Jeg skaffet meg dette på lansering og angrer ikke så langt. Starter med litt singleplayer-inntrykk:
Singleplayeren har til nå vært rimelig uengasjerende, mest på grunn av leveldesign som er vanskelig å forstå seg på, og noen litt lite tilgivende oppdrag. Det har ofte hendt at jeg bare roter meg bort på brettet mens jeg leter etter hvor jeg skal videre, i flere minutter, uten at jeg har den vageste anelse om hvor jeg skal. Og hvis jeg ser på de pilene på bakken, og følger de, så kan det faktisk hende at jeg fortsatt ikke skjønner hvor jeg skal. For eksempel i co-op her om dagen, så hadde vi funnet frem et gold og silver keycard vi skulle bruke på en dør, men det var faenmeg helt umulig å forstå at én skulle trykke på døråpnerknappen rett ved døra, mens den andre måtte trykke på en annen, lignende knapp som tilsynelatende var til en annen dør som gikk til venstre. En annen gang fikk jeg beskjed om å skyte på en fyr for å få noen andre til å tro at de ble skutt på, så helvete skulle bryte løs. Jeg prøvde først å gjemme meg bak en pilar, så stikke hodet raskt frem og skyte, men det gikk ikke ... jeg ble sett. Da fikk jeg valget om å starte fra et checkpoint litt tidligere, eller starte hele brettet på nytt. Dette er kanskje ganske hardcore, og oppfordrer folk til å perfeksjonere brettene og blablabla ... men akkurat da føltes det bare urettferdig. Uansett ... etter flere forsøk gikk det greit, uten at jeg helt forstod hva jeg gjorde annerledes den gangen. Sånne ting blir frustrerende i lengden, og gir meg ikke akkurat mersmak på singleplayer.
Så var det multiplayer. Når jeg først klarte å se vekk fra den stygge, stygge, stygge karakterdesignen, og ikke brydde meg om den rare ragdollfysikken/dødsanimasjonene som tydeligvis var ute på en skikkelig tur i skogen, og samtidig klarte å se bort i fra de litt korka karakteranimasjonene, så ble multiplayeren veldig engasjerende. Jeg forstår at noen kan bli skuffet over PDZ, det føles ikke akkurat next-gen på noe plan, men det hindrer det ikke i å være en engasjerende multiplayeropplevelse i mine øyne. Har hatt mange tøffe kamper i vanlig deathmatch og spesielt i darkops. Jeg vil også si jeg er ganske vant med kontrollen nå, og ser ikke på den som et hinder (jeg har fått achievement for 100 headshots, yay!), føler faktisk at jeg bare blir bedre og bedre. Ser nå frem til å ha noen enda mer taktiske kamper med fokus på samarbeid med noen fra Spillegal i tiden fremover (send meg en PM).
For å oppsummere er jeg rimelig skuffet over singleplayer, den føles ikke på langt nær så gjennomført som det originale Perfect Dark. Grafikken er heller ikke spesielt imponerende, karakterdesignen er i mine øyne et steg tilbake fra Perfect Dark, og dødsanimasjonene med ragdoll er ofte så rare at de blir irriterende ... Rare skulle generelt sett hatt et par-seks måneder til med finpussing, så hadde det sikkert blitt en del bedre. Hadde jeg vært litt mer "tolvåring-med-lys-og-irriterende-stemme-på-Live", hadde jeg sikkert sitti på Gamefaqs-forumet og klaget over at Rare ødela Perfect Dark Zero med alt potensialet spillet hadde, i stedet setter jeg pris på spillet for det det er, og nyter multiplayeren. Kanskje jeg til og med lærer meg å like singleplayeren etter hvert, brettene virker i alle fall ganske frie, med flere valg man kan ta, noe som kan bli interessant hvis man prøver å mestre det. Og i stedet for å unlocke cheats som før, kan man spille gjennom brettene på nytt for få med seg bedre våpen man kan bruke på andre brett.