Og i mellomtiden kommer ikke Vanquish til å selge no særlig siden det ser ut som generisk bajs på linje med Section 8 og Global Agenda mens God Hand fortsatt vil raske med seg noen hundre salg for hver gang noen mekker en LP av det på SA og lignende. Er overbevist om at Capcom tjente gode penger på det på lang sikt.
Problemer innad i Japan?
- Trådstarter Jante
- Startdato
"Intellektuelt" er iallfall det første som faller meg inn når jeg tenker på God Hand og dets pungknuserspark, spesialangrep som denger slemminger ut i geostasjonær bane, giftige chihuahuaer og Elvis-imitatordemoner. Går vel heller an å si at God Hand var jævla sært og det er noe av grunnen til at det ble noe av en kult-hit.
Det, og at det er så jævla bra, så klart. Mindre sært men like bra høres ut som en god kombinasjon.
Det, og at det er så jævla bra, så klart. Mindre sært men like bra høres ut som en god kombinasjon.
New York Times har en dyster oppsummering av årets TGS, sammen med et interessant intervju med Kenji Inafune. Virker som den generelle pessimismen han har hatt tidligere har oppgradert til å angripe selve Capcom:
Hans tips for en utvikler som faktisk går framover for tiden: Level-5 (Professor Layton, Dragon Quest IX, The Another World)
Hans tips for en utvikler som faktisk går framover for tiden: Level-5 (Professor Layton, Dragon Quest IX, The Another World)
Det er flere andre rapporter om det der, med ulik vinkling. New York Times har ghetto spilldekning at best.
Tror japsene misforstår: Problemet ligger ikke i at japanske spill ikke lenger er attraktive (snarere tvert om, anime og manga kommer til å bli sterkere og sterkere de neste årene) men at konsollspill generelt blir mindre og mindre attraktive. De er dyre å utvikle og markedsføre, de er avhengig av så mange faktorer utenfor utgiveren og utviklerens kontroll (plattformholdernes markedsføring, tenkte målgrupper, produksjonskapasitet) og de har ikke utvidet målgruppen sin nevneverdig de siste fem årene. Konsollspill kommer til å kræsje i neste generasjon, siden markedet ikke kommer til å tåle overgangen til en ny generasjon spillkonsoller når det er så mange alternativer tilgjengelige og økonomien ikke kommer til å ha bedret seg nevneverdig. Mye avhenger selvsagt av hvordan Move og Kinect gjør det, men personlig tror jeg markedet gir absolutt og total faen, og at tettere integrasjon med slike kontrollere ikke kommer til å selge neste generasjons spillkonsoller.
Freemium PC-spill, mobilspill og Facebook-spill kommer sannsynligvis til å ta over, ettersom de kan nå brukere i land hvor man har råd til datautstyr siden det produseres der (Kina og Brasil, men også til en viss grad Russland og India). Selskaper som Microsoft og Sony, som allerede subsidierer plattformene sine, kan ganske enkelt ikke nå disse markedene uten å selge med enorme tap som slett ikke kan gjenvinnes på lisensavgifter på software-salg.
Det betyr selvsagt ikke at spillmarkedet som helhet kommer til å kræsje, men heller at forretningsmodellen Nintendo oppfant på åttitallet ikke lenger er gyldig nå som utvikling er dyrere og distribusjon billigere -- tilstandene var nøyaktig omvendt for 25 år siden. Samfunn som India, Kina og Brasil har ikke markedsøkonomier slik vi forstår den, men siden de heller ikke har vekten av institusjoner som motstiller seg forandring (se digital distribusjon og piratvirksomhet, for eksempel) vil de kunne forme sine markeder rundt den moderne konsummodellen (altså den digitale) ettersom de oppstår.
Det er helt sant at Level-5 er bedre posisjonert i forhold til dette kommende markedet, ja -- Professor Layton kunne lett funket på en iPhone, tablet eller Facebook. Dragon Quest IX forsøker såvidt jeg har forstått å bringe JRPG-et litt nærmere ad-hoc-multiplayer/social gaming-modellen som har gjort Monster Hunter så innmari vellykket i Japan. Det er noe helt annet enn de ironiske storspillene til Capcom.
Tror japsene misforstår: Problemet ligger ikke i at japanske spill ikke lenger er attraktive (snarere tvert om, anime og manga kommer til å bli sterkere og sterkere de neste årene) men at konsollspill generelt blir mindre og mindre attraktive. De er dyre å utvikle og markedsføre, de er avhengig av så mange faktorer utenfor utgiveren og utviklerens kontroll (plattformholdernes markedsføring, tenkte målgrupper, produksjonskapasitet) og de har ikke utvidet målgruppen sin nevneverdig de siste fem årene. Konsollspill kommer til å kræsje i neste generasjon, siden markedet ikke kommer til å tåle overgangen til en ny generasjon spillkonsoller når det er så mange alternativer tilgjengelige og økonomien ikke kommer til å ha bedret seg nevneverdig. Mye avhenger selvsagt av hvordan Move og Kinect gjør det, men personlig tror jeg markedet gir absolutt og total faen, og at tettere integrasjon med slike kontrollere ikke kommer til å selge neste generasjons spillkonsoller.
Freemium PC-spill, mobilspill og Facebook-spill kommer sannsynligvis til å ta over, ettersom de kan nå brukere i land hvor man har råd til datautstyr siden det produseres der (Kina og Brasil, men også til en viss grad Russland og India). Selskaper som Microsoft og Sony, som allerede subsidierer plattformene sine, kan ganske enkelt ikke nå disse markedene uten å selge med enorme tap som slett ikke kan gjenvinnes på lisensavgifter på software-salg.
Det betyr selvsagt ikke at spillmarkedet som helhet kommer til å kræsje, men heller at forretningsmodellen Nintendo oppfant på åttitallet ikke lenger er gyldig nå som utvikling er dyrere og distribusjon billigere -- tilstandene var nøyaktig omvendt for 25 år siden. Samfunn som India, Kina og Brasil har ikke markedsøkonomier slik vi forstår den, men siden de heller ikke har vekten av institusjoner som motstiller seg forandring (se digital distribusjon og piratvirksomhet, for eksempel) vil de kunne forme sine markeder rundt den moderne konsummodellen (altså den digitale) ettersom de oppstår.
Det er helt sant at Level-5 er bedre posisjonert i forhold til dette kommende markedet, ja -- Professor Layton kunne lett funket på en iPhone, tablet eller Facebook. Dragon Quest IX forsøker såvidt jeg har forstått å bringe JRPG-et litt nærmere ad-hoc-multiplayer/social gaming-modellen som har gjort Monster Hunter så innmari vellykket i Japan. Det er noe helt annet enn de ironiske storspillene til Capcom.
Det første som slår meg med hele denne greia er vel at japsene sliter litt med variasjonen. Bare se på JRPG-sjangeren. Det er ikke spesielt mye som er bra der, iforhold til hvor mye som er gitt ut. Jeg sier heller ikke at alle japsespill er drit, men i forhold til hvor mange spill som blir laget der borte er de fleste av dem ganske kjipe og mye av samme greia. Vestlige utviklere er mer variert og lager flere forskjellige ting, og det virker som, uten at jeg kan bevise det på noen som helst måte, at det er mange flere indieutviklere i vesten som gjør det relativt bra med varierte konsepter. Se på SpyParty og monaco, og ikke minst Minecraft.
For å delvis konkludere så er japsene litt sånn enten eller når jeg tenker meg om, enten lager de veldig generiske spill som vi har sett titusenganger før, eller så lager de andre ting som er så sære (i forhold til det kommersielle markedet) at det omtrent kun er japanerne som får sett spilla.
For å delvis konkludere så er japsene litt sånn enten eller når jeg tenker meg om, enten lager de veldig generiske spill som vi har sett titusenganger før, eller så lager de andre ting som er så sære (i forhold til det kommersielle markedet) at det omtrent kun er japanerne som får sett spilla.
JRPGer var vel en ganske diger sjanger også i vesten under fra 90-tallet og peaket kanskje med Final Fantasy X for 10 år siden med tanke på salg. Jeg vet ikke helt hvor godt FFXII solgte, men det virket som alle + bestemødrene og bikkja deres hadde Final Fantasy X på den tiden, mens da FFXII kom ut var vestlige rollespill mye mer på vei inn mens de japanske nærmet seg mer nisjestatus. Pr. nå er ihvertfall sjangeren helt dau for meg. FFXIII er i mine øyne en katastrofe av dimensjoner, og de mest populære JRPGene nå om dagen er high school-simulatorer og remakes av gamle spill evt old school-greier på DS. Ikke fordi jeg forfekter "men..men...men....alt var bedre før!"-holdningene, men fordi en glorifisert korridorsimulator som Final Fantasy XIII faen ikke er noe morsomt å spille.
Jeg spilte Final Fantasy IX her for en stund siden, og jeg ble overrasket over hvor gøy det fortsatt var, og det er ofte småting som gjør det for meg. Blant annet det at det er stort verdenskart du går på som du vet du skal utforske og finne secrets i er en stor motivasjon for meg. Når du kommer inn til forskjellige byer er det mye å gjøre og folk å prate med, og det er ikke noe kart i hjørnet som viser akkurat hvorrdan området ser ut. Går du en vei vet du ikke hvor de andre leder og da tenker jeg ofte på hvor i faen de andre veiene går. Enkle ting som gjør at områdene føles større. Sånne småting gjør at følelsen av utforskning og eventyr funker mye bedre. Det er fremdeles lineært, men ikke like stramt som f.eks Final Fantasy XIII der man blir holdt i hånda i 20 timer før man (visstnok, har ikke spilt så lenge) får boltre seg på et større område.
Ironisk nok er vestlige spill som Fallout og Mass Effect mye nærmere de klassiske JRPGene enn nye JRPGer er. Og man slipper japansk melodrama, og det er bare bra for min del.
Jeg spilte Final Fantasy IX her for en stund siden, og jeg ble overrasket over hvor gøy det fortsatt var, og det er ofte småting som gjør det for meg. Blant annet det at det er stort verdenskart du går på som du vet du skal utforske og finne secrets i er en stor motivasjon for meg. Når du kommer inn til forskjellige byer er det mye å gjøre og folk å prate med, og det er ikke noe kart i hjørnet som viser akkurat hvorrdan området ser ut. Går du en vei vet du ikke hvor de andre leder og da tenker jeg ofte på hvor i faen de andre veiene går. Enkle ting som gjør at områdene føles større. Sånne småting gjør at følelsen av utforskning og eventyr funker mye bedre. Det er fremdeles lineært, men ikke like stramt som f.eks Final Fantasy XIII der man blir holdt i hånda i 20 timer før man (visstnok, har ikke spilt så lenge) får boltre seg på et større område.
Ironisk nok er vestlige spill som Fallout og Mass Effect mye nærmere de klassiske JRPGene enn nye JRPGer er. Og man slipper japansk melodrama, og det er bare bra for min del.
GungHo: Så vestlig ungdoms plutselige grådighet for alt japansk var en fad? Jeg synes anime-estetikk er blitt såpass utbredt nå at jeg trodde det var blitt mer eller mindre mainstream, men det trenger vel kanskje ikke være Japans fortjeneste uansett.
Agradula: Forsåvidt enig, men jeg synes det kommer en del anstendige JRPG-er også. Jeg likte FFXIII, Shin Megami Tensei-serien er en favoritt, Dragon Quest-serien turer og går. De bryter ingen ny grunn, men de pleier jo å være varierte tilnærmelser til RPG-malen. Synes egentlig japanerne har en mye mer interessant tilnærmelse til RPG-systemer enn oss whiggere, men at de henger langt bak på å skape troverdige *steder* heller enn kulisser. Verdenene er veldig ofte sterile og pene fremfor helhetlige, og det er ikke meningen at du skal utforske, heller betrakte. Jeg kan likevel godt forstå at det ikke er sånn spesielt populært i vesten hvor ideen er at du skal simulere verdener og idealet er en formfullendt spillverden nesten blottet for grensesnitt. Japanerne tar mer sikte på å lage anime du kan spille. Likevel er ikke det sånn veldig overraskende, all den tid Japan bare er ett land, mens det varierte vestlige spillutvalget du ser på kommer fra USA og Europa, og av og til Sør-Amerika og Russland også. Se på hvor statisk det tyske spillmarkedet er, for eksempel, med endeløse brune rollespill og stive point'n'clickere. Det japanske indie-markedet vet jeg ikke så mye om, egentlig, annet enn at det lages ganske mange shmups og fighting-spill.
Men ja. De er generelt ikke konkurransedyktige i vesten lenger utenom blant spesielt interesserte. De kan vel ikke forandre seg for raskt og for mye uten å miste hjemmemarkedet, og de har kanskje ikke budsjettene og markedsførings-knowhow-en til å hevde seg skikkelig i vesten. Tror likevel at de vil klare seg ganske bra hvis ting går slik jeg tror og core-markedet krymper når spill blir mer allmannseie og touch etablerer seg som nytt standardgrensesnitt for underholdningsenheter.
Agradula: Forsåvidt enig, men jeg synes det kommer en del anstendige JRPG-er også. Jeg likte FFXIII, Shin Megami Tensei-serien er en favoritt, Dragon Quest-serien turer og går. De bryter ingen ny grunn, men de pleier jo å være varierte tilnærmelser til RPG-malen. Synes egentlig japanerne har en mye mer interessant tilnærmelse til RPG-systemer enn oss whiggere, men at de henger langt bak på å skape troverdige *steder* heller enn kulisser. Verdenene er veldig ofte sterile og pene fremfor helhetlige, og det er ikke meningen at du skal utforske, heller betrakte. Jeg kan likevel godt forstå at det ikke er sånn spesielt populært i vesten hvor ideen er at du skal simulere verdener og idealet er en formfullendt spillverden nesten blottet for grensesnitt. Japanerne tar mer sikte på å lage anime du kan spille. Likevel er ikke det sånn veldig overraskende, all den tid Japan bare er ett land, mens det varierte vestlige spillutvalget du ser på kommer fra USA og Europa, og av og til Sør-Amerika og Russland også. Se på hvor statisk det tyske spillmarkedet er, for eksempel, med endeløse brune rollespill og stive point'n'clickere. Det japanske indie-markedet vet jeg ikke så mye om, egentlig, annet enn at det lages ganske mange shmups og fighting-spill.
Men ja. De er generelt ikke konkurransedyktige i vesten lenger utenom blant spesielt interesserte. De kan vel ikke forandre seg for raskt og for mye uten å miste hjemmemarkedet, og de har kanskje ikke budsjettene og markedsførings-knowhow-en til å hevde seg skikkelig i vesten. Tror likevel at de vil klare seg ganske bra hvis ting går slik jeg tror og core-markedet krymper når spill blir mer allmannseie og touch etablerer seg som nytt standardgrensesnitt for underholdningsenheter.
Slik jeg forstår det er det heller nedlastning av serier som er blitt mainstream innen de nisjene det gjelder. Én kikk på deviantArt viser jo at folk fremdeles uguu~er som bare faderullan, men jeg tror ikke viljen til å handle japanske produkter er like stor som å gratis ta del i japanske media som også er oversatt av private oversettere. Men jeg gjetter bare her, det kan også ha noe med den visstnok ganske lave kvalitetsstandarden innen arbeidsplasser som animatør/tegner i Japan.
