Gnøøøøøh.
Xbox
Få virkelige knallspill på Xbox, gitt, men vi har the usual suspects.
Panzer Dragoon Orta
Fremragende pent spill. Til dels fantastisk leveldesign, men samtidig også litt vel komplekst i ny og ne. Du har tre former som det ikke alltid er helt tydelig hva egentlig gjør. Har hatt spillet i tre år, og spilt det ganske mye, og jeg har fortsatt ikke funnet noen situasjon der heavy-nigger-dragen er bedre enn standardformen, selv om jeg har funnet en del situasjoner der den raske, light-dragen er å foretrekke. Det er sikkert bare jeg som ikke er kul nok. Det er iallfall et veldig rent og lekkert og varmt og friskt spill, selv om konvensjonene det spiller på er forferdelig gamle. Det er et enkelt konsept, og med nok tid og penger er det blitt nærmest perfeksjonert. Ikke like bra som Rez (men la oss innse det, gutta ... hva er nå egentlig det?), men et hederlig forsøk og et godt bevis på at Smilebit aldri burde blitt slått sammen med de andre R&D-ene til Sega. De klarte seg utmerket godt på egenhånd.
Hvorfor må jeg ha det?
Fordi det er friskt, raskt og vakkert. Det er aldri et kjedelig sekund og det er veldig få spill på Xbox som ser like bra ut. Det er god, gammeldags spillglede. Et spill der du konstant er takknemlig for at du får lov til å oppleve det.
Ninja Gaiden (Black)
Alle vet hva Ninja Gaiden er. Det er dritvanskelig, det er tungt og det er merkelig sterilt selv om det er veldig attraktivt. Det er fabelaktig bra spilldesign pakket inn i et noe usjarmerende og grenseløst harry eksteriør. Kort sagt er du ninja og skal redde verden fra en fyr uten tryne. Du dreper masse ninjaer og så kommer det demoner pluss en dame med alvorlig store pupper. Det som gjør Ninja Gaiden er egentlig responsiviteten og soliditeten i kampsystemet. Det føles ikke like tilfeldig som Devil May Cry ofte gjør, og du har litt mer grunn å hvile på siden du faktisk kan blokkere. Hvis du bruker alle mulighetene kampsystemet gir deg (og det er ganske lett, på grunn av den knalle leveldesignen), er det et fantastisk syn og en endeløst god følelse å være med på. Du mister kontakten med omverdenen etter en liten stund, iallfall. Eneste problemet er at det er en del dødtid på grunn av den noe rotete signpostingen og pussig non-lineære leveldesignen. Ninja Gaiden *burde* ganske enkelt vært mer intenst, men når det først sparker av, er det akkurat slik det skal være.
Hvorfor må jeg ha det?
Hvorfor må du runke? Fordi det er godt, gitt. Ninja Gaiden er en litt skitten og ekkel glede, siden det er så tacky og harry, men det er makeløst designet. Det er det nærmeste du kommer dybden i et kampspill koblet med utforskning og verdens mest hjerneskadde oppgaveløsning. Ninja Gaiden er så bra at det faktisk kunne vært en VS-fighter og stadig vært blant de beste i klassen. I motsetning til Dead or Alive 4, som burde vært screenshots og lite annet.
Outrun 2/Coast 2 Coast
Blank lakk, strake veier, upraktisk lange og brede svinger, masse vind i håret. Tøffeste bilspillet på denne siden av årtusenet, selv om det ikke er like mekanisk stramt i fisken som Ridge Racer-spillene. Det er penere enn noe annet på krysskassa, musikken er fabelaktig cheesy, banene er velgjorte og deilige og alt er bare riktig, egentlig. Forskjellen på Outrun 2 og Outrun 2006: Coast to Coast er egentlig at C2C inneholder et "ekstra" spill, pluss en litt mer solid progresjonsstruktur. På mange måter foretrakk jeg det gale meritokratiet som foregikk i Outrun 2 (Vil du ha en Enzo? Da må du *FAEN* meg gjøre deg fortjent til den), siden det er lettere å "jukse" i C2C. Ta noen lette race og spar opp alle grunkene til en Outrun-class Enzo, og deretter er spillet egentlig over. Litt synd.
Hvorfor må jeg ha det?
Fordi det er det beste arcade-racer-spillet på Xbox. Det er fantastisk vakkert, det er cheesy, det er veldreid og det føles bare helt riktig slik veldig få andre spill gjør. Du sklir gjennom svingene som om veien var lakkert og kjerra var skåret i is, men likevel føles spillet tungt og substansielt der for eksempel Burnout føles ut som skumgummiløp over isoporbaner. Outrun får alt riktig hva angår kjøringa, selv om det beklageligvis sliter (i begge tilfeller) med strukturen sin. Hvis du er in it for the running er det flotte greier, men om du er en sånn homo GT-komplettist, trenger du ikke dette spillet med mindre du har tenkt å bli kul.
Uhm ...
Jeg kan skrive litt mer senere. Dette var kjedeligere enn jeg trodde. Kanskje fordi jeg alltid trekker fram de samme spilla.