Resident Evil 4
- Trådstarter kingkong
- Startdato
Da har jeg det garantert i løpet av neste uke.
Den støtter jeg fult ut. Jeg bestilte mitt kopi derfra, og selv med en Freeloader og UPS frakt ble det ikke mer enn 92$, altså 570 kr.
Jah... fikk spillet i går. Det er bra. Veldig bra. Spillet har den beste starten jeg noen gang har opplevd i et spill. Og da sier det litt at spillet bare har gått oppover siden jeg begynte å spille.
Kan jo prøve å beskrive et av de beste øyeblikkene jeg har hatt i spillet hittil:
Det er natt. Regnet pøser ned, og det er veldig vanskelig å se fiendene. Jeg er langt ifra skremt, men opptil flere ganger dukker det uventet opp fiender mindre enn to meter foran meg. Så kommer det to store flokker med fiender fra både foran og bak meg. Jeg skjønner med en gang at jeg ikke kan stikke av fra disse folka, og jeg har bare ammo til handgunnen min og en flash-greneade. Jeg kaster granaten mot den ene gruppen og snur meg for å skyte mot den andre som har begynt å kaste diverse gårdsverktøy mot meg. En av dem tar tak i meg, men heldigvis klarer jeg å riste meg løs. Jeg snur, og får se den andre gruppen i fyr og flamme. En av dem hadde tydeligvis mistet faklen sin da han ble flashet. Jeg springer forbi dem, men har fortsatt den andre gruppen i helene. Jeg har fått plukket opp litt ammo til rifla mi nå, og når jeg føler at jeg har kommet langt nok bort fra dem, snur jeg meg for å snipe litt. To karer står på rekke, og jeg får sprengt hodet til den ene. Kulen gikk tydeligvis igjennom hodet, og treffer han bak i brystet så han også mister faklen sin og nesten hele gruppen er barbaque
kul: ). Etter dette er saken biff, jeg dreper de få som er igjen, og går tilbake for å plukke opp det fiendene har mistet. Disse folka var tydeligvis noen rike jævler, så nå har jeg endelig råd til den TMPen jeg har hatt lyst på så lenge.
Det som gjør dette spillet så utrolig fengende, er at det aldri slutter å overaske. Jeg spilte i rundt seks timer i går, og det var variasjon fra start til slutt. Bortsett fra en god del clipping, er grafikken upåklagelig. Lyden likeså. Historien virker ikke som verdens beste, men cut-scenene er gode og blir aldri så lange at de drar deg ut av actionen. Voice-actingen er LANGT bedre enn i tidligere Resident Evil spill, selv om det er noen komiske øyeblikk og noen ultra-cheesye kommentarer. Jeg elsker forresten hvordan notatene får en til å konstant gjette på hva som foregår og hva som kommer til å skje.
Av andre ting jeg har blitt veldig imponert over, må jeg nevne at våpen-utvalget er helt fenomenalt. Måten spillet får deg til å nøye tenke gjennom hva du bruker dine veltjente daler på er utrolig gjennomført. Man kan rett og slett ikke få alt man har lyst på, og er nødt til å prioritere. Men, uansett hvilke våpen man velger vil man ikke bli skuffet. Og siden det er så stor forskjell i måten man er nødt til å utnytte dem på, har man en veldig god grunn til å klare spillet på nytt etter den første gjennomgangen.
Såååå... man kan si at jeg er 100% fornøyd med spillet så langt. Jeg har ikke vært så oppslukt av et spill siden Grim Fandango, som jeg spilte gjennom i 1999. Dette er action på sitt aller, aller beste.
Jah... fikk spillet i går. Det er bra. Veldig bra. Spillet har den beste starten jeg noen gang har opplevd i et spill. Og da sier det litt at spillet bare har gått oppover siden jeg begynte å spille.
Kan jo prøve å beskrive et av de beste øyeblikkene jeg har hatt i spillet hittil:
Det er natt. Regnet pøser ned, og det er veldig vanskelig å se fiendene. Jeg er langt ifra skremt, men opptil flere ganger dukker det uventet opp fiender mindre enn to meter foran meg. Så kommer det to store flokker med fiender fra både foran og bak meg. Jeg skjønner med en gang at jeg ikke kan stikke av fra disse folka, og jeg har bare ammo til handgunnen min og en flash-greneade. Jeg kaster granaten mot den ene gruppen og snur meg for å skyte mot den andre som har begynt å kaste diverse gårdsverktøy mot meg. En av dem tar tak i meg, men heldigvis klarer jeg å riste meg løs. Jeg snur, og får se den andre gruppen i fyr og flamme. En av dem hadde tydeligvis mistet faklen sin da han ble flashet. Jeg springer forbi dem, men har fortsatt den andre gruppen i helene. Jeg har fått plukket opp litt ammo til rifla mi nå, og når jeg føler at jeg har kommet langt nok bort fra dem, snur jeg meg for å snipe litt. To karer står på rekke, og jeg får sprengt hodet til den ene. Kulen gikk tydeligvis igjennom hodet, og treffer han bak i brystet så han også mister faklen sin og nesten hele gruppen er barbaque
kul: ). Etter dette er saken biff, jeg dreper de få som er igjen, og går tilbake for å plukke opp det fiendene har mistet. Disse folka var tydeligvis noen rike jævler, så nå har jeg endelig råd til den TMPen jeg har hatt lyst på så lenge.Det som gjør dette spillet så utrolig fengende, er at det aldri slutter å overaske. Jeg spilte i rundt seks timer i går, og det var variasjon fra start til slutt. Bortsett fra en god del clipping, er grafikken upåklagelig. Lyden likeså. Historien virker ikke som verdens beste, men cut-scenene er gode og blir aldri så lange at de drar deg ut av actionen. Voice-actingen er LANGT bedre enn i tidligere Resident Evil spill, selv om det er noen komiske øyeblikk og noen ultra-cheesye kommentarer. Jeg elsker forresten hvordan notatene får en til å konstant gjette på hva som foregår og hva som kommer til å skje.
Av andre ting jeg har blitt veldig imponert over, må jeg nevne at våpen-utvalget er helt fenomenalt. Måten spillet får deg til å nøye tenke gjennom hva du bruker dine veltjente daler på er utrolig gjennomført. Man kan rett og slett ikke få alt man har lyst på, og er nødt til å prioritere. Men, uansett hvilke våpen man velger vil man ikke bli skuffet. Og siden det er så stor forskjell i måten man er nødt til å utnytte dem på, har man en veldig god grunn til å klare spillet på nytt etter den første gjennomgangen.
Såååå... man kan si at jeg er 100% fornøyd med spillet så langt. Jeg har ikke vært så oppslukt av et spill siden Grim Fandango, som jeg spilte gjennom i 1999. Dette er action på sitt aller, aller beste.
Klarte spillet i går, og tenkte jeg kunne legge ut alle mine tanker om det her. Skal sørge for å holde hele posten spoilerfri. Prøv å ta min entusiasme for spillet med en klype salt, for jeg garanterer selvsagt ikke at alle kommer til å se på spillet på samme måte som jeg gjør.
For de som leste den forige posten min, så trenger jeg vel ikke si igjen at jeg er storfornøyd med spillet. Jeg har rett og slett aldri før opplevd et spill med så stor wow-faktor som dette. Det sluttet rett og slett aldri å overaske meg.
Grafikken er helt suveren (bortsett fra en god del clipping, men det plaget meg aldri), den overgår alt annet jeg har sett på konsoll. Så hvordan Capcom da har fått spillet til å gå konstant i 30 fps, samtidig som at det loader det ene store, superdetaljerte, området etter det andre og til tider viser over 10 fiender på skjermen samtidig er for meg et mysterium. Spesielt imponert ble jeg av noen av cut-scenene, som da bruker in-game motoren. Bah, det er så mange deler av spillet jeg har lyst til å beskrive, men det vil være å ødelegge en god del for dem som venter på Europa realesen. For det som gjør dette spillet så utrolig gripende, er at man aldri kan forutsi hva som blir det neste (og nei, jeg tenker ikke på historien).
For historien er absolutt ikke serlig god, noe som er litt synd med tanke på at serien endelig har fått ordentlig voice-acting. Allikevel må jeg si at det er noen utrolig gode (og somsagt grafisk imponerende) cut-scener. Dessuten er det èn ting historien gjør veldig godt, og det er å skape forskjellige situasjoner som gjør seg veldig godt gameplay-messig. Bossene er veldig godt gjennomførte, og for de som har sett Huletroll ripoffen og det gigantiske sjøudyret på bilder og trailere, så kan jeg forsikre dere om at det fortsatt er mange bosser som er veldig mye tøffere enn disse.
Capcom skal forresten ha massevis at ros for å ha holdt så utrolig store deler av spillet skjult for oss. De kunne skapt mye mer hype gjennom å vise fram mer av det spillet har å by på.
Det er sikkert mange som lurer på hvor skummelt spillet er, og de vil kanskje bli litt skuffet når jeg sier at det ikke finnes skummelt. Og det kommer fra en som er selveste definisjonen av pingle. Joda, jeg skvatt en gang eller to, og spillet mangler absolutt ikke atmosfære, men jeg føler meg egentlig en smule snytt på dette området. For det første: med den grafikkmotoren spillet har, kunne det blitt et av de skumleste noensinne. Her ville kun fantasien satt grenser. For det andre: spillet bygger til tider opp en god del spenning gjennom frampek. Det var noen ganger spillet pirret skikkelig, og jeg trodde jeg kom til å bli skikkelig skremt. Men så kom den fienden jeg gikk og fryktet, så drepte jeg den, og så var vi liksom ferdig med den saken. Det er altså ikke på grunn av skremsel at jeg stadig vekk ble overasket av spillet. Jeg sier meg enig med Ghaz, dette er et reinspekka actionspill, om det er positivt eller negativt for en bestemme selv. Som den pysen jeg er, gjorde det meg egentlig ingenting.
Spillet er langt (jeg brukte i underkant av 18 timer), og har god replay-value. Nå som jeg har klart spillet har jeg fortsatt massevis av gode grunner til å fortsette å spille, og jeg tror det vil være lenge til at noe annet spill tar dette sin plass i Gamecuben min. Jeg har faktisk sett noen klage på at spillet er for langt, de mener at spillet treffer et dødpunkt når man begynner på disc 2 og de ville heller at spillet skulle vært noen timer kortere, og sluttet mens leken var god. Jeg er overhode ikke enig med dette. Jeg har faktisk kommet meg halveis på disc 1 igjen, for selv etter 18 timer med spilling, strekt utover fire døgn var jeg hungrig på mer.
AIen i spillet er den delen jeg har mest blandede følelser om. Den er ikke så avansert som jeg trodde den ville være, og det var mer enn en gang at jeg så fiender gå rett inn i gitter, for å nå meg som stod på den andre siden. Jeg opplevde også at de satt seg fast i områdene (vel, bare en gang) og at de kastet dynamitter rett inn i et tre eller noe annet foran seg, så de drepte rundt seks fiender inkludert seg selv. Noen ganger ser det også ut som at de mangler mellom-animasjoner, som når de går fra å være stillestående til full sprint mot deg. Men, det er en ting jeg synes kommer veldig godt fram i intelligensen deres, og det er at deres eneste mål er å drepe deg, om de så setter sitt eget liv på spill i prossesen. De gjør det som må til for å klare dette. De vil omringe et hvilket som helst hus du gjemmer deg i, og de vil sende inn folk fra elle mulige innganger; de elsker rett og slett å omringe deg, noe som gjør spillet veldig intenst. Dessuten så har de stor forståelse i forhold til miljøene de beveger seg i (bortsett fra de bugene jeg nevnte tidligere). De klatrer opp stiger, gjennom vindu og over gjerder, de gjør hva som helst, bare for å kunne stikke høygaffelen sin gjennom hodet ditt. De fiendene jeg snakker om nå, er selvsagt de vi alle har sett på bilder og i filmer av spillet, altså landsbyboerne. De er mange andre fiender i spillet også, som oppfører seg helt anderledes.
Oi, det ble da en rimelig lang post dette. Synes det er deilig å få tenkt godt gjennom hva jeg syntes om spillet. Vel, the bottom line er vel rett og slett at jeg elsker Resident Evil 4. Det er en opplevelse som absolutt alle burde gi en sjanse, om du så er fan av serien eller ikke. For selv om spillet har noen helt tydelige (dog små) feil, så er man en idiot om man lar disse komme i vegen for alt det andre fantastiske spillet har å by på.
For de som leste den forige posten min, så trenger jeg vel ikke si igjen at jeg er storfornøyd med spillet. Jeg har rett og slett aldri før opplevd et spill med så stor wow-faktor som dette. Det sluttet rett og slett aldri å overaske meg.
Grafikken er helt suveren (bortsett fra en god del clipping, men det plaget meg aldri), den overgår alt annet jeg har sett på konsoll. Så hvordan Capcom da har fått spillet til å gå konstant i 30 fps, samtidig som at det loader det ene store, superdetaljerte, området etter det andre og til tider viser over 10 fiender på skjermen samtidig er for meg et mysterium. Spesielt imponert ble jeg av noen av cut-scenene, som da bruker in-game motoren. Bah, det er så mange deler av spillet jeg har lyst til å beskrive, men det vil være å ødelegge en god del for dem som venter på Europa realesen. For det som gjør dette spillet så utrolig gripende, er at man aldri kan forutsi hva som blir det neste (og nei, jeg tenker ikke på historien).
For historien er absolutt ikke serlig god, noe som er litt synd med tanke på at serien endelig har fått ordentlig voice-acting. Allikevel må jeg si at det er noen utrolig gode (og somsagt grafisk imponerende) cut-scener. Dessuten er det èn ting historien gjør veldig godt, og det er å skape forskjellige situasjoner som gjør seg veldig godt gameplay-messig. Bossene er veldig godt gjennomførte, og for de som har sett Huletroll ripoffen og det gigantiske sjøudyret på bilder og trailere, så kan jeg forsikre dere om at det fortsatt er mange bosser som er veldig mye tøffere enn disse.
Capcom skal forresten ha massevis at ros for å ha holdt så utrolig store deler av spillet skjult for oss. De kunne skapt mye mer hype gjennom å vise fram mer av det spillet har å by på.
Det er sikkert mange som lurer på hvor skummelt spillet er, og de vil kanskje bli litt skuffet når jeg sier at det ikke finnes skummelt. Og det kommer fra en som er selveste definisjonen av pingle. Joda, jeg skvatt en gang eller to, og spillet mangler absolutt ikke atmosfære, men jeg føler meg egentlig en smule snytt på dette området. For det første: med den grafikkmotoren spillet har, kunne det blitt et av de skumleste noensinne. Her ville kun fantasien satt grenser. For det andre: spillet bygger til tider opp en god del spenning gjennom frampek. Det var noen ganger spillet pirret skikkelig, og jeg trodde jeg kom til å bli skikkelig skremt. Men så kom den fienden jeg gikk og fryktet, så drepte jeg den, og så var vi liksom ferdig med den saken. Det er altså ikke på grunn av skremsel at jeg stadig vekk ble overasket av spillet. Jeg sier meg enig med Ghaz, dette er et reinspekka actionspill, om det er positivt eller negativt for en bestemme selv. Som den pysen jeg er, gjorde det meg egentlig ingenting.
Spillet er langt (jeg brukte i underkant av 18 timer), og har god replay-value. Nå som jeg har klart spillet har jeg fortsatt massevis av gode grunner til å fortsette å spille, og jeg tror det vil være lenge til at noe annet spill tar dette sin plass i Gamecuben min. Jeg har faktisk sett noen klage på at spillet er for langt, de mener at spillet treffer et dødpunkt når man begynner på disc 2 og de ville heller at spillet skulle vært noen timer kortere, og sluttet mens leken var god. Jeg er overhode ikke enig med dette. Jeg har faktisk kommet meg halveis på disc 1 igjen, for selv etter 18 timer med spilling, strekt utover fire døgn var jeg hungrig på mer.
AIen i spillet er den delen jeg har mest blandede følelser om. Den er ikke så avansert som jeg trodde den ville være, og det var mer enn en gang at jeg så fiender gå rett inn i gitter, for å nå meg som stod på den andre siden. Jeg opplevde også at de satt seg fast i områdene (vel, bare en gang) og at de kastet dynamitter rett inn i et tre eller noe annet foran seg, så de drepte rundt seks fiender inkludert seg selv. Noen ganger ser det også ut som at de mangler mellom-animasjoner, som når de går fra å være stillestående til full sprint mot deg. Men, det er en ting jeg synes kommer veldig godt fram i intelligensen deres, og det er at deres eneste mål er å drepe deg, om de så setter sitt eget liv på spill i prossesen. De gjør det som må til for å klare dette. De vil omringe et hvilket som helst hus du gjemmer deg i, og de vil sende inn folk fra elle mulige innganger; de elsker rett og slett å omringe deg, noe som gjør spillet veldig intenst. Dessuten så har de stor forståelse i forhold til miljøene de beveger seg i (bortsett fra de bugene jeg nevnte tidligere). De klatrer opp stiger, gjennom vindu og over gjerder, de gjør hva som helst, bare for å kunne stikke høygaffelen sin gjennom hodet ditt. De fiendene jeg snakker om nå, er selvsagt de vi alle har sett på bilder og i filmer av spillet, altså landsbyboerne. De er mange andre fiender i spillet også, som oppfører seg helt anderledes.
Oi, det ble da en rimelig lang post dette. Synes det er deilig å få tenkt godt gjennom hva jeg syntes om spillet. Vel, the bottom line er vel rett og slett at jeg elsker Resident Evil 4. Det er en opplevelse som absolutt alle burde gi en sjanse, om du så er fan av serien eller ikke. For selv om spillet har noen helt tydelige (dog små) feil, så er man en idiot om man lar disse komme i vegen for alt det andre fantastiske spillet har å by på.
(salamando, fetteren min eier det) så jeg har bare spilt litt til han.
Har snart rundet spillet. Har spilt i kanskje 16 timer. Spillet er helt jævlig bra. Nesten umulig å legge ned kontrollen. Hadde gitt det 94 / 100 til nå. Det beste Resident Evil spillet noensinne. Jeg har ingenting i mot om det kommer Resident Evil spin-offs på denne motoren. Hvis du har gamecube og ikke kjøper dette spillet skal du brenne. :cool2:
Huff, gruer meg til jeg runder det. Det er bare så fett lzm.
(Selv om du hater survival-zombie-splatter-genren må du ha dette spillet. Det er pur underholdning fra begynnelse til slutt)
Huff, gruer meg til jeg runder det. Det er bare så fett lzm.
(Selv om du hater survival-zombie-splatter-genren må du ha dette spillet. Det er pur underholdning fra begynnelse til slutt)