PS2, GC og XBOX must haves

[imported_Freezar]

Kjøpte meg akkurat Beyond Good & Evil på Elkjøp i stad. De hadde det riktignok kun til PS2 til den stive pris 499kr.

Men, hey, hvem sa at man ikke kan prute på elkjøp?

(betalte 299 i kassa)

Edit:
Fant det til 100kr et annet sted, så kjøpte det der og brukte returretten min på elkjøp. Elsker elkjøps mange garantier.

 

[Gekko]

Jeg kjøpte den for 100kr på free record shop til PC! Egentlig har PC-versjonen så masse bugg/glitch at jeg vet ikke om jeg burde anbefale en ut av de andre versjonene eller denne... :sprø:

Second Sight
(Multi)

Dette spillet handler om John Vattic som våkner opp på en sykehus, med spesielle psykiske krefter. Han aner ikke hva som har skjedd, og det er det han vil finne ut av.

ALTFOR lite oppmerksomhet, garantert. Kom også til lav pris noen måneder etter lanseringen, gah! Spillet er brilliant! Grafikken minner litt om TimeSplitters serien, men er fortsatt god, men har ellers imponerende effekter. Lyden er nydelig, bakrunnmusikken i sykehuset, eller i en sidegate med da gansters gir alltid en magefølelse som får en ennten til å sprudle, elller skjelve som faen. Det som jeg la mest til, var de utrolige tøffe evnene til fyren. Han kan løfte folk men fingrene, dytte dem, innta en annen soldats kropp, jada, han kan også bruke våpnene deres. Samtidig er flashbackene geniale, og fører den fantastiske gjennomførte historien framover, og får deg til å sitte på kanten. Finnes til billig pris noen steder, men er redd for at det ikke vill være til salgs så mye lenger, bare... løp og kjøp javlor!

 

[imported_Killahead]

Inspirert av tråden "Generasjonens beste konsoll-spill", så drar jeg frem igjen denne fra glemselen. Her kan folk gjerne skrive litt om de undervurderte spillene som de ikke fikk klemt inn på topp 5 lista. Jeg er fremdeles redd jeg har gått glipp av noen skikkelige gode spill fra forrige generasjon, og nå begynner også mange av dem å bli vanskelige å få tak i.

Kan nevne at jeg ikke likte Otogi-spillene veldig godt, men Beyond Good & Evil gikk rett hjem, så takk til Tales og Yetipants for det tipset.

 

[rulleguru]

Siden tråden først er oppe igjen, vil jeg anbefale et av de mest sjarmerende spillene til Gamecube; Luigi's Mansion. De fleste har nok hørt om spillet, men regner med at ikke veldig mange kjøpte det, grunnet 600kr for et spill som tar max 6 timer å gjennomføre. Men om man kommer over spillet i dag i en billigkasse er det et klart kjøp i mine øyne.

Spillet er mer eller mindre en Resident Evil klone, der Luigi skal gå fra rom til rom i et gammelt hus for å redde sin mer kjente bror. Luigi er i tillegg til en lommelykt utstyrt med en spesiell støvsuger, som brukes til å fange spøkelsene som residerer i de mange rommene.

Selv om ikke spillet ser så fryktelig imponerende ut på skjermbilder, er det faktisk ganske teknisk imponerende for et 5 år gammelt spill. Meget god fysikk, realtime skygger og flytende animasjoner får spillet til å fremstå som dynamisk og ekte.

 

[Kilik]

Chronicles of Riddick: Escape From Butcher Bay
Det er nesten utrolig: De umeritterte svenskene i Starbreeze klarte mesterstykket å lage et virkelig bra FPS utfra en middelmådig Holywood-lisens. Svært variert i forhold til vanlige shooters og med noe av den beste grafikken generasjonen hadde å by på. Spent på hvordan The Darkness fra samme folka ender opp...

 

[imported_Killahead]

Chronicles of Riddick er virkelig et kvalitetsprodukt ja, i motsetning til den mildt sagt bedritne filmen. Har ikke spilt det ferdig enda, men det dras frem med jevne mellomrom.

 

[Agradula]

undervurderte spill/klassikere som er litt glemt bort. nevner de som er tidligere nevnt også.

Rez
Darwinia
Ikaruga
Chu Chu Rocket
seff beyond good and evil
Uplink
Eternal Darkness
Killer 7
Mr. Driller. (ihvertfall jeg syntes det var jævlig gøy. det til ps1 og dreamcast altså.
Super Mario Sunshine. Et spill jeg synes er veldig undervurdert. herlig kontroll og masse morsomme småting du kan gjøre.
også har du selvfølgelig så å si ALLE de gamle lucas arts spillene.
Lands Of Lore 1 og 2
Daggerfall
masse mer også, som jeg seff ikke kommer på.

 

[Yetipants]

Kom på et spill til jeg har lyst til å nevne her.

Thief: Deadly Shadows
Det siste spillet i Thief-trilogien slik vi kjenner den (det går rykter om at Thief-serien lever videre, men kjerneteamet som sto bak de tre første er nå spredt for alle vinder) ble - iallfall ifølge min beskjedne mening - også det beste. Thief 3 bygger på alt som var bra i de to første spillene, og utnytter ny teknologi for å konstruere en unik spillopplevelse. Der de forrige spillene kun omhandlet mestertyven Garretts kamp for å overleve i form av isolerte brekk på ymse steder, og hans pussige tendens til å bli blandet opp i ymse konspirasjonsplaner for enten å overta verden eller ødelegge den, har man flere muligheter i Thief 3. Garrett er riktignok fortsatt en av de snille gutta og tar strøjobber for Keepers (som er en av de tre innflytelsesrike fraksjonene i The City, som da er byen spillet foregår i), men mellom oppdragene kan man besøke ulike steder rundt i byen, tuske til seg småtteri, selge tjuvgods og sniklytte på samtaler, for eksempel. Spesielt sniklyttinga og muligheten til å romstere rundt for å finne alternative oppdrag og gjemte ting bidrar mye til følelsen av at The City faktisk er en levende by, og dermed blir den gode opplevelsen av spillet forsterket. Selvfølgelig er det også denne gang noen som prøver å ødelegge verden, men til forskjell fra mange andre spill er faktisk historien ikke helt på bærtur og virker alltid som noe mer enn en syltynn unnskyldning for å sende spilleren fram og tilbake. Jeg kan også nevne at Thief 3 er ett av de skumleste spillene jeg noensinne har vært borti, og at lyden og musikken er helt i en klasse for seg. Dere som har spilt Guitar Hero har allerede hørt noe av arbeidet til lydteknikeren i spillet (Eric Brosius heter han), så da har dere en anelse om hva dere kan vente.

Thief: Deadly Shadows ble utgitt til Xbox og PC, kan fint spilles uten å ha spilt de to foregående (selv om det er et pluss, selvfølgelig) og anbefales på det aller, aller sterkeste.

Bilder:

 

[AgentMC]

Må nevne et spill som jeg synes er helt sykt bra.
Predator Concrete Jungle du tar kontroll over en predator som prøver å vinne tilbake æren
sin som han tappte for 100 år siden. Det innbær at du skal drepe masse bad-ass folk.
Spillet forgår i 3. person og det fungerer veldig bra. Det må også sies at jeg er en stor fan av Predator filmene..

 

[imported_Killahead]

Noen som har spilt The Thing, og kan si litt om det?

 

[Yetipants]

Det har jeg spilt, vettu. Dog har jeg ikke spilt det ferdig, men jeg kan jo nevne noe jeg husker fra det.

Stemningen i spillet - som jo er viktig i slike grøsserspill - er rimelig god. Du er på Sydpolen og skal finne ut av hva som foregår på en norsk forskningsbase (ja, spillet har noe norsk voiceover, og ja, det høres horribelt ut), samt helst unngå å dø. Du må rekruttere et lag som kan hjelpe deg, slik at du har flere strenger å spille på og ikke lar overlevende ligge igjen i minus femti. Det innovative her er at The Thing simulerer hvor mye lagmedlemmene dine stoler på deg; gjør du gode beslutninger, beskytter lagmedlemmene og holder folka varme, har de mer tillit til deg enn om du soser rundt i kulda, skyter etter det som viser seg å være vennligsinnede kompanjonger og utsetter dem for fare. Detter du langt nok ned på skalaen deres, slutter de å samarbeide med deg; driter du deg ut enda en gang, risikerer du at de tror du er ute etter dem og begynner å angripe deg. Dette er med andre ord et viktig element i spillet.

Ellers er det ganske standard overlevelsesskrekk vi har med å gjøre, sett bort fra at settingen er ganske stilig. Man trenger ikke å ha sett filmen før man spiller spillet (selv om det foregår kort tid etter filmen, står det stødig på egne bein), og det eneste virkelig negative er at pacingen er litt drit (det er mange steder hvor scriptinga er veldig åpenbar, for eksempel) og at kontrollsystemet er tungvint. Fortsatt er The Thing et spill som er vel verdt å få med seg, spesielt for tilhengere av skrekksjangeren.

 

[imported_Killahead]

Takk for svar, tungvint kontrollsystem trekker mye ned, men siden jeg liker filmen og spillet sikkert kan fås svært billig, så blir det kanskje innkjøp.

 

[Yetipants]

La meg da presisere at jeg spilte det på PC, og at jeg brukte omtrent ti minutter på å venne meg til kontrollene. Deretter var det smult farvann.

 

[StarEye]

Rumble Racing

Et av de beste arcade racer'ne på PS2. Minner kanskje til tider om Daytona med "våpen" som olja hjul, supergrip, iskule o.l. Et av mine favorittspill på PS2. Til og med et EA spill, så det er ikke alltid de roter det til.

http://www.gamespot.com/ps2/driving/rumble...;om_clk=gsimage

 

[Variabel]

Zone of the Enders 1 og 2 er geniale spill fra Hideo Kojima på PS2.

LØP OG KJØ!P1

 

[SHDR]

Gnøøøøøh.

Xbox
Få virkelige knallspill på Xbox, gitt, men vi har the usual suspects.

Panzer Dragoon Orta
Fremragende pent spill. Til dels fantastisk leveldesign, men samtidig også litt vel komplekst i ny og ne. Du har tre former som det ikke alltid er helt tydelig hva egentlig gjør. Har hatt spillet i tre år, og spilt det ganske mye, og jeg har fortsatt ikke funnet noen situasjon der heavy-nigger-dragen er bedre enn standardformen, selv om jeg har funnet en del situasjoner der den raske, light-dragen er å foretrekke. Det er sikkert bare jeg som ikke er kul nok. Det er iallfall et veldig rent og lekkert og varmt og friskt spill, selv om konvensjonene det spiller på er forferdelig gamle. Det er et enkelt konsept, og med nok tid og penger er det blitt nærmest perfeksjonert. Ikke like bra som Rez (men la oss innse det, gutta ... hva er nå egentlig det?), men et hederlig forsøk og et godt bevis på at Smilebit aldri burde blitt slått sammen med de andre R&D-ene til Sega. De klarte seg utmerket godt på egenhånd.

Hvorfor må jeg ha det?
Fordi det er friskt, raskt og vakkert. Det er aldri et kjedelig sekund og det er veldig få spill på Xbox som ser like bra ut. Det er god, gammeldags spillglede. Et spill der du konstant er takknemlig for at du får lov til å oppleve det.

Ninja Gaiden (Black)
Alle vet hva Ninja Gaiden er. Det er dritvanskelig, det er tungt og det er merkelig sterilt selv om det er veldig attraktivt. Det er fabelaktig bra spilldesign pakket inn i et noe usjarmerende og grenseløst harry eksteriør. Kort sagt er du ninja og skal redde verden fra en fyr uten tryne. Du dreper masse ninjaer og så kommer det demoner pluss en dame med alvorlig store pupper. Det som gjør Ninja Gaiden er egentlig responsiviteten og soliditeten i kampsystemet. Det føles ikke like tilfeldig som Devil May Cry ofte gjør, og du har litt mer grunn å hvile på siden du faktisk kan blokkere. Hvis du bruker alle mulighetene kampsystemet gir deg (og det er ganske lett, på grunn av den knalle leveldesignen), er det et fantastisk syn og en endeløst god følelse å være med på. Du mister kontakten med omverdenen etter en liten stund, iallfall. Eneste problemet er at det er en del dødtid på grunn av den noe rotete signpostingen og pussig non-lineære leveldesignen. Ninja Gaiden *burde* ganske enkelt vært mer intenst, men når det først sparker av, er det akkurat slik det skal være.

Hvorfor må jeg ha det?
Hvorfor må du runke? Fordi det er godt, gitt. Ninja Gaiden er en litt skitten og ekkel glede, siden det er så tacky og harry, men det er makeløst designet. Det er det nærmeste du kommer dybden i et kampspill koblet med utforskning og verdens mest hjerneskadde oppgaveløsning. Ninja Gaiden er så bra at det faktisk kunne vært en VS-fighter og stadig vært blant de beste i klassen. I motsetning til Dead or Alive 4, som burde vært screenshots og lite annet.

Outrun 2/Coast 2 Coast
Blank lakk, strake veier, upraktisk lange og brede svinger, masse vind i håret. Tøffeste bilspillet på denne siden av årtusenet, selv om det ikke er like mekanisk stramt i fisken som Ridge Racer-spillene. Det er penere enn noe annet på krysskassa, musikken er fabelaktig cheesy, banene er velgjorte og deilige og alt er bare riktig, egentlig. Forskjellen på Outrun 2 og Outrun 2006: Coast to Coast er egentlig at C2C inneholder et "ekstra" spill, pluss en litt mer solid progresjonsstruktur. På mange måter foretrakk jeg det gale meritokratiet som foregikk i Outrun 2 (Vil du ha en Enzo? Da må du *FAEN* meg gjøre deg fortjent til den), siden det er lettere å "jukse" i C2C. Ta noen lette race og spar opp alle grunkene til en Outrun-class Enzo, og deretter er spillet egentlig over. Litt synd.

Hvorfor må jeg ha det?
Fordi det er det beste arcade-racer-spillet på Xbox. Det er fantastisk vakkert, det er cheesy, det er veldreid og det føles bare helt riktig slik veldig få andre spill gjør. Du sklir gjennom svingene som om veien var lakkert og kjerra var skåret i is, men likevel føles spillet tungt og substansielt der for eksempel Burnout føles ut som skumgummiløp over isoporbaner. Outrun får alt riktig hva angår kjøringa, selv om det beklageligvis sliter (i begge tilfeller) med strukturen sin. Hvis du er in it for the running er det flotte greier, men om du er en sånn homo GT-komplettist, trenger du ikke dette spillet med mindre du har tenkt å bli kul.

Uhm ...

Jeg kan skrive litt mer senere. Dette var kjedeligere enn jeg trodde. Kanskje fordi jeg alltid trekker fram de samme spilla.