Nei. Hvorfor skulle man overhodet det? Bare for det du mener de er dumme? Hvem som er dum eller ikke, er jo som oftest opp til hver enkelt. Skjønner egentlig ikke hvor du vil med dette. Men så var vel det du skrev sikkert bare indirekte slenging til oss, om at vi var dumme. Gi meg litt mer å gå på så kanskje en dumming, som meg, skjønner dine filosofiske tanker.
Norsk Final Fantasy forum
- Trådstarter LunaticPandora
- Startdato
Jeg og. 
Ah, og til Egle ... bøddi, du kan faktisk ikke nekte for at jeg stort sett vet hva jeg snakker om. Og jeg misliker spill som egentlig ikke er spill, men heller formulaiske regneark med en alt for lang episode av en middelmådig anime skrapt over. Jeg kan argumentere for at Final Fantasy, fra et rent spilldesign-perspektiv, er dårlig. Men jeg kan ikke nekte for at det er underholdende. Jeg har laget en Master Save i Final Fantasy VII, og jeg har spilt Final Fantasy V, VI, VII, VIII, XI og X. Før jeg ærlig talt innså at det faktisk ikke var spesielt morsomt, og at jeg likte det mest fordi jeg så desperat hadde LYST til å like det.
Men joda. Irrelevant, forsåvidt. Det jeg egentlig ville frem til: uten svinepelser og drittsekker som meg, hadde dere aldri diskutert på dette stedet. Så: kom igjen ... fortell meg hva som er bra med Final Fantasy. Så får vi noe konstruktivt ut av dette, og gjett hva: vi snakker faktisk om Final Fantasy, hvilket var ønsket i utgangspunktet!
La lekene begynne, som de sa i Roma.
Ah, og til Egle ... bøddi, du kan faktisk ikke nekte for at jeg stort sett vet hva jeg snakker om. Og jeg misliker spill som egentlig ikke er spill, men heller formulaiske regneark med en alt for lang episode av en middelmådig anime skrapt over. Jeg kan argumentere for at Final Fantasy, fra et rent spilldesign-perspektiv, er dårlig. Men jeg kan ikke nekte for at det er underholdende. Jeg har laget en Master Save i Final Fantasy VII, og jeg har spilt Final Fantasy V, VI, VII, VIII, XI og X. Før jeg ærlig talt innså at det faktisk ikke var spesielt morsomt, og at jeg likte det mest fordi jeg så desperat hadde LYST til å like det.
Men joda. Irrelevant, forsåvidt. Det jeg egentlig ville frem til: uten svinepelser og drittsekker som meg, hadde dere aldri diskutert på dette stedet. Så: kom igjen ... fortell meg hva som er bra med Final Fantasy. Så får vi noe konstruktivt ut av dette, og gjett hva: vi snakker faktisk om Final Fantasy, hvilket var ønsket i utgangspunktet!
La lekene begynne, som de sa i Roma.
Det er da ingen som hindrer dere i å diskutere Final Fantasy i ROLLESPILL-forumet, som ikke lenger heter Final Fantasy-forumet fordi det tiltrakk så utrolig mange utbrukelige fanboys, som egentlig bare ville diskutere om limp-sex med Yuffie var greie, eller hvilket Final Fantasy-spill som hadde mest fuckable moogles. Ergo: skjul problemet litt. Mal over arrene. Rollespill-forumet.
Føl dere fri til å starte et Final Fantasy-forum. Beefen er bare at det allerede finnes ett her.
Føl dere fri til å starte et Final Fantasy-forum. Beefen er bare at det allerede finnes ett her.
Shadar: Jeg nekter ikke for at du som oftest har kunnskaper om hva du snakker om, men i saker som gjelder ens egen smaksak, argumenterer du litt for ofte på en hoven og arrogant måte, der du iherdig prøver å få folk mer lik deg i stedet for å faktisk respektere at vi har forksjellig smak. Selvfølgelig er diskusjon rundt et spill positivt, men ikke når du gang på gang ikke klarer å respektere at andre liker andre ting enn deg til tross for at vi har argumentert mot deg flere ganger. Og på dette er FF-serien et ypperlig eksempel. Og det er det som egentlig var hele poenget, for kunnskaper har du, spesielt innen spill og spillindustrien. Jeg er bare lei all den stereotypingen som råder blant folk i stedet for å akseptere et kulturelt mangfold.
Men greit, vi kan ta denne diskusjonen en gang til - for det er uten tvil en artig diskusjon. For det første når du snakker om formulaiske regneark, så er det jo akkurat det samme i Dungeons & Dragons-spillene - som de vestlige RPG-spillene baserer seg på. Og om jeg ikke husker feil så liker du godt vestlige RPG-spill, så hvordan kan du bruke at FF-serien er basert på formulaiske regneark som noe negativt når det er hele kjernen til et RPGs spilldesign?
Dette blir selvsagt veldig subjektivt, men personlig så liker jeg historiene i FF-serien veldig godt. Det er jo i bunn og grunn basert på en elgammel klisjé, men måten det hele henger sammen, og ikke minst alle historie-tvistene gjør at jeg synes historiene i spillene er både interessante og underholdende. Og da er vi over på en annen ting. Du sier at FF-spillene er dårlige fra et spilldesignmessig-perspektiv, men sier likevel at de i bunn og griunn er underholdende, så da er mitt spørsmål til deg: er ikke det hele vitsen med et spill å underholde? Råder ikke underholdningsverdien til et spill høyere enn et spilldesignmessig-perspektiv? Jeg mener i hvert fall det, for spill er et underholdningsmedium. Og når spill tross alt skal underholde, så bør man kunne si at et underholdende spill er et bra spill.
Men må ærlig innrømme at jeg ikke helt forstår hva du mener, for du sier først at FF er underholdende, og deretter at det var morsomt en stund. Så hva mener du egentlig, siden morsomt og underholdende tross alt så å si er synonymer.
Det skal jeg ikke si noe på. Du bidrar mye til forumet.
Har jo allerede nevnt historien litt, og konklusjonen må nok bli at den engasjerer meg med sine tvister og den flotte flyten og detaljene som henger så godt sammen. I tillegg kan jeg ofte identifisere meg med karakterne, som bidrar til at jeg engasjerer meg enda mer. Gameplaymessig pleier jeg å like de taktiske forberedelsene til forskjellige bosskamper, pluss utforskingen av verdenskartet, de mange quests og ikke minst følelsen av å forbedre karakterne dine med alt mulig gear og forskjellige kombinasjoner av battle-systemet, tenker da spesielt på FFVII. I tillegg har vi alle minigamesene, hvor noen kan være litt for fengende og avhengighetsskapende. Alt dette bidrar til minimum 40 timers spilling, noe som for min del er meget positivt. Og da all musikk i tillegg passer perfekt inn i historien, og er med på å gi spillet den stemningen den trenger, er FF-serien min favoritt serie.
Men greit, vi kan ta denne diskusjonen en gang til - for det er uten tvil en artig diskusjon. For det første når du snakker om formulaiske regneark, så er det jo akkurat det samme i Dungeons & Dragons-spillene - som de vestlige RPG-spillene baserer seg på. Og om jeg ikke husker feil så liker du godt vestlige RPG-spill, så hvordan kan du bruke at FF-serien er basert på formulaiske regneark som noe negativt når det er hele kjernen til et RPGs spilldesign?
Dette blir selvsagt veldig subjektivt, men personlig så liker jeg historiene i FF-serien veldig godt. Det er jo i bunn og grunn basert på en elgammel klisjé, men måten det hele henger sammen, og ikke minst alle historie-tvistene gjør at jeg synes historiene i spillene er både interessante og underholdende. Og da er vi over på en annen ting. Du sier at FF-spillene er dårlige fra et spilldesignmessig-perspektiv, men sier likevel at de i bunn og griunn er underholdende, så da er mitt spørsmål til deg: er ikke det hele vitsen med et spill å underholde? Råder ikke underholdningsverdien til et spill høyere enn et spilldesignmessig-perspektiv? Jeg mener i hvert fall det, for spill er et underholdningsmedium. Og når spill tross alt skal underholde, så bør man kunne si at et underholdende spill er et bra spill.
Men må ærlig innrømme at jeg ikke helt forstår hva du mener, for du sier først at FF er underholdende, og deretter at det var morsomt en stund. Så hva mener du egentlig, siden morsomt og underholdende tross alt så å si er synonymer.
Det skal jeg ikke si noe på.
Du bidrar mye til forumet. Har jo allerede nevnt historien litt, og konklusjonen må nok bli at den engasjerer meg med sine tvister og den flotte flyten og detaljene som henger så godt sammen. I tillegg kan jeg ofte identifisere meg med karakterne, som bidrar til at jeg engasjerer meg enda mer. Gameplaymessig pleier jeg å like de taktiske forberedelsene til forskjellige bosskamper, pluss utforskingen av verdenskartet, de mange quests og ikke minst følelsen av å forbedre karakterne dine med alt mulig gear og forskjellige kombinasjoner av battle-systemet, tenker da spesielt på FFVII. I tillegg har vi alle minigamesene, hvor noen kan være litt for fengende og avhengighetsskapende. Alt dette bidrar til minimum 40 timers spilling, noe som for min del er meget positivt. Og da all musikk i tillegg passer perfekt inn i historien, og er med på å gi spillet den stemningen den trenger, er FF-serien min favoritt serie.
Min mening her er som tidligere: da jeg var yngre, greide jeg sette pris på Final Fantasy-spillene som fortellinger, ettersom jeg ikke hadde så fryktelig høye krav den gangen. Nå ser jeg fryktelig lett de stereotype hovedpersonene, som jeg ikke kan assosiere med i det hele tatt: Kalde, overlegne, "mystiske", gjerne med dunkle, skumle fortider de ikke er kar om å huske, eller fortrenger. Legg til generisk jeg-må-redde-verden-plott, som stort sett er totalt lineært, og helt uten alternative slutter, klønete oversatt og tilpasset vesten. I den japanske versjonen av Final Fantasy VII var det for eksempel en god del dristig seksuell spenning mellom Cloud, Aeris og Tifa, spenning som ble slipt vekk i den vestlige utgivelsen fordi man var usikre på hvordan det ville bli mottatt. Samme veien tok den spesielle homoerotiske dragningen mellom Sephiroth og Cloud, og tilsynelatende ganske mye annet også. Legg til at oversettelsen til dels gjorde fortellingen uforståelig, og du har ganske mange solide problemer. Disse problemene vedvarer i samtlige Final Fantasy-spill, faktisk, og mens historien og dialogene kan anes som gode under den vestlige tilpasningen, mister universene helt skjarm og troverdighet for meg under denne prosessen. Om ikke de var så dårlige til å begynne med, da? Det er uansett ikke til å nekte for at Final Fantasy-dialoger ofte er vel så begredelige som kjappe fansubs. Ettersom dette går ut over den allerede formulaiske fortellingen, er det ikke mye appell igjen. Legg til random encounters, en skrekkelig irriterende og kunstig forlengende feature som begynte å plage meg allerede i Final Fantasy 6, og du har plenty med grunner til at jeg ikke liker spillene. Så kan vi begynne med kampsystemene og utstyrssystemene: disse er stort sett ganske gode, ja, men spesielt Grid-systemet i Final Fantasy X og junction-systemet i Final Fantasy VIII var både for kjedelige å engasjere seg i, og for enkle å exploite, til at jeg klarte å bli spesielt glad i dem. Materia-systemet i Final Fantasy VII var bedre, men det kan også godt være fordi jeg var 13-14 år gammel da jeg spilte det, og ikke like flink til å spotte og utnytte svakheter i systemet den gangen. Kampsystemene er faktisk ganske streite, men blir raskt kjedelig, ettersom du blir utsatt for dem altfor mye: om Final Fantasy-spillene hadde hadd få, utfordrende kamper og istedet interessante sideoppdrag som gav deg XP NÅR DU LØSTE DEM, eventuelt at man måtte løse gåter (litt à la ranking-systemet i Final Fantasy VII) eller at man ganske enkelt fikk erfaring ettersom spillet skred frem, ville vært mye bedre. For de virkelige power-gamerne kunne du hatt arenaer eller områder med random kamper som gav deg erfaring. Dermed ville du fått tilfredsstilt de som ville gjøre quests, de som bare vil komme seg gjennom spillet for historiens del, og ikke minst de XP-hungrige power-gamerne som ikke kan legge fra seg spillet før de har maxet opp alle. Da ville jeg også antakelig giddet å spille spillene: legg vekt på UTFORSKNING eller OPPDRAG, og la de som VIL ha det få muligheten til å munchkine. Det er mer fleksibelt, det er ganske enkelt mer ettertenksomt, og lar spilleren få spille spillet slik de vil spille det, istedet for å få tredd kjedelige, repetetive kamper over hodet. Det blir da også eventuelt litt mer drama i spillet, ettersom en kamp stort sett vil være pivotal for fortellingen, eller en kamp for å klare et oppdrag. Kamper vil få konsekvenser utover at en måler sakte beveger seg oppover og gir deg høyere stats. Jeg forestiller meg at FFXII vil tilfredsstille meg litt mer i så henseende, ettersom de visstnok skal kutte ut random battles. Takk, Squeenix! Om de klarer å oversette spillet på en anstendig måte, og ikke minst klarer å finne stemmeskuespillere som ikke suger kamelpikk, kan det hende de klarer å vinne meg over igjen. Formulaiske fortellinger kan også være spennende, om de bare er episke og velfortalte. Vær bare så snill og dropp de aller største animeklisjeene, og la være å "skjerme" meg fra eventuelle seksuelle undertoner: jeg er gammel nok til å ha meg om jeg har lyst til det.
Hva angår vestlige rollespill, synes jeg de lider av mange av de samme problemene som japanske gjør, nemlig at de skriver elendige plott som stort sett aldri engasjerer meg, eller tvinger meg til å sette meg inn i halvrævva kvasi-turbaserte strategikampsystemer, som stort sett alltid er både underutviklede og kjedelige. Rollespill spiller jeg for å engasjeres i en verden, en lang fortelling og for å foreta egne valg, ikke for å måtte dø hver gang jeg møter en fiende jeg ikke er flink nok til å utnytte AI-en til å klare. Unntakene er turbaserte rollespill som Fallout, der du får litt mer tid til å vurdere en situasjon, og ikke minst får litt mer følelse av taktikk enn hva du gjør i turbaserte rollespill med kamp i real-time. Uansett ... de eneste vestlige rollespillene jeg føler virkelig har gitt meg noe er Fallout og Fallout 2, samt Planescape: Torment, som fokuserer veldig lite på kamp, veldig mye på dialog og utforskning, og en god, overordnet historie som IKKE handler om å redde verden, og som ikke pusher på deg en moralsk overbevisning eller muligheten til å svare "I don't care" eller "...". Andre spill som gjør en temmelig god jobb er Star Wars KOTOR og KOTOR2, men disse har sine problemer i at spillsystemene ganske enkelt er for lite kompliserte: alle oppdrag er løpegutt-oppdrag med svart-hvitt-løsning og hver eneste planet er en "låst enhet" du ikke kan forlate med en gang du har satt igang en kjede med hendelser som ikke logisk kan stykkes opp om du forlater planeten. Legg ved svært lite dynamisk fortelling som ikke drives frem av dine handlinger, men som heller finner sted og krever at du reagerer til dem. Du former ingen situasjoner selv, du bare forsøker å drepe alt som hindrer deg i å nå frem til neste samtalesituasjon. Underholdende likevel, og ikke minst velskrevet, bare enormt dårlig designet.
Grunnen til at jeg liker vestlige rollespill bedre enn japanske rollespill, eller heller grunnen til at jeg foretrekker ENKELTE vestlige rollespill over de få japanske jeg liker, er at de vestlige spillene sjeldent undervurderer spillerens intelligens, har gjerne velskrevne dialoger og historier som ikke nødvendigvis er like konvensjonelle som japanernes evinnelige redd-verden-animeer. Planescape: Torment, for instance, handler overordnet om å dø. Fallout og KOTOR er forsåvidt redd-verden-historier, men de kan også spilles slik du ønsker, og om du vil kan du fordømme verden ... og spillets utvikling føyer seg til en viss grad etter dine handlinger, samt at du kan skape ditt eget liv og dine egne mål i spillet rent utover det å løpe fra sted til sted og trykke på X når du møter noen som prater til deg. De moralske problemene og de av og til avanserte samtalene du begir deg ut på er også mye mer interessante i vestlige spill der du selv skal delta, og uansett hvor kul Sephiroth er, gav han meg aldri mer enn hva Ravel gjorde i Planescape: Torment, og han var iallfall ikke en bedre karakter enn hva The Master i Fallout var. Så -- problemet er vel egentlig at jeg krever mer av spillene enn de makter å gi meg, og at jeg nå ser metoden, konvensjonene bak de japanske rollespillene, som gjør meg frustrert over at de ikke forsøker å utvikle dem. Men igjen: Final Fantasy XII kan komme til å bli redningen, om de bare gjør det hele litt mer voksent, litt mer japansk og ikke fullt så markedstilpasset.
Ah, og hva angår underholdningsaspektet: jeg fant Final Fantasy-spillene underholdende før i tiden da jeg ikke krevde så mye. Nå blir jeg drittlei kampsystemet ganske fort, og historien er ikke god nok til å motivere meg til å tråkle meg gjennom dusinvis av random kamper hver gang jeg skal ut av en by. Ganske enkelt.
Hva angår vestlige rollespill, synes jeg de lider av mange av de samme problemene som japanske gjør, nemlig at de skriver elendige plott som stort sett aldri engasjerer meg, eller tvinger meg til å sette meg inn i halvrævva kvasi-turbaserte strategikampsystemer, som stort sett alltid er både underutviklede og kjedelige. Rollespill spiller jeg for å engasjeres i en verden, en lang fortelling og for å foreta egne valg, ikke for å måtte dø hver gang jeg møter en fiende jeg ikke er flink nok til å utnytte AI-en til å klare. Unntakene er turbaserte rollespill som Fallout, der du får litt mer tid til å vurdere en situasjon, og ikke minst får litt mer følelse av taktikk enn hva du gjør i turbaserte rollespill med kamp i real-time. Uansett ... de eneste vestlige rollespillene jeg føler virkelig har gitt meg noe er Fallout og Fallout 2, samt Planescape: Torment, som fokuserer veldig lite på kamp, veldig mye på dialog og utforskning, og en god, overordnet historie som IKKE handler om å redde verden, og som ikke pusher på deg en moralsk overbevisning eller muligheten til å svare "I don't care" eller "...". Andre spill som gjør en temmelig god jobb er Star Wars KOTOR og KOTOR2, men disse har sine problemer i at spillsystemene ganske enkelt er for lite kompliserte: alle oppdrag er løpegutt-oppdrag med svart-hvitt-løsning og hver eneste planet er en "låst enhet" du ikke kan forlate med en gang du har satt igang en kjede med hendelser som ikke logisk kan stykkes opp om du forlater planeten. Legg ved svært lite dynamisk fortelling som ikke drives frem av dine handlinger, men som heller finner sted og krever at du reagerer til dem. Du former ingen situasjoner selv, du bare forsøker å drepe alt som hindrer deg i å nå frem til neste samtalesituasjon. Underholdende likevel, og ikke minst velskrevet, bare enormt dårlig designet.
Grunnen til at jeg liker vestlige rollespill bedre enn japanske rollespill, eller heller grunnen til at jeg foretrekker ENKELTE vestlige rollespill over de få japanske jeg liker, er at de vestlige spillene sjeldent undervurderer spillerens intelligens, har gjerne velskrevne dialoger og historier som ikke nødvendigvis er like konvensjonelle som japanernes evinnelige redd-verden-animeer. Planescape: Torment, for instance, handler overordnet om å dø. Fallout og KOTOR er forsåvidt redd-verden-historier, men de kan også spilles slik du ønsker, og om du vil kan du fordømme verden ... og spillets utvikling føyer seg til en viss grad etter dine handlinger, samt at du kan skape ditt eget liv og dine egne mål i spillet rent utover det å løpe fra sted til sted og trykke på X når du møter noen som prater til deg. De moralske problemene og de av og til avanserte samtalene du begir deg ut på er også mye mer interessante i vestlige spill der du selv skal delta, og uansett hvor kul Sephiroth er, gav han meg aldri mer enn hva Ravel gjorde i Planescape: Torment, og han var iallfall ikke en bedre karakter enn hva The Master i Fallout var. Så -- problemet er vel egentlig at jeg krever mer av spillene enn de makter å gi meg, og at jeg nå ser metoden, konvensjonene bak de japanske rollespillene, som gjør meg frustrert over at de ikke forsøker å utvikle dem. Men igjen: Final Fantasy XII kan komme til å bli redningen, om de bare gjør det hele litt mer voksent, litt mer japansk og ikke fullt så markedstilpasset.
Ah, og hva angår underholdningsaspektet: jeg fant Final Fantasy-spillene underholdende før i tiden da jeg ikke krevde så mye. Nå blir jeg drittlei kampsystemet ganske fort, og historien er ikke god nok til å motivere meg til å tråkle meg gjennom dusinvis av random kamper hver gang jeg skal ut av en by. Ganske enkelt.
Veldig godt begrunnet svar, Shadar. Må si meg enig i deg angående hovedpersonene og selve grunnhistorien - det er mye klisjeer med, men, som sagt, så er det detaljer og tvister i historien som gjør at jeg blir engasjert og må spille videre. Dette overvinner for meg alle klisjeene, og jeg har spilt FFVIII, FFVII og FFIX det siste halvåret, så det har nok ikke noe med nostalgiske følelser og uerfarenhet heller. Men merker at jeg har blitt mye mer kritisk til spill og filmer med årene. Uansett, lineærhet og "random battles" er noe av det essensielle med JRPG-sjangeren. Og liker du ikke det, så, ja, da er ikke den sjangeren noe for deg. Jeg synes at lineærhet og random battles ikke er så veldig negativt heller. Man bruker i snitt 40 timer på å runde FF, noe som gir 4 ganger mer underholdning enn et gjennomsnittlig platformspill for eksempel. Jeg ser på en måte JRPG-sjangeren som en interaktiv film med taktiske innslag. Forresten, liker du noen andre JRPG som du kan sammenligne med? Er også enig med deg i at dialogene til tider kan være litt merkverdige på grunn av dårlig oversetting, men heldigvis er forhåpentligvis dette under bedring hvor den nye FF-pakken, FF: Dawn of Souls, kan være et eksempel på. Den inneholder FF1 og FF2 med en mye bedre oversetting til GBA, pluss ekstra ting angående historien som er blitt utelatt når de kom til vesten. Kan forresten også nevne at i FFVII har vi også en liten softcore homoerotisk opplevelse med mulighet til å få date mellom Barret og Cloud. Men jeg forstår riktignok poenget, og det er unødvendig å kutte ned ting for å gjøre det mer vestlig tilpasset.
Angående dine ønsker for fremtidige FF-spill, må jeg si at slik du beskriver med total frihet samtidig som du har muligheten til å gjøre alt det gamle, slik at både konservative FF-spillere og nye hadde likt det, uten tvil hadde vært det ideale. Men det ville nok krevd veldig mye ressurser og hardt arbeid for å få det skikkelig gjennomført, men spillindustrien den siste tiden går jo mot økende GTA-liknende frihet, spesielt i vesten, og med FFXII som skal bli en del annerledes enn de andre spillene i serien, så kanskje du for ditt ønske oppfylt? Det hadde i hvert fall vært en spennende forandring.
Angående vestlige RPG-spill så har jeg spilt den sjangeren altfor lite. Har kun testet Baldur's gate 1 og 2 og Morrowind, og fikk inntrykk av at de var mer sånn enkelt sidequests uten noen spesiell hovedhistorie blandet med "hack'n'slash", noe som førte til at det ikke fenget meg umiddelbart. Men så har jeg ikke gitt dem en skikkelig sjanse heller, men har for så vidt hørt veldig mye positivt rundt KOTOR og Planescape: Torment, så det blir vel til at jeg skal teste i hvert fall dem ut nå i nærmeste framtid, og få en skikkelig smakstest på vestlige RPG-er.
Uansett, så blir dette FF-greiene bare en smaksak, jeg synes at mine argumentert råder over det negative du kommer med, og du mener det omvendte.
Men jeg forstår riktignok poenget, og det er unødvendig å kutte ned ting for å gjøre det mer vestlig tilpasset. Angående dine ønsker for fremtidige FF-spill, må jeg si at slik du beskriver med total frihet samtidig som du har muligheten til å gjøre alt det gamle, slik at både konservative FF-spillere og nye hadde likt det, uten tvil hadde vært det ideale. Men det ville nok krevd veldig mye ressurser og hardt arbeid for å få det skikkelig gjennomført, men spillindustrien den siste tiden går jo mot økende GTA-liknende frihet, spesielt i vesten, og med FFXII som skal bli en del annerledes enn de andre spillene i serien, så kanskje du for ditt ønske oppfylt? Det hadde i hvert fall vært en spennende forandring.
Angående vestlige RPG-spill så har jeg spilt den sjangeren altfor lite. Har kun testet Baldur's gate 1 og 2 og Morrowind, og fikk inntrykk av at de var mer sånn enkelt sidequests uten noen spesiell hovedhistorie blandet med "hack'n'slash", noe som førte til at det ikke fenget meg umiddelbart. Men så har jeg ikke gitt dem en skikkelig sjanse heller, men har for så vidt hørt veldig mye positivt rundt KOTOR og Planescape: Torment, så det blir vel til at jeg skal teste i hvert fall dem ut nå i nærmeste framtid, og få en skikkelig smakstest på vestlige RPG-er.
Uansett, så blir dette FF-greiene bare en smaksak, jeg synes at mine argumentert råder over det negative du kommer med, og du mener det omvendte.
Baku: Du burde ta deg tid til å lese gjennom dette. Shadar har laget et velskrevet og velargumenterende innlegg, og det uten at det på noen måte er hovent eller nedrakkende.
Egle: Goddammit, du skriver alltid det jeg har tenkt til å skrive!
Shadar: Greit, nå forstår jeg bedre hvorfor du ikke lenger liker Final Fantasy. Er enig i deg på noen områder. FF burde, som du sier, fornye flere aspekter. De mange random-encounterne blir veldig repetive i lengden; litt færre, men vanskeligere kamper hadde vært stas. Noen av systemene, slik som Junction, blir også litt for enkle å utnytte; men i motsetning til deg liker jeg slike muligheter. Det å kunne utvikle rollefigurene til guder tidlig i spillet, og å leke med fiender man før så på som livstruende, gir meg en deilig følelse: følelsen av makt. Det eneste dumme er at fiendene ikke kan gripes av panikk når jeg kvester dem. Nesten så jeg ønsker at det er levende folk jeg knuser, men det er jo det man har MMORPG-er til.
Sidequests som gir exp er et velkjent element fra vestlige rollespill. Det ville nok gitt FF litt større frihet, slik at flere fikk det så etter i et spill. Litt mer varierte sidequests hadde heller ikke vært å forakte.
Men XP som belønning.... av en eller annen grunn synes jeg bare ikke at det passer inn. Jeg synes at fordiggjorte oppdrag burde belønnes med penger, utstyr, godt forhold til personene du hjelper o.l, spesielt sistnevnte. Jeg håper FF XII har en mye mer interaktiv verden som påvirkes av valgene man gjør, bekjentskapene man danner osv. Men det burde ikke overdrives. FF er tross alt en jRPG, og selv om sjangeren trenger noen fornyinger må jo noen elementer bevares, deriblandt litt av lineæriteten. Frihet under begrensninger, sier jeg.
En forandring jeg selv gjerne skulle sett er et mer strategisk equipment-system. Sånn som det er nå har det nesten ikke noe å si om jeg velger spyd, sverd eller klubbe som våpen. Det eneste som er anderledes med våpnene i de nåværende spillene er hvor sterke de er. I fremtidige utgivelser håper jeg de forskjellige våpnene er effektive mot enkelte fiender, og svake mot andre. Tunge rustninger skal gi bra beskyttelse, men samtidig gjøre rollefiguren tregere og mer åpen for angrep, forskjellige typer rustninger skal være sterke mot forskjellige typer angrep, og vanlige klær skal gi dårlig beskyttelse, men bedre bevegelsesfrihet.
Egle: Goddammit, du skriver alltid det jeg har tenkt til å skrive!
Shadar: Greit, nå forstår jeg bedre hvorfor du ikke lenger liker Final Fantasy. Er enig i deg på noen områder. FF burde, som du sier, fornye flere aspekter. De mange random-encounterne blir veldig repetive i lengden; litt færre, men vanskeligere kamper hadde vært stas. Noen av systemene, slik som Junction, blir også litt for enkle å utnytte; men i motsetning til deg liker jeg slike muligheter. Det å kunne utvikle rollefigurene til guder tidlig i spillet, og å leke med fiender man før så på som livstruende, gir meg en deilig følelse: følelsen av makt. Det eneste dumme er at fiendene ikke kan gripes av panikk når jeg kvester dem. Nesten så jeg ønsker at det er levende folk jeg knuser, men det er jo det man har MMORPG-er til.
Sidequests som gir exp er et velkjent element fra vestlige rollespill. Det ville nok gitt FF litt større frihet, slik at flere fikk det så etter i et spill. Litt mer varierte sidequests hadde heller ikke vært å forakte.
Men XP som belønning.... av en eller annen grunn synes jeg bare ikke at det passer inn. Jeg synes at fordiggjorte oppdrag burde belønnes med penger, utstyr, godt forhold til personene du hjelper o.l, spesielt sistnevnte. Jeg håper FF XII har en mye mer interaktiv verden som påvirkes av valgene man gjør, bekjentskapene man danner osv. Men det burde ikke overdrives. FF er tross alt en jRPG, og selv om sjangeren trenger noen fornyinger må jo noen elementer bevares, deriblandt litt av lineæriteten. Frihet under begrensninger, sier jeg.
En forandring jeg selv gjerne skulle sett er et mer strategisk equipment-system. Sånn som det er nå har det nesten ikke noe å si om jeg velger spyd, sverd eller klubbe som våpen. Det eneste som er anderledes med våpnene i de nåværende spillene er hvor sterke de er. I fremtidige utgivelser håper jeg de forskjellige våpnene er effektive mot enkelte fiender, og svake mot andre. Tunge rustninger skal gi bra beskyttelse, men samtidig gjøre rollefiguren tregere og mer åpen for angrep, forskjellige typer rustninger skal være sterke mot forskjellige typer angrep, og vanlige klær skal gi dårlig beskyttelse, men bedre bevegelsesfrihet.
Problemet her er en balansegang som stadig holder spillet enkelt og tilgjengelig. Final Fantasys kampsystem er jo basert på at enkelte våpen fungerer best foran eller bak, mot fiender som er oppe eller nede. I japansk film og tegneserie er også våpenets funksjon egentlig underlagt bidraget våpenet er til en karakters personlighet. Det er en grunn til at Barret har en gatlingkanon på den ene armen, det er en grunn til at Squall ikke bruker pil og bue, og så videre. Å endre våpnene ville for min del være et lite skritt tilbake, ettersom det ville være med på å bryte ned karakterenes særpreg. Litt mer crazy og overdrevne våpen ville dog vært kult: det er ingenting som hindrer et sverd i å kunne skyte, i mine øyne, eller i å ha et alternativt bumerang-angrep. Uansett: Final Fantasys kampsystem er ikke basert på våpen, og det ville kreve en stoooor overhaling for å begynne å gjøre det. Kanskje de gjør det, men sannsynligvis får vi ikke se det.
Det er nesten litt ironisk at jeg ber om større frihet i Final Fantasy, med utvikling i takt med at fortellingen skrider frem, eller at spilleren gjør sideoppdrag, slik som i GTA, for jeg er absolutt ikke noe glad i GTA heller. Men det er vel først og fremst fordi spillet er dårlig heller enn fordi strukturen er det: en åpen struktur i et rollespill er stort sett veldig positivt. Mens jeg tviler på at jeg kommer til å se substansielle dialogvalg i noe Final Fantasy noensinne, ville det ikke skadet med enkle muligheter, som for eksempel å kunne bedra en oppdragsgiver, på bekostning av din popularitet i regionen. Forsåvidt kan det også sees på som dårlig spilldesign, ettersom det defokuserer spillet og legger til et arbitrært element som ikke er relevant for spillets hovedmål: å fremme en fortelling. Det viktigste med sideoppdragene ville måtte være at de knyttet opp til hovedhistorien, at de hadde en hensikt utover å ha penger eller XP som mål. Det er alltid noe litt surt med å ta oppdrag som ikke leder deg noe sted, som bare slenger en slump penger etter deg, så du må overbevise deg selv om at, jaja, nå har jeg iallfall GJORT det ...
Hva er det forresten egentlig som appellerer så mye ved Final Fantasy for dere? Er det samlemanien? Er det fortellingen, å mestre kampsystemet, å bygge ekstremt mektige karakterer? En kombinasjon? Nøyaktig hva er det som først driver dere gjennom spillene? Merker dere noen TENDENS i spillestilen deres? Det siste Final Fantasy-spillet jeg spilte var FFX, og der forsøkte jeg å komme meg gjennom spillet for å få med meg fortellingen, noe som raskt sørget for at jeg la fra meg spillet, for makan til ubrukelig fortelling, fortellerteknikk og stemmeskuespill tror jeg du skal lete lenge etter. Final Fantasy VIII var egentlig det siste FF-spillet der jeg gadd å tøyse rundt i omgivelsene til, både FFIX og FFX ble forsøkt måkt gjennom for fortellingen og verdenens skyld. I begge tilfeller funka det ikke, jeg ble raskt drittlei av å trykke på X, mens halvrævva dialoger scrollet forbi fjeset mitt. Kanskje litt feil approach til spillet.
Den godeste Yetipants kommenterte at Square aldri vil gjøre om på FF-formelen, nettopp fordi Final Fantasy appellerer til non-hardcore gamere i Japan: folk som ikke vil gjøre en innsats, som vil ha en fortelling servert på et fat, og som synes det er litt gøy å gå rundt, og krever ikke mer av et spill. Det er egentlig ganske festlig at en spillserie som av mange sees på som litt spesiell og unik er en av de virkelig generiske, forenklede på markedet, laget spesifikt for at du må være tilbakestående for ikke å skjønne tegninga. Det forklarer også hvorfor fortellingene er så enkle: japanerne er ekstremt glade i konvensjoner, noe du raskt merker om du ser en del anime. De aller fleste anime-vitser er mulige å se komme cirka fem minutter i forveien, jeg kan ofte forutse replikker, svar og "morsomme kommentarer", og Final Fantasy er vel egentlig ikke noe unntak. Japanerne liker stort, piggete hår, svære roboter, drager, kristen mytologi (som de bare liker ... fordi det er jap-cool) og pupper. Vel, bingo, der har du egentlig oppsummert de fleste japanske rollespill også. Vil man ta sjanser med FFXII slik vi håper? Kan noen forresten fortelle meg litt om Final Fantasy XII? Jeg har ikke egentlig giddet å lese opp på det, ettersom Gamespot skriver så usannsynlig kjedelig, og Eurogamer har ikke noen sak på det ... :flau: Hva kan jeg forvente fra fortellingen, XP-systemet, kampsystemet (noe à la Final Fantasy Tactics, siden det er samme designer?) og generelt gameplay? Noe nytt og vilt, eller bare en ny revisjon?
Det er nesten litt ironisk at jeg ber om større frihet i Final Fantasy, med utvikling i takt med at fortellingen skrider frem, eller at spilleren gjør sideoppdrag, slik som i GTA, for jeg er absolutt ikke noe glad i GTA heller. Men det er vel først og fremst fordi spillet er dårlig heller enn fordi strukturen er det: en åpen struktur i et rollespill er stort sett veldig positivt. Mens jeg tviler på at jeg kommer til å se substansielle dialogvalg i noe Final Fantasy noensinne, ville det ikke skadet med enkle muligheter, som for eksempel å kunne bedra en oppdragsgiver, på bekostning av din popularitet i regionen. Forsåvidt kan det også sees på som dårlig spilldesign, ettersom det defokuserer spillet og legger til et arbitrært element som ikke er relevant for spillets hovedmål: å fremme en fortelling. Det viktigste med sideoppdragene ville måtte være at de knyttet opp til hovedhistorien, at de hadde en hensikt utover å ha penger eller XP som mål. Det er alltid noe litt surt med å ta oppdrag som ikke leder deg noe sted, som bare slenger en slump penger etter deg, så du må overbevise deg selv om at, jaja, nå har jeg iallfall GJORT det ...
Hva er det forresten egentlig som appellerer så mye ved Final Fantasy for dere? Er det samlemanien? Er det fortellingen, å mestre kampsystemet, å bygge ekstremt mektige karakterer? En kombinasjon? Nøyaktig hva er det som først driver dere gjennom spillene? Merker dere noen TENDENS i spillestilen deres? Det siste Final Fantasy-spillet jeg spilte var FFX, og der forsøkte jeg å komme meg gjennom spillet for å få med meg fortellingen, noe som raskt sørget for at jeg la fra meg spillet, for makan til ubrukelig fortelling, fortellerteknikk og stemmeskuespill tror jeg du skal lete lenge etter. Final Fantasy VIII var egentlig det siste FF-spillet der jeg gadd å tøyse rundt i omgivelsene til, både FFIX og FFX ble forsøkt måkt gjennom for fortellingen og verdenens skyld. I begge tilfeller funka det ikke, jeg ble raskt drittlei av å trykke på X, mens halvrævva dialoger scrollet forbi fjeset mitt. Kanskje litt feil approach til spillet.
Den godeste Yetipants kommenterte at Square aldri vil gjøre om på FF-formelen, nettopp fordi Final Fantasy appellerer til non-hardcore gamere i Japan: folk som ikke vil gjøre en innsats, som vil ha en fortelling servert på et fat, og som synes det er litt gøy å gå rundt, og krever ikke mer av et spill. Det er egentlig ganske festlig at en spillserie som av mange sees på som litt spesiell og unik er en av de virkelig generiske, forenklede på markedet, laget spesifikt for at du må være tilbakestående for ikke å skjønne tegninga. Det forklarer også hvorfor fortellingene er så enkle: japanerne er ekstremt glade i konvensjoner, noe du raskt merker om du ser en del anime. De aller fleste anime-vitser er mulige å se komme cirka fem minutter i forveien, jeg kan ofte forutse replikker, svar og "morsomme kommentarer", og Final Fantasy er vel egentlig ikke noe unntak. Japanerne liker stort, piggete hår, svære roboter, drager, kristen mytologi (som de bare liker ... fordi det er jap-cool) og pupper. Vel, bingo, der har du egentlig oppsummert de fleste japanske rollespill også. Vil man ta sjanser med FFXII slik vi håper? Kan noen forresten fortelle meg litt om Final Fantasy XII? Jeg har ikke egentlig giddet å lese opp på det, ettersom Gamespot skriver så usannsynlig kjedelig, og Eurogamer har ikke noen sak på det ... :flau: Hva kan jeg forvente fra fortellingen, XP-systemet, kampsystemet (noe à la Final Fantasy Tactics, siden det er samme designer?) og generelt gameplay? Noe nytt og vilt, eller bare en ny revisjon?
En ting som forundrer meg litt er at det finnes så mange ex-Final Fantasy fans som utelukkende KREVER at spillene skal forandres for deres del. Det høres jo litt egoistisk ut det. Hva med de 2-3 millionene med nåværende fans som liker de som de er? Jeg foretrekker spillene Final Fantasy VI-IX, og at Final Fantasy X var LITT for mye forandring. Kanskje det bare var fordi det var relativt dårligere enn de andre, eller kanskje det er fordi jeg rett og slett misliker forandringene som er gjort. Historien var også litt tynn og kjedelig, og den grep meg aldri sånn som historien i FFVII og FFIX gjorde.
Men uansett, noe jeg synes er litt pussig er hvor mange av disse ex-Final Fantasy fansen som har fått en (i mine øyne direkte usunn) forkjærlighet for vestlig rpg, og ser på disse som overordnet. Dette er en kjepphøy oppfatning, og det er ingen sjangre som er overordnet andre. Det som gjelder er hva du selv foretrekker. Jeg har spillt både vestlige og japanske rpg, kanskje i like stor grad. Det jeg liker med Final Fantasy er de tradisjonelle og storstilte historiene, og det jeg IKKE liker med vestlig RPG er at de bruker ørten linjer med tekst for å fortelle at boken du leter etter er i nabohuset. Det er det som er så fint med Final Fantasy, for det meste er det skrevet kort og greit, og du trenger ikke sitte å en halvtime på samme skjermbildet å lese en tekst som kommer opp foran deg. Det er kanskje der forskjellen ligger, jeg er ikke tålmodig nok til å lese vanlige bøker, derfor synes jeg det blir ganske kjedelig i lengden å lese like mye i spillene også.
Nå har jeg ikke tid å skrive mer... kanskje jeg skriver mer senere.
Men uansett, noe jeg synes er litt pussig er hvor mange av disse ex-Final Fantasy fansen som har fått en (i mine øyne direkte usunn) forkjærlighet for vestlig rpg, og ser på disse som overordnet. Dette er en kjepphøy oppfatning, og det er ingen sjangre som er overordnet andre. Det som gjelder er hva du selv foretrekker. Jeg har spillt både vestlige og japanske rpg, kanskje i like stor grad. Det jeg liker med Final Fantasy er de tradisjonelle og storstilte historiene, og det jeg IKKE liker med vestlig RPG er at de bruker ørten linjer med tekst for å fortelle at boken du leter etter er i nabohuset. Det er det som er så fint med Final Fantasy, for det meste er det skrevet kort og greit, og du trenger ikke sitte å en halvtime på samme skjermbildet å lese en tekst som kommer opp foran deg. Det er kanskje der forskjellen ligger, jeg er ikke tålmodig nok til å lese vanlige bøker, derfor synes jeg det blir ganske kjedelig i lengden å lese like mye i spillene også.
Nå har jeg ikke tid å skrive mer... kanskje jeg skriver mer senere.
Jeg studerer litteratur, det forklarer vel kanskje hvorfor jeg har en viss forkjærlighet for den gode historie og den sofistikerte fortelling. Final Fantasy X hadde ikke den gode historie, Final Fantasy X-2 hadde ikke den gode noe som helst, og nå som jeg er blitt litt eldre og klokere, ser jeg at det ikke var noen særlig andre Final Fantasy-spill som hadde det heller. Dealen her er at spill MÅ utvikle seg for å kunne konkurrere med større medier. Se på filmbransjen. Tror du den hadde vært like stor i dag om folk hadde nikket fornøyd med seg selv rundt 1930, og sagt at "nå har vi 2-3 millioner fans, la oss satse på å tilfredsstille dem"? Nei, da hadde den antakelig vært DØD. Face facts: videospillindustrien er i vekst, og den er nødt til å utvide seg og favne om større masser. Final Fantasy er ikke for alle. Nå om dagen skjønner jeg hvorfor pappa ristet på hodet da jeg fikk ham til å sette seg ned en time og se på Final Fantasy VII sammen med meg, etter å ha overbevist ham om at det var en spennende og god historie. Han syntes det var drittkjedelig. Han syntes det var dårlig skrevet. Han syntes det var skrekkelig dårlig. Ganske enkelt. Faren min er en typisk ikke-gamer. Han kunne kanskje blitt det om han ble litt imponert av mediet. Slik det ligger an nå er det bare GAMERE som blir imponert av mediet. Er det slik vi skal ha det, kanskje?
Og ikke lek jævla Bordieu nå, Lennon. Alle vet at smak er subjektivt, det altfor mange nekter å godta er at KVALITET er objektivt. Du kan ikke nekte for at noen ting fungerer bedre enn andre, og selv om du kanskje synes at historiene i Final Fantasy er banebrytende eller kanskje heller bare underholdende, så er det langt flere enn deg som hverken finner dem interessante, underholdende eller intelligente. Fordi historiene er piss. Uinteressante. Og når historiene ikke er interessante eller en gang underholdende, mye på grunn av dårlige oversettelser, og liknende, må man nesten kreve at spillet som opplevelse er underholdende. Men også der blir du hindret i å oppleve spillet slik du vil; for å komme deg gjennom spillet er du nødt til å spille kamp etter kamp etter kamp etter kamp etter jævla kamp som ikke bringer historien videre, som ikke underholder, som bare er kjedelige og teite og trege. Der. Om man fikk litt mer innflytelse fra de ofte trege og kjedelige, men gjerne veldig godt balanserte, vestlige rollespillene, som igjen har mye å lære fra japanske rollespill hva angår karakteristikker, presentasjon og estetikk, ville nok JRPG blitt en, tro det eller ei, mer interessant genre! Fordi du hadde hatt VALGET. Du kan måke gjennom Baldur's Gate 2 også. Og du kan faktisk bli ferdig med Fallout på en dag om du bare vet hva du driver med. Ditto med Final Fantasy, selvsagt. Men muligheten er der til å leve i verdenen, utvikle karakteren din, oppleve verdenen på DIN måte heller enn bare hvordan utvikleren ville du skulle gjøre det. Skjønner du hvor jeg vil? Japanske rollespill er som en billedbok, eller enda verre, en pop-out bok. Vestlige rollespill er mer som tradisjonelle romaner. Begge har sine styrker og sine svakheter, og en kombinasjon er sannsynligvis det mest appellerende for både de som liker romaner og enklere fortellinger, så finnes det SELVSAGT alternativer for puritanerne.
Og ikke lek jævla Bordieu nå, Lennon. Alle vet at smak er subjektivt, det altfor mange nekter å godta er at KVALITET er objektivt. Du kan ikke nekte for at noen ting fungerer bedre enn andre, og selv om du kanskje synes at historiene i Final Fantasy er banebrytende eller kanskje heller bare underholdende, så er det langt flere enn deg som hverken finner dem interessante, underholdende eller intelligente. Fordi historiene er piss. Uinteressante. Og når historiene ikke er interessante eller en gang underholdende, mye på grunn av dårlige oversettelser, og liknende, må man nesten kreve at spillet som opplevelse er underholdende. Men også der blir du hindret i å oppleve spillet slik du vil; for å komme deg gjennom spillet er du nødt til å spille kamp etter kamp etter kamp etter kamp etter jævla kamp som ikke bringer historien videre, som ikke underholder, som bare er kjedelige og teite og trege. Der. Om man fikk litt mer innflytelse fra de ofte trege og kjedelige, men gjerne veldig godt balanserte, vestlige rollespillene, som igjen har mye å lære fra japanske rollespill hva angår karakteristikker, presentasjon og estetikk, ville nok JRPG blitt en, tro det eller ei, mer interessant genre! Fordi du hadde hatt VALGET. Du kan måke gjennom Baldur's Gate 2 også. Og du kan faktisk bli ferdig med Fallout på en dag om du bare vet hva du driver med. Ditto med Final Fantasy, selvsagt. Men muligheten er der til å leve i verdenen, utvikle karakteren din, oppleve verdenen på DIN måte heller enn bare hvordan utvikleren ville du skulle gjøre det. Skjønner du hvor jeg vil? Japanske rollespill er som en billedbok, eller enda verre, en pop-out bok. Vestlige rollespill er mer som tradisjonelle romaner. Begge har sine styrker og sine svakheter, og en kombinasjon er sannsynligvis det mest appellerende for både de som liker romaner og enklere fortellinger, så finnes det SELVSAGT alternativer for puritanerne.
hehe vet dere hva shadar virker som.. han derre Jeppe karen som dro til danmark aa ble saa klok. Og naar han kom hjem, saa var alt det gamle bare piss.
Alle andre er dumme og han er skikkelig glup.
Siden du studerer saa masse litteratur i det siste, kanskje du burde lese denne novellen om igjen med det samme ;P
Historier man leser uansett medium er alle full av klisjer! Det er faktum, alle historiene er blitt fortalt for, tror jeg leste en plass at alt i alt, er det tilsammen 7 forskjellege historier.
Det som er bra med historiene i FF spillene mine etter min mening er hvordan dem blir fortalt, og alt det som man kan "lese mellom arkene".
Siden du har blitt saa glup saa kan vel du skrive en historie som gjor det bedre enn FF i det internasjonale markedet da.
Og ikke minst sa er det som andre her sier, gameplayet i et spill som er viktig. OG det er det opp til hver enkelt persons smak og behag. Noen liker slakting i Doom tunneler, mens andre liker Tetris.
Du nevnte at du for likte FF fordi du ville like dem, naa virker det som du hater dem fordi du vil hate dem.
Nei, det er nok mange som er uenig med deg paa dette shadar. Du har vel sikkert sett lyset, mens vi andre fortsatt vandrer paa jorda.
Har hatt mange diskusjoner ang. livssyn, og de er omtrent like sta som deg. Det er jo mange som ser paa sin utdanning som naermest en religion ogsaa. pass paa aa ikke ble som dem ! Vaer litt mer aapen for at ikke alle faktisk er som deg, og at det ikke nodvendigvis betyr at dem er dummere enn deg.
Naa sier saaklart ikke jeg at alle som har et livsyn er sta, men at mange har en tendens til aa bli det naar dem "ser lyset".
Alle andre er dumme og han er skikkelig glup.
Siden du studerer saa masse litteratur i det siste, kanskje du burde lese denne novellen om igjen med det samme ;P
Historier man leser uansett medium er alle full av klisjer! Det er faktum, alle historiene er blitt fortalt for, tror jeg leste en plass at alt i alt, er det tilsammen 7 forskjellege historier.
Det som er bra med historiene i FF spillene mine etter min mening er hvordan dem blir fortalt, og alt det som man kan "lese mellom arkene".
Siden du har blitt saa glup saa kan vel du skrive en historie som gjor det bedre enn FF i det internasjonale markedet da.
Og ikke minst sa er det som andre her sier, gameplayet i et spill som er viktig. OG det er det opp til hver enkelt persons smak og behag. Noen liker slakting i Doom tunneler, mens andre liker Tetris.
Du nevnte at du for likte FF fordi du ville like dem, naa virker det som du hater dem fordi du vil hate dem.
Nei, det er nok mange som er uenig med deg paa dette shadar. Du har vel sikkert sett lyset, mens vi andre fortsatt vandrer paa jorda.
Har hatt mange diskusjoner ang. livssyn, og de er omtrent like sta som deg. Det er jo mange som ser paa sin utdanning som naermest en religion ogsaa. pass paa aa ikke ble som dem ! Vaer litt mer aapen for at ikke alle faktisk er som deg, og at det ikke nodvendigvis betyr at dem er dummere enn deg.
Naa sier saaklart ikke jeg at alle som har et livsyn er sta, men at mange har en tendens til aa bli det naar dem "ser lyset".
Jeg kjenner ikke til Bordieu, alt jeg vet er at jeg liker spillene og at du gjør hva som helst for å bevise at de som liker Final Fantasy spillene liker feil spill. Du har blitt eldre siden du beundret Final Fantasy spillene, men jeg foretrekker å se på spill som det de er. Spill. Planescape: Torment skal visstnok være et av de spillene som har det du er ute etter, nemlig en god historie. Men ærlig talt ble jeg ikke spesielt imponert. Originalt? Nja. Godt skrevet? Kanskje. Fengende? Nei. Interessant? Tja. Jeg gir blanke faen i om historien er godt skrevet, eller om den er original. Det er engasjementet jeg bryr meg om. Du klarer kanskje ikke engasjere deg om et spill ikke har god nok historie, men da har du hvertfall engasjert deg i feil hobby.
Hva er forøvrig en godt skrevet historie? Er det som i eksemplet mitt, hvor du må lese gjennom ørten linjer med tekst før det konkluderer med noe som egentlig kunne blitt like godt forklart med to linjer? Er det mengden fremmedord og kvasi-visdomsord som blir brukt? Er det fravær av klisjeer som gjør en god tekst?
En annen ting, du gir sterkt uttrykk for hvor mye du hater kampene, som blir gjentatt i det uendelige. Vel, ærlig talt synes jeg de er morsomme. Jeg liker de faktisk. Jeg synes det er skummelt at Final Fantasy XII fjerner de, for jeg foretrekker overaskelsesmomentet fremfor den kjedelige nedslaktingen som foregår i spill som KOTOR, Fallout og Planescape. Hva er det som gjør dette så spennende? Dette "problemet" er veldig mye en smakssak.
Så er spørsmålet. Ser du på Final Fantasy VI-IX som et spill av lavere kaliber enn Planescape: Torment og Fallout? Er Torment kanskje kvalitet, mens Final Fantasy er for laverestående uintellektuelle vesener? Kvalitet er objektivt, ja. Derimot er oppfatningen av hva som er kvalitet som regjerer i slike diskusjoner som dette, og din oppfatning av kvalitet er ikke nødvendigvis det samme som andres oppfatning av kvalitet. Jeg ser på Final Fantasy VI-IX som kvalitetsspill av ypperste klasse, mens du har den samme oppfatningen av spill som Fallout og Planescape. Jeg vet også at du forguder Morrowind, men av en eller annen grunn faller ikke dette spillet i smak hos meg etter 30 timer med spilling. Jeg synes det er gørrkjedelig. Er det intellekten min det er noe galt med? Har jeg "feil" smak? Din "objektive" formening om hva som gjør Final Fantasy dårligere enn andre spill er nok mer subjektiv enn du selv vil innrømme det.
Hva er forøvrig en godt skrevet historie? Er det som i eksemplet mitt, hvor du må lese gjennom ørten linjer med tekst før det konkluderer med noe som egentlig kunne blitt like godt forklart med to linjer? Er det mengden fremmedord og kvasi-visdomsord som blir brukt? Er det fravær av klisjeer som gjør en god tekst?
En annen ting, du gir sterkt uttrykk for hvor mye du hater kampene, som blir gjentatt i det uendelige. Vel, ærlig talt synes jeg de er morsomme. Jeg liker de faktisk. Jeg synes det er skummelt at Final Fantasy XII fjerner de, for jeg foretrekker overaskelsesmomentet fremfor den kjedelige nedslaktingen som foregår i spill som KOTOR, Fallout og Planescape. Hva er det som gjør dette så spennende? Dette "problemet" er veldig mye en smakssak.
Så er spørsmålet. Ser du på Final Fantasy VI-IX som et spill av lavere kaliber enn Planescape: Torment og Fallout? Er Torment kanskje kvalitet, mens Final Fantasy er for laverestående uintellektuelle vesener? Kvalitet er objektivt, ja. Derimot er oppfatningen av hva som er kvalitet som regjerer i slike diskusjoner som dette, og din oppfatning av kvalitet er ikke nødvendigvis det samme som andres oppfatning av kvalitet. Jeg ser på Final Fantasy VI-IX som kvalitetsspill av ypperste klasse, mens du har den samme oppfatningen av spill som Fallout og Planescape. Jeg vet også at du forguder Morrowind, men av en eller annen grunn faller ikke dette spillet i smak hos meg etter 30 timer med spilling. Jeg synes det er gørrkjedelig. Er det intellekten min det er noe galt med? Har jeg "feil" smak? Din "objektive" formening om hva som gjør Final Fantasy dårligere enn andre spill er nok mer subjektiv enn du selv vil innrømme det.
godt skrevet LocoLennon.
Veldig Veldig enig med deg.
Spill hvor du faar for mye frihet er ikke nodvendigvis en god ting for meg, jeg blir ofte sittende der aa glane og ikke vite hva jeg skal gjore, og historien virker heller aldri helt til aa ta av. har provd Morrowind selv etter at en kamerat anbefalte det til meg. Etter 40 minutter la jeg det fra meg. Jeg gidder ikke aa sitte aa lese side opp og side ned med tekst for aa finne ut hvor jeg skal ? Darlig og usammenhengende skrevet var det ogsaa. Sikkert for lav IQ jeg da?
Men som de sier saa er det lettere aa skrive noe skikkelig komplisert enne aa skrive noe veldig enkelt og bra !
naa skal jeg vaere enig med at ikke alle historiene i FF serien er like bra, og at noen ting gaar igjen litt for ofte, men saa er det jo gameplayet som teller for meg.
PS: samme kameraten som anbefalte Morrowind digger ogsaa Final Fantasy, han maa det jo da vaere noe riktig ille med!
Veldig Veldig enig med deg.
Spill hvor du faar for mye frihet er ikke nodvendigvis en god ting for meg, jeg blir ofte sittende der aa glane og ikke vite hva jeg skal gjore, og historien virker heller aldri helt til aa ta av. har provd Morrowind selv etter at en kamerat anbefalte det til meg. Etter 40 minutter la jeg det fra meg. Jeg gidder ikke aa sitte aa lese side opp og side ned med tekst for aa finne ut hvor jeg skal ? Darlig og usammenhengende skrevet var det ogsaa. Sikkert for lav IQ jeg da?
Men som de sier saa er det lettere aa skrive noe skikkelig komplisert enne aa skrive noe veldig enkelt og bra !
naa skal jeg vaere enig med at ikke alle historiene i FF serien er like bra, og at noen ting gaar igjen litt for ofte, men saa er det jo gameplayet som teller for meg.
PS: samme kameraten som anbefalte Morrowind digger ogsaa Final Fantasy, han maa det jo da vaere noe riktig ille med!