Rau Dau (Revolvar) Redempsjon
- Trådstarter Lodin
- Startdato
Der jeg fant han også, så med mindre du mener det andre skattequestet ("the amazon gold") bør han dukke opp der.
Ellers er ble jeg ferdig med singleplayern over pinsen nå, og jeg synes det var ganske fett. Missionsa var stort sett bra, karakterene var litt ymse, og sandboxen i seg selv synes jeg var helt verdiløs og døll. Mye rare designvalg, men spesielt de helt siste missionsa var bare helt håpløst udugelige og et skikkelig spark i ræva etter de kule greiene vi fikk servert i Blackwater. Dog de skal ha props for artig twist på free-roaminga på slutten, så ikke den komme og det eleverte virkelig slutten er par hakk. Og ja, musikken var bare møkka, til den grad at jeg heller queua opp no Morricone i Spotify for å slippe den jævla klimpringa og plystringa.
Ellers er ble jeg ferdig med singleplayern over pinsen nå, og jeg synes det var ganske fett. Missionsa var stort sett bra, karakterene var litt ymse, og sandboxen i seg selv synes jeg var helt verdiløs og døll. Mye rare designvalg, men spesielt de helt siste missionsa var bare helt håpløst udugelige og et skikkelig spark i ræva etter de kule greiene vi fikk servert i Blackwater. Dog de skal ha props for artig twist på free-roaminga på slutten, så ikke den komme og det eleverte virkelig slutten er par hakk. Og ja, musikken var bare møkka, til den grad at jeg heller queua opp no Morricone i Spotify for å slippe den jævla klimpringa og plystringa.
Sekserterning fra Rune Fjeld Olsen også, gitt. Denne spillen eeer ... en smule overvurdert i media? Hvis historieoppdragene er en "blåkopi av oppdragsstrukturen fra GTAIV" mens sideoppdragene virker temmelig intetsigende hvis man har spilt et sandkassespill før, synes jeg ikke det holder helt.
Houseman, man finner vel ikke en mer typisk AAA-release enn Red Dead, de leverer egentlig alltid det samme; gjennomført og egentlig et veldig bra spillen overall, grunnen til at jeg sitter her uten Red Dead, med en eneste tåre i øyekroken som en indjun, er simpelt fordi jeg blir lei meg når jeg legger merke til hvordan de har, med vilje, oversett det gigantiske potensialet spillet har og heller valgt å kjøre på med safe og utprøvde valg.
Håpet at Red Dead skulle være noe anderledes, men visste egentlig at det bare var samme dritten om igjen, at spillpresse gir dette 9/10 og 10/10 beviser jo gang på gang hvor oppblåst og hele "industrien" (spillomtale/journalistikk) er.
Håpet at Red Dead skulle være noe anderledes, men visste egentlig at det bare var samme dritten om igjen, at spillpresse gir dette 9/10 og 10/10 beviser jo gang på gang hvor oppblåst og hele "industrien" (spillomtale/journalistikk) er.
Skulle jeg tippe, så er poenget hans at RDR bokstavelig talt er GTA i chille vesten, komplett med støvlene langt nedi grøfta den serien har vassa i de siste åra. Alternativet ville da vært å prøve å gjøre opplevelsen litt mer unik istedenfor at det i praksis nesten bare er settinga som differensierer.
Når det er sagt så har jeg det artig nok enn så lenge, men jeg veit veldig godt at det må et paradigmeskifte til for at jeg noengang skal orke å i det hele tatt nærme meg å fullføre et slikt spill. For eksempel må det gjøres noe med det at å fullføre Red Dead Redemption eller GTA IV for det meste innebærer å grinde rundt etter forskjellige meningsløse saker bare for å se et tall øke.
Når det er sagt så har jeg det artig nok enn så lenge, men jeg veit veldig godt at det må et paradigmeskifte til for at jeg noengang skal orke å i det hele tatt nærme meg å fullføre et slikt spill. For eksempel må det gjøres noe med det at å fullføre Red Dead Redemption eller GTA IV for det meste innebærer å grinde rundt etter forskjellige meningsløse saker bare for å se et tall øke.
Jeg har tydeligvis vært heldigere enn mange når det gjelder bugging. Spillet har fryst en gang, og to ganger har jeg falt uten at det har vært noen grunn til det. Men tøff som jeg er reiste jeg meg bare opp igjen. Liker dette spillet veldig godt så langt. Synes det er awesome. Skulle bare ønske at flere av karakterene var litt lettere å like. Så langt har jeg hatt lyst til å skyte flesteparten av dem jeg har jobba for.
Det er vel heller det at spill er så jævlig navlebeskuende. Iterasjon, iterasjon, iterasjon, iterasjon. De samme systemene med nye metaforer, ingen nye regelsett å bryne seg på. Hesten er en bil er en boks som vipper på to aksepunkter avhengig av underlag på prærien som er veien som er et rutenett med teksturer på.
Av og til får du spill som er rene rollercoaster rides av moro, som Super Mario Galaxy og Bayonetta, som leverer de samme ideene du har sett hundre ganger før, men i et heseblesende tempo og med så mye variasjon og så mye action at du egentlig ikke rekker å tenke "hm, dette har jeg sett før". De er bevis på at de gamle ideene funker enda, men så har du for eksempel GTAIV som bokstavelig talt bare gjorde de gamle GTA-spillene omatt med bedre innpakning og mer konsistent grensesnittsmetafor. Innholdsmessig var det like tomt som de andre. Satirisk, ja -- men ikke bitende. Mer eller mindre innholdsløst hvis du allerede er litt småkritisk til konsensuset.
Jeg ønsker meg spill som enten innoverer formmessig (regelsett, spillmekanikker) eller konseptuelt (fortelling, metafor). Jeg får sjeldent det, så da faller jeg istedet tilbake på spill som tillater bunnsolid multiplayer-moro, siden spillfortellinger jevnt over kjeder meg uansett. Multiplayer-spill har en tendens til å tilby konstant moro istedet for lommer med godt innhold blant alle sjangerkonvensjonene. Spill som Dead Space, for eksempel, er godt håndverk og alt det der, men det er bare så innmari utgjort. Been there, done that, got the t-shirt.
Av og til får du spill som er rene rollercoaster rides av moro, som Super Mario Galaxy og Bayonetta, som leverer de samme ideene du har sett hundre ganger før, men i et heseblesende tempo og med så mye variasjon og så mye action at du egentlig ikke rekker å tenke "hm, dette har jeg sett før". De er bevis på at de gamle ideene funker enda, men så har du for eksempel GTAIV som bokstavelig talt bare gjorde de gamle GTA-spillene omatt med bedre innpakning og mer konsistent grensesnittsmetafor. Innholdsmessig var det like tomt som de andre. Satirisk, ja -- men ikke bitende. Mer eller mindre innholdsløst hvis du allerede er litt småkritisk til konsensuset.
Jeg ønsker meg spill som enten innoverer formmessig (regelsett, spillmekanikker) eller konseptuelt (fortelling, metafor). Jeg får sjeldent det, så da faller jeg istedet tilbake på spill som tillater bunnsolid multiplayer-moro, siden spillfortellinger jevnt over kjeder meg uansett. Multiplayer-spill har en tendens til å tilby konstant moro istedet for lommer med godt innhold blant alle sjangerkonvensjonene. Spill som Dead Space, for eksempel, er godt håndverk og alt det der, men det er bare så innmari utgjort. Been there, done that, got the t-shirt.
Erlend: Tror vi i praksis mener det samme om denne saken. Jeg tror forskjellen er at jeg er mer lettkjøpt når det gjelder å bite på verdenen og historien RDR vil selge meg; det gjør meg egentlig ikke så mye at alt er gammalt, rett og slett fordi jeg liker å leke kåbbåj. For meg er det viktigste at John Marsvin er en klisjert kåbbåj som lar meg ri rundt på prærien, delta i dueller ved high noon, stormri gjennom bandittreir mens kruttrøyken sprer seg, redde hjelpeløse damer i nød og så videre. Historien hjelper meg til å investere tid i spillet fordi det føles som om handlingene mine har konsekvenser, selv om det så klart ikke er snakk om noe mer avansert enn at jeg gradvis avanserer gjennom en forhåndsdefinert fortelling. Bakgrunnen til Marsvin er i seg selv både papirtynn og så langt unna å henge på greip at den ligger igjen på jordet, men jeg bryr meg ikke fordi jeg får leke kåbbåj. Det er igrunn hele appellen ved spillet for min del. Jeg setter stor pris på spill som innoverer ved å fokusere knallhardt på mekanikker og la meg utforske dem ved å gi meg stadig nye utfordringer, men jeg er også svak for reinspikka eskapisme som denne sjangeren har gjort til sitt varemerke. Kåbbåj er fortsatt ikke så vanlig sånn sett og dermed liker jeg RDR. Kall meg gjerne blaut eller noe, jeg synes bare det er tøft å leke kåbbåj.