer mot strømmen, som dere var inne på, enn de andre aktørne, og det virker jo som om Nintendo har noe stort på gang, noe DS og Revolution (Hvis den blir så revolusjonerende som de selv sier) kan være gode eksempler på. Det blir uansett spennende å følge med på. :tommelopp:
 
#7
Jeg fikk NES til min 1 årsgave. Jeg også vokste opp med Zelda å Mario.
Når jeg var 4 år hadde jeg runda A Link To The past.
Playstation var alltid nummer 3 for meg, når det gjelder ALT.
Jeg liker Nintendo best nå fordi jeg syns at hver gang man starter på et Nintendo spill for første gang, får man en slik følelse som man bare får av de spilla som Nintendo har laga.

Som dere sikkert skjønner kommer Nintendo til å alltid å være på topp for meg. Uansett hvor mange Final Fantasy, GTA, eller Halo som kommer ut. Jeg får ikke den samme gleden av å springe rundt med Master Chief og slenge 1 granat til venstre, skyte litt til høyre, som jeg gjør når jeg kommer ridende stolt med sola i nakken når jeg er på vei til Hyrule Temple for å forklare Zelda hva som har skjedd.

Og siden NIntendo jobber med et nytt slikt ekstremt spill kommer NIntendo til å beholde 1 plassen.
 

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
#8
Opprinnelig skrevet av Egle@05.03.2005, 01.47
Sony innførte for eksempel CD-en til konsoll når PSX kom på markedet
185323​
PC Engine CD (1989), Philips CD-i (1991), SEGA CD (1992), 3DO (1993), Amiga CD32 (1993), bare for å nevne noen.

Joda, Sony var først der...


---

Faktisk kom også Sega Saturn ut noen uker før PSX.
 
#10
Ok, greit, Sony var ikke først ute til å bruke CD-en på konsoll, men de var i hvert fall med å utvikle den, slik at CD-en kunne kombinere data, grafikk, musikk og video. Men greit, det er jo ikke akkurat så sinnsykt innovativt.
 
#11
De var nok de første til å ta skrittet helt ut, å raffinere formatet og gjøre det bedre tilgjengelig.
 
#12
Ærlig talt folkens, det var jo kun et nytt lagringsmedium, som allerede hadde vært i bruk på PC en lang stund. DS er vel den første til å bruge flash-brikker, er det også innovativt da?

Nintendo er noen gamle gubber. De kjører et streit løp som de har holdt seg på i alt for mange år. Et eksempel på dette er GameCube. Like kjedelig konsoll skal man lete lenger etter. Alle toppspilla er kun resirkulerte ideer med varierende resultat. Mario Kart, 1080, Mario Tennis, Mario Sunshine, Wind Waker, Super Smash Bros Melee, Wave Race er alle slitne konsepter som ikke føles det spor nyskapende. Ingen av dem er heller bedre enn sine forgjengere. Et kroneksempel på dette er Zelda. Grafikken er kanskje bedre og noe mer stilig, men de positive forandringene stopper her. Spillet hadde en mye mindre utviklingsprosess enn for eksempel OoT. Nintendo skjønte nemlig at de ikke hadde så mange andre kort i ermet og måtte få spillet ut fortere enn svint. For å gjøre prosessen enklere bestemte noen seg for at spillet skulle foregå på et stort hav. Hvor utrolig mye lettere er det ikke å skape en verden kun bestående av vand og noen få slitne øyer man må besøke? Dette ville også gi spilleren inntrykket av at spillandskapet er mye større enn det egentlig er, for i realiteten er det ganske lite. Man har også noen øyer som ikke er nødvendige å besøke for å komme igjennom spillet, alle disse har til felles at de er fryktelig uinspirerte og ser ut til å ha blitt designa av noen som ikke kunne brydd seg mindre om spillet. Et annet resultat av den forhastede utviklingsprosessen er alt som mangler i spillet. Minst to til templer skulle vært implentert og mange flere og bedre øyer. Men for å sikre seg en kvalitetstittel ute på markedet så fort som mulig, gikk Nintendo for kvantitet over kvalitet. Dette viser seg også på de andre spillene på markedet. Aldri på tidligere konsoller har Nintendo sluppet så mange franchise titler på så kort tidsperiode.
Om man tenker over hvilke titler som er de beste på Gamecuben, vil nok de fleste komme frem til en relativt lik liste:
-Zelda (publikumet er tydeligvis lett å tilfredsstille)
-Metroid Prime
-Resident Evil
-Harvest Moon
-Metal Gear Solid The Twin Snakes
-Rogue Leader
-Viewtiful Joe

Av alle disse titlene er to remakes og kun ett (to) av dem produsert av Nintendo. Ellers har Nintendo pøst på med Mario Party spill, Pokemon greier og andre pengemaskiner uten noe særlig substans.

Noen som husker når GBA SP ble annonsert? Om jeg ikke husker feil var det en uke etter jul eller noe slikt. Hvorfor i alle dager ville Nintendo gjøre noe slikt? For at ingen skulle vite om den før julesalget slik at lille Petter ville få GBA'en han alltid hadde ønsket seg med [insert PokèMon game title here] for så å bli irritert over at han ikke så en dritt på den jævla skjermen og deretter bli enda mer irritert når Nintendo annonserer en ny, bedre og billigere Gameboy kun dager etterpå.

Minnekorta til N64. Huff, jeg gremmes bare ved tanken. Enkelte spill (som var på cartridge, en form for minnekort det og ja) krevde at du investerte i disse 300 kroner dyre tinga for å lagre alskens drit på. Om du tok dem ut av kontrollen din en gang, ville det oppstå en 20% stor sjanse for at det hele ble sletta. Nintendo var også kjipe nok til å gjøre blant annet Mario Kart ukompatible med uoriginale minnekort, så de av dere som trodde dere kunne få et mer stabilt, større og ikke minst billigere minnekort måtte tro om igjen. Minnekorta på GameCube var kun ett par hakk bedre. De hadde en utsalgspris på ca 300 kroner de og, til tross for at de kunne var en hall megabyte store. En 16. del av Playstation 2 og XBox sine. Dette tilsvarte 59 blokker. Et helt vanlig spill krevde ca 13 blokker ved lagring. I praksis betydde dette at på et minnekort hadde du plass til 4 spill. Enkelte spill som f.eks. The Sims krevde 60 blokker. Hva gjorde man da? Man måtte jo selvfølgelig kjøpe det NYE minnekortet til Nintendo, som var enda dyrere og kun fem ganger så stort. Mønsteret gjentar seg på Nintendo 64. Når man gikk i butikken og kjøpte den var den ikke "ferdig". Det vil si at den ikke kunne spille alle spilla på markedet, da den ikke var kraftig nok. Lille Timmy kunne ikke forstå hvorfor han ikke kunne spille Majoras Mask på den nye spillemaskinene han nettopp hadde brukt opp alle sparepengene sine på. Svaret var at han trengte en "Expansion Pak". Dette var altså en ekstra ram-brikke som var ferdig utviklet før N64 ble sluppet, men som Nintendo ikke ville gi forbrukerne sine, det ville vært for lett. Den måtte selvsagt kjøpes for ca 500 kroner. Om lille Timmy mot formodning skulle spare opp nok penger til å kjøpe den i tide til å spille N64 før den var utdatert, måtte han først sette den i maskinen. Om Timmy skulle gjøre dette på egenhånd var sannsynligheten stor for at han kunne ødelegge maskinen, denne "barnevenlige maskinen" var nemlig svært ømfintelig. Dette viser statistikker over hvor mange som returnerte sine N64 etter at eieren (ofte små barn) hadde prøvt å bytte RAM-brikken på egenhånd. Litt ironisk da Nintendo alltid har hatt som moral å gjøre det enkelt, det er jo derfor de ikke har satset fullt på online-spilling enda, de vil jo ha det så enkelt. Noe som bringer meg til neste punkt...

Er det noen her inne som har investert i bredbånds-adapter til Gamecube? Angret dere? Isåfall er det meget forståelig. Man skulle gjerne tro at en slik innretning ville ha en praktisk verdi, at det fantes spill som støttet den. Det er ikke helt feil, det finnes nemlig to (ja, hele to spill) som støtter den. Phantasy Star Online 2 og 3. Hvem har utviklet dem, jo det er Sega, altså IKKE Nintendo som har lansert bredbåndsadapteret. Nintendo har for vane å droppe ideer de plutselig ikke liker. DD64 noen?

Jeg skjønner ikke helt hva målgruppen til Nintendo er. Konsollene deres ser som oftest ut som noe enhver kan benytte seg av, da spesielt barn. Barnevennlig image får man også inntrykket av på spill-temaene deres: Mario, Zelda og Donkey Kong for å nevne noen av de mest kjente. Men om man tar hva jeg har skrevet her i betraktning, er plutselig ikke Nintendo så veldig "sympatiske" allikevel.
 
#13
Jeg har gamecube på grunn av nintendos titler som Zelda, Starfox, Eternal Darkness, Super monkey ball og en del andre. Nå går det nok mye på nostalgi, for jeg skal ikke påstå at jeg ble super imponert over zelda: the wind waker. Når det kommer til alle de spinoff spillene Nintendo gir ut, så føler jeg at mye av sjelen til Nintendo forsvinner i å prøve å selge mest mulig på sine figurer. Mario Party 4 likte jeg, men hallo... 3 mario party spill på gamecube til nå, 1 tennis, 1 golf, 1 slåssespill, 1 go kart og sikkert noen til som jeg ikke kommer på, men bare et spill i selve Mario serien. Der er det jeg blir skuffet, fordi Mario sunshine (eller hva det het) var jo et elendig spill.
 
#14
Gamecube har for lite titler, de har alle klassikerne som Nintendo alltid har å by på og de har ikke mye mer enn det.
N64 var saker det.
 

SHDR

Gullmedlem
#16
Jeg er litt i tvil personlig. Jeg liker Sonys førstepartititler, som for eksempel Ico, Forbidden Siren, Mark of Kri, Singstar og Eyetoy. Dette er gode titler fra en utvikler som ikke lytter til hva markedet forteller dem, men heller hva dens teft som spilldesigner mener er bra. Problemet er at de glimrende førstepartititlene til Sony blir trist appeasement når markedsføringen og markedspenetrasjonen til Sony først og fremst retter seg mot folk liker film og øl bedre enn spill. Sony åpnet egentlig markedet for EA og desslike, og Sony gjør noe jeg liker veldig dårlig: de lyver og hyper sine egne produkter på en helt uovertruffen måte. Den forretningsstrategien kan de legge igjen hjemme.

Nintendo, på sin side, har klart å vanne ut franchisene sine ganske grundig, uten at noen av spillene er noe dårligere av den grunn, faktisk, det er bare ganske mange av dem etterhvert. Nintendo har vært i gamet veldig lenge, de vet hva de driver med. Ingen av de store førstepartititlene deres på GC har loading, for eksempel, hvilket viser en forståelse for at en spillopplevelse må ha så få abstraksjonslag som mulig, noe som går igjen i alle spillene deres. I Zelda kunne du glatt hatt tilgang til fire-fem gjenstander på en gang, men Nintendo lot være. For å slippe å overkomplisere kontrollen, for å få alt så stramt og enkelt som mulig. Ico fjernet like gjerne alt som heter HUD på skjermen, og det er fantastisk modig gjort, så Sony skal ha for innovasjonen de også. Men Nintendo har pushet the envelope hele veien, raffinert kontrollere, introdusert standarder, mens Sony har holdt seg til DualShock-designet (som egentlig er helt skrekkelig), og spilt komplett safe. På det rene designplanet er også Nintendo temmelig uovertrufne. Forståelsen for hva som skaper et godt spill. Balansen mellom utfordring og moro, utforskelse og motivasjon. Det er veldig få andre som klarer det. Det finnes langt mer spektakulære spill enn Nintendos, men få som er så gjennomførte, så forstått av sine skapere. Det gjør en stor forskjell.

Microsoft er egentlig ingen contender her. Hvilke relevante titler er det Microsoft har sluppet denne generasjonen? Halo, Halo 2 ... tja ... Fusion Frenzy, et skrekkelig drittspill? Grabbed by the Ghoulies, et ganske enkelt kjedelig og ukomplisert spill som ikke motiverte i to sekunder? La oss tenke, la oss tenke ...Nei, det var visst alt. Microsoft er ærlig talt ikke med på pallen engang, for mens Halo var veldig bra, avslørte Halo 2 at Bungie ikke forsto hva som var bra med det første spillet, og lagde det de trodde ANDRE ville synes var bra. Aldri en god idé. Halo 2 er et komplett underlegent spill. Multiplayeren holder det over vannet.

Jeg synes Nintendo gjør mye bra, jeg synes Sony gjør mye bra. Nintendo stikker nok litt av med seieren for konsistensen sin, for å sjeldent lage dårlige spill, mens Sony er noe mer sprikende. Primal og Ghosthunter er ikke helt geniale. Det er hverken Mario Power Tennis eller Super Mario Kart heller, forsåvidt, men kun Ico kan overgå Nintendos produksjon, og det blir ikke flere Icoer. Aldri. Og siden Nintendo aktivt forsøker å bringe til massene det Ico brakte til noen få, går de av med seieren for min del. Om du feiler prøver du igjen, du bytter ikke demografi og skaffer deg skinnfrakk.
 
#17
Jeg, som så mange andre, har vokst opp med Nintendos konsoller i huset, men det er ikke grunnen til at jeg har dem som favoritt den dag i dag. Min NES var i bunn og grunn en inngangsportal til Nintendos verden, og siden den tid har jeg aldri sett noen grunn til å hoppe ut. For Nintendo har faktisk imponert meg også i denne generasjonen, dog i noe mindre grad enn tidligere.

Slå meg den som vil, men jeg likte både Super Mario Sunshine, Zelda: The Wind Waker og Mario Kart: Double Dash svært godt. Og Metroid Prime blåste meg rett og slett av gårde. Hands down det beste spillet jeg har spilt i denne generasjonen. Av andre kremspill på GameCube, har jeg hatt svært mye moro med blant annet Super Smash Bors: Melee og Super Monkey Ball 2. Begge er ypperlige partyspill, og det er en spillsjanger (om det kan kalles det) som jeg liker. Så hovdgrunnen til at Nintendo er favoritten er helt klart deres spillserier som jeg har elsket gjennom alle år, noe jeg også gjør fortsatt.

Jeg har også lagt merke til at jeg ikke bryr meg så veldig om de store feilene som Nintendo gjør. For eksempel mangelen på tredjepartsstøtte har egentlig ikke plaget meg i det hele tatt. Jeg har vel rundt 25 spill til GC, de aller fleste av dem er spill som enten er utviklet/utgitt av Nintendo, eller som er eksklusive for GameCube. Jeg kan ikke komme på et eneste tilfelle hvor jeg har misunnet Xbox- og PS2-eiere for å få et tredjepartsspill som ikke har kommet til GameCube. Jeg har uansett en PS2 jeg kan kjøpe tredjepartsspill til som ikke kommer på GC, men det har jeg aldri gjort. Jeg har faktisk kun 6 PS2-spill og kun tre av dem har jeg orket å gjennomføre. Så hva viser egentlig dette? Det forteller egentlig at jeg har skummelt liten interesse for spill som ikke kommer fra Nintendo. Når jeg tenker meg om er min spillsmak så langt unna mainstream som den kan få blitt, nesten. Det er nok også grunnen til at jeg aldri har kjøpt Xbox. Når jeg ser trailere av spill som Halo 2, blir de møtt med et eneste stort "meh" fra min side. Men da jeg så traileren til Capcoms Okami under fjorårets Tokyo Game Show, brølte jeg så høyt av lykke og "excitement" at foreldrene mine nesten ble skremt. Jeg har begynt å få stor interesse for spill som ser annerldes ut, spill som, ja, ikke appellerer til alle. Jeg ser nå veldig frem til å dra frem Viewtiful Joe fra postkassa, som Descreet Panther her på forumet skal sende meg. Jeg har også veldig lyst til å prøve Katamari Damacy. Spill som NSFU, Harry Potter, Lord of the rings osv., kan jeg rett og slett ikke fordra.

Også GameCubes fraværende online har plaget meg minimalt. Jeg spiller ikke en gang online med PC-en min, og jeg har nå en relativt god PC med 1MB linje koblet til seg. Men dette er nok allikevel det som plager mest med GameCube og Nintendo. Jeg spiller veldig lite online, ja, men når jeg tenker på hvor kult det kunne vært å spille Mario Kart og Smash Bros. online, blir jeg litt sint på Nintendo for å ikke se hvor bra og populært det kunne blitt.

En annen ting som plager mange er Nintendos melking av franchisene sine. Dette bryr meg også svært lite. Jeg følger godt med på spillmarkedet, og vet derfor at spill som Pokémon Channel er omtrent like mye verdt som Catwoman. Jeg kjøper dem altså ikke. Verre er det faktisk ikke, selv om det er litt trist å tenke på at Nintendo faktisk tar seg tid til å lage såpass lite ambisiøse spill, og at de selger bra på grunn av deres navn.

For å ta en kjapp konklusjon: Nintendos konsoller har Nintendos spill, defror liker jeg dem best.
 
#18
Nintendo er ikke no bedere en de andre engentlig .. bare d at de har forsatt et par kule spill serier som folk har nesten som et must og skaffe seg , Feks , Zelda- spillene (kommer snart nytt , venter og venter ... ) og Metroid.
og at de har Supersmash bros . som oxo er ganske kewlt :p .
 
#19
Jeg spiller metroid nå, savner mer historie, blir kjedelig å bare meningsløst gå rundt å skyte pirater, men det er veldig stilig lagd.
 
#20
Microsoft har da også spyttet ut Top spin, crimson skies, fable og PGR/2.