Rau Dau (Revolvar) Redempsjon

Erlend: Tror vi i praksis mener det samme om denne saken. Jeg tror forskjellen er at jeg er mer lettkjøpt når det gjelder å bite på verdenen og historien RDR vil selge meg; det gjør meg egentlig ikke så mye at alt er gammalt, rett og slett fordi jeg liker å leke kåbbåj. For meg er det viktigste at John Marsvin er en klisjert kåbbåj som lar meg ri rundt på prærien, delta i dueller ved high noon, stormri gjennom bandittreir mens kruttrøyken sprer seg, redde hjelpeløse damer i nød og så videre. Historien hjelper meg til å investere tid i spillet fordi det føles som om handlingene mine har konsekvenser, selv om det så klart ikke er snakk om noe mer avansert enn at jeg gradvis avanserer gjennom en forhåndsdefinert fortelling. Bakgrunnen til Marsvin er i seg selv både papirtynn og så langt unna å henge på greip at den ligger igjen på jordet, men jeg bryr meg ikke fordi jeg får leke kåbbåj. Det er igrunn hele appellen ved spillet for min del. Jeg setter stor pris på spill som innoverer ved å fokusere knallhardt på mekanikker og la meg utforske dem ved å gi meg stadig nye utfordringer, men jeg er også svak for reinspikka eskapisme som denne sjangeren har gjort til sitt varemerke. Kåbbåj er fortsatt ikke så vanlig sånn sett og dermed liker jeg RDR. Kall meg gjerne blaut eller noe, jeg synes bare det er tøft å leke kåbbåj.
Hell yeah.

Var jaggu på tide med et ordentlig cowboyspill. Jeg liker historien godt og det er ofte jeg tar meg selv i å bekymre meg for hvordan dette skal ende, og det er ikke akkuratt en overflod av spill som klarer det (FFXIII, jeg ser på deg).

Men det blir nok ikke noe platinum, med tanke på at det er en del trofeer som må taes online. Multiplayer er liksom ikke min kopp te. Menmen. Jaja. Vi får se.
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
I forhold til medias behandling synes jeg det er litt skuffende at Rune Fjeld Olsen slenger seg på samme ukritiske hyllest som dem som gjerne ville ha anmeldelsen klar til release, selv om han har hatt noen ekstra dager å tenke seg om på. Det er som om anmeldere skulle kaste seksere til nye Coldplay- eller U2-album fordi de er lettfattelige, basert på utprøvde formler og vil kjøpes av mange, selv om de ikke utvider grenser i noen retning. Skjønner for så vidt behovet for å ha noen stortitler å skryte av med jevne mellomrom, men det tyder på en ganske umoden spilljournalistikk som fortsatt snakker til hovedsaklig et gutteromspublikum.
 

Lodin

Der Waaaah
Hadde foresten også en fin bug i går. Kom over en hillbilly som hadde brekt beinet og midt i kuttescena begynner han å skyte som faen med en revolver. Det vil si han hadde ingenting i hånda og det var ikke en del av scena. Bare kom en masse skudd fra hånda hans selv når han bøyde seg ned for å holde rundt beinet. Tipper det var no farlig rundt ham som trigga akkurat i det jeg begynte å prate med ham. Synd jeg ikke fikk filma det og slengt meg på tubbsbølgen.
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
Jeg tar ikke helt poenget ditt Eivind. Er gode karakterer til et bra spill som kunne vært enda bedre feil?

NO HATIN bare lurer, tror det er et interessant poeng begravd her et sted.
For å videre besvare Filip, så er jeg veldig enig med både Herrlend og Fetthesten. Erlend representerer akkurat det jeg føler for spill for tida: Sett det før en million ganger, og pga. det store pengedriv-dealine-spøkelset som ligger som en klam hånd rundt industrien og tvinger folk til å rase seg gjennom produksjonen av spillet, så har jeg også sett det bedre før. Jeg skipper gjennom historien og fokuserer på mekanikken, og når selv den er samme gamle greia og atpåtil delvis defunkt så blir jeg genuint sint på at dette skal være høyden av spillmediet. Jeg mener, popmusikk er ihvertfall bra produsert. Multiplayer klarer helt klart å skape engasjement, for da fokuserer du mer på hvordan du skal kunne åle deg rundt styringa bedre enn venna dine; fremfor å håpe på at styringa skal bli vennen din.

Samtidig, det Yeti sier, om et spill makter å fange interessen sin med noe som a) appelerer til meg (noe som selvsagt er veldig subjektivt) eller b) er veldig involverende; så ser jeg glatt gjennom at systemet for å komme seg gjennom spillet er det samme som jeg har sett før. En parallell til musikkverdenen igjen: Mye stonerrock er veldig lik, men jeg er veldig glad i stoner, så da hører jeg på det uansett om jeg har more or less hørt det før. Men jeg blir mye mer glad om noen lager en stoner/funk/drone-crossover; fordi det er nytt, uprøvd og spennende. Nye og spennende spill er nye og spennende, og fanger oppmerksomheten min mye mer enn "hei, detta er et helt ålreit kult tidsfordriv aka vi fikk faktisk tid til å lage ferdig spillet".
 
Skjønner for så vidt behovet for å ha noen stortitler å skryte av med jevne mellomrom, men det tyder på en ganske umoden spilljournalistikk som fortsatt snakker til hovedsaklig et gutteromspublikum.
Det kjedelige er jo at det ofte blir ramaskrik hvis noen skulle finne på å gi en av stortitlene mindre enn 9/10 eller terningkast 5, og man får dårlig oppmerksomhet fra publikummet sitt. Ganske trist, men er det mulig å drive ordentlig kritisk spilljournalistikk her til lands uten å bare henvende seg til det mer voksne (og mye mindre) publikummet? Gamer.no er vel på topp her til lands sånn sett, men jeg syns promperomsfaktoren kan bli litt vel høy der og til tider.

Valget er vel da å skrive bra og kritiske spillgreier som ingen leser, eller bare trucke videre med høye terningkast for å gi leserne det de vil ha?
 

Libresse

Sharing is caring, Fisting is assisting
Jeg har ofte inntrykk av at spilljournalister ofte ikke helt skjønner hva de anmelder (eller så kan det hende at jeg ser etter helt andre ting enn det alle andre gjør). Ikke for å rakke ned på pressen, men jeg synes stadig at spillanmeldere skriver opp og ned om historie, setting, grafikk og immersion; men utelar ofte å forklare hva hooken i spillet er (ser de den i det heletatt?). Seff er det morro å leke cowboy, men det legger ikke skjul på at dette er reskinna GTA; noe som får meg til å spørre; What's the Hook? Er spillets regler enkle å forstå, men umulige å mestre (like GTA?... lulz)? Er spillets estetikk flink til å kommunisere (fremfor å være smørt i shadere som får det til å se real-yo ut)?

Jeg vet ikke helt jeg, men ofte så virker det som om spilljournalister ville heller være reiseguide-skribenter eller noe. For jeg synes at når man skal skrive om spill så burde man fokusere på spillet og alt det som gjør mediumet til hva det er; fremfor opplevelsen. Men så vektlegger jeg kanskje noe annet enn hva publikum gjør. Kanskje vi trenger generelle "Media-Anmeldere" evt. "Opplevelses-spesialister"?

Men så er anmeldelser bare menings-runk, og det er forsåvidt rimelig uinteressant.
 
Da har jeg spilt igjennom historien.
Det var mildt sagt ikke den slutten jeg hadde regnet med.

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor dette spillet ikke er verdt en nier. Dette var jo fantastisk fra start til slutt. Spillet går rett inn på min topp ti liste i allefall.
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
Er enig med elskerne og uenig med haterne, til tross for at jeg fremdeles ikke har fått min PS3.
 

justincase

Jjang
Medlem av ledelsen
Nominerer denne til Årets Tråd!

Ellers leste jeg nettopp en anmeldelse som ga 5 av 6 og sa noe bra som kanskje gjenspeiler noe av det som har kommet frem?

Rockstar har innsett hva som funket med «Grand Theft Auto IV», og mer eller mindre overført hele systemet videre i «Red Dead Redemption».

Omgivelsene kan enkelt sies å være hvor hovedfokuset har ligget i produksjonen, noe som gjenspeiler seg i en fantastisk atmosfære. Graden av detaljer imponerer også – både grafisk og hvordan omverdenen hele tiden overrasker.

På en annen side rir «Red Dead Redemption» fortsatt på et identisk fundament etablert for over to år siden. Selv med ekstraelementer og småspill kan det ikke akkurat sies at oppdragene i seg selv utforsker ukjent mark.

Er du fortsatt ikke lei Rockstar-formatet og ønsker deg en frisk og intelligent tolkning av western-settingen, skal du ikke se bort i fra at «Red Dead Redemption» er alt du trenger for en fantastisk reise gjennom vestens hittil villeste eventyr.
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
Valget er vel da å skrive bra og kritiske spillgreier som ingen leser, eller bare trucke videre med høye terningkast for å gi leserne det de vil ha?
Man kan jo drive litt subtil intellektualisering - gi AAA-spilla seksere og tiere fortsatt, men skrive litt mer kritisk og nyansert om innholdet og heller oppsummere med "men, massene vil ha dette."
Dette er det mest innsiktsfulle jeg har lest om spill på en stund. I salute ye.
Åh du vet, de intellektuelle gullkorna formelig renner av meg. Nei, ja, du trigga meg på det med dine ord, så jeg har vel strengt talt bare reiterert deg.
 
Det som ble sagt av SHDR, Yetipants og Houseman oppsummerer greit hva jeg mente med posten min. RDR er enda en AAA-tittel som, i mine øyne, har enorme muligheter til å gjøre noe spennende, noe nytt. Nå har ikke jeg spilt det særlig lenge (30-40 min), men jeg bet ikke på i det heletatt. Og nei, et spill som så åpenbart bygger på et tidligere, uinspirert produkt fortjener ikke høyeste karakter. Ja, det er underholdning, jeg ser tydlig hvorfor folk liker spillet, jeg bare klarer ikke å fatte hvor mange ganger spillindustrien skal gi ut GTA, drepe Hitler, kjøre rundt samme Grand Prix-bane og sloss mot samme aliens i korridorer før folk blir lei, eller ikke lei engang, før de i det minste poengterer at de spiller det samme spillet de spilte våren for to år siden.

Det er mer enn ok at de gir det ut, men jeg har lest reviewsa som har blitt linket her, og er enda ikke overbevist om at spillet har fått karakteren det fortjener.

Ikke at jeg prøver å si at dette er unikt for spillindustrien i det heletatt, men det er en av de få industriene jeg bryr meg om.

Edit: ja kjempeobvious men jeg trodde første posten min var kjempeobvious også så hva vet jeg.
 
Selv om oppbyggingen er skremmende lik gta så er det jo vidt forskjellige spill. Jeg for eksempel har aldri likt gta noe særlig(bortsett fra det første selvsagt), men dette kom som sagt rett inn på topp 10 lista mi. Hva har det å si om oppbygginga er lik når innholdet er så forskjellig?

Kjempespoiler for dere som ikke har runda det.
Det er første gang på jeg vet ikke hvor lenge jeg har blitt oppriktig trist av et spill. Jeg har gått rundt å syntes synd på Marston i hele kveld. Jeg liker når spill klarer å få meg så engasjert i hva som skjer.
 
Se posten til SHDR, [st]jeg synes ikke man kan selge et spill på grunnlag av at man rir på en hest fra A til B istedenfor å kjøre bil.[/st], Jo det kan man, man kan ikke påstå at det er nytt og fresht fordi man styrer en hest istedenfor en bil, det var poenget jeg prøvde å få frem. Problemet ligger i at innholdet kan forandres (selvfølgelig må det også til noen andre småtweaks, før en asspie kommer og påpeker det), for å så gjøre spillet om til en oppfølger i GTA-serien istedenfor, det mener jeg så absolutt gjør at spillet ikke fortjener å bli hyllet som noe nytt og stort.

Jeg skal kjøpe spillet, mest sannsynlig når/om det kommer på pc, og jeg skal like det og ha det gøy og ordne posse med kompiser, men jeg skal ikke stemple greiene som GOTYGOTY fordi vi ikke har sett et fungerende western-spill på evigheter (Nei Call of Juarez var ikke et bra spill).

I all hovedsak virker postene mine jævlig grinete, det jeg ikke liker med spillet er rett og slett at JEG mener det har mye mer potensiale enn hva vi fikk levert, for å ikke nevne at jeg mener vi ble lovet noe mer (noe vi alltid blir), i andre ord synes jeg RDR er et kvalitetsspill, men med noen åpenbare mangler, tar forbehold om at dette likesågodt kan være det at jeg aldri har likt de nye GTA-spillene, og at dette minner meg for mye om dem. Problemet jeg prøvde å legge vekt på var heller anmeldelser i hytt og pine hvor anmelderne tydligvis har sett jesus i ansiktet på degosen man styrer.
 
Joda. Jeg er enig i det.

Men nyskapende eller ikke, jeg synes fortsatt at spillet fortjener en toppkarakter basert på pure awesomeness. Noe du mest sansynlig vil se selv når du spiller det.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Selv om oppbyggingen er skremmende lik gta så er det jo vidt forskjellige spill. Jeg for eksempel har aldri likt gta noe særlig(bortsett fra det første selvsagt), men dette kom som sagt rett inn på topp 10 lista mi. Hva har det å si om oppbygginga er lik når innholdet er så forskjellig?
Hmm. Jeg prøver å se denne saken fra din side, for hos meg er RDR og GTA IV samme spill bare at det ene har flere folk og bedre musikk mens det andre har flere hester og hatter. Historien har så langt vært "gjør detta her fordi slemme regjeringa sier du skal og så møter du ei dame kjempesjokk hun blir kidnappa stikk og gjør sidequests i noen timer nå". I GTA IV var det Roman som ble kidnappa og det var flere forskjellige folk som ga meg oppdrag, ellers er det også rimelig likt. Jeg er enig i at det er kult å leke kåbbåj (jfr. tidligere innlegg), men er innholdet så forskjellig altså?
 
Hehe, jeg tenkte faktisk Roman når ho dama ble kidnappa. Men det er hva? To timer inn i spillet? Siden oppbyggningen er mye det samme, det vil si gå til bokstaven, gjør mission, du fikk ikke det du vil ha så gjør et mission til mens du er litt mer gretten denne gangen. Selvfølgelig så vil spillet minne om gta, men jeg mener fortsatt at innholdet er forskjellig. Hvorfor skal jeg ellers elske dette når jeg misliker GTA? Her har vi, i mine øyne, en troverdig verden hvor du kan jakte, spille poker(du og du så mye tid jeg har brukt på poker) dueller i gata, storme fort, landsbyer, hideouts, gå på skattejakt, være dusørjeger, fange hester osvosv. Jeg mener også at innholdet i oppdragene blir anderledes på grunn av at verden er så forskjellig fra byen i GTA. Så må jeg nevne historien igjen. Historien er konge i dette spillet. Enkelt og greit. Det er ikke ofte jeg heller vil følge hovedhistorien fremfor å gjøre sidequests.

Gav det noe mening eller svarte jeg ikke på det du spurte om i det heletatt?