Spillegals generelle Final Fantasy-tråd

Hvilket gameplay? Nesten ingen morsomme minispill, et herpa levling system som du bare trenger og slå en gang i kampen for å full utbytte, Sphere Grinden er jo morro den. Selv synes jeg styrkene og abiltyene bø passe personen. Andre synes det jo er hysterisk bra når Yuna er den som slår hardest på laget og Auron og Khimari er de beste magikerne. Kampene er jo stort sett like fra alle FF spillene. Fjernet ATB måleren og satt inn ett system som kan bugges så enkelt at det ikke er morro en gang. I tillegg så må jeg sitte å høre på den helt jævlige voice actingen i kampene også.

Nei jeg synes ikke noe særlig om gameplayet til X. Men fortell meg hva du synes er bra med gameplayet så kanskje jeg forstår.

Personlig synes jeg at alle som klarer å pasere 200 timer til FFX må være sykt treige. Spillet kan lett rundes på under 50 timer. Skal du ha med deg absolutt alt inkludert Blitzball kan det ta 100 timer.

200 timer skal ikke skje. Hvis ikke man spiller igjennom flere ganger og måler tiden sammenlagt.

Og du får meg ikke et sekund til å tro at folk flest har spillt mer X enn VII.
 
Den største forsen som Final Fantasy X har, er nok Sphere Griden. Sant nok, den oppfordrer til fravær av det unike, men det er da dette med smakssaken trer inn i bildet. Den hardnakkete saken som nekter å gi seg, som gir grunn til frustrasjon, men som også gir oss muligheten til å diskutere slik vi gjør. Så ... ut fra det du har skrevet, virker du som du ikke kan fordra Final Fantasy X. Du hater det – tilnærmet. Du er en person som liker unikumer, mens jeg er en person som står for friheten til å velge. Kontrastene er enkle å se, og takk Monan for at de er der.

Men jeg synes du virker litt for preget av å understreke de negative sidene, og du understreker dem overdrevent mye. I et innlegg tidligere sa du at spillet er greit, mens i det siste uttrykker du deg som om du skulle hatet det intenst. Hvorfor får jeg følelsen av at du sier dette som et forsøk på å virke motstridende? Tonen din er også skarp. Uansett, look, et oppgraderingssystem blir mye mer restriktivt hvis karakterene har faste egenskaper. Men samtidig vil disse faste egenskapene gjøre det lettere for deg å bli kjent med naturen til karakterene. Du vet hvor du har dem; du vet hvordan de kommer til å reagere, og du vet hva de kommer til å si. Det er fint. Positivt, negativt; pro, kontra – skjønner? Alt har sin negative side, og alt har sin positive. Jeg, for eksempel, blir veldig begeistret når jeg får et friere spillerom. Og dette spillerommet kan Sphere Griden tilby meg. Som du sier, level-up-ene (såkalte Sphere Levels) kommer i bøtter og spann. Du får minst én level-up etter hver kamp, og det er veldig positivt for en utålmodig person som meg. Det motstatte tilfellet er blant annet grunnen til at jeg ikke har noe spesielt forhold til MMORPGs – eller Diablo når man når de høyere levlene. Det tar for jævla lang tid før jeg registrerer en merkbar utvikling. Da er det heller bedre å vite at dine karakterer utvikler seg hele tiden. Det er bedre med hyppig og smått, enn sjelden og stort. Det er bedre med forgreinete veier enn lineære, siden forgreinete gir en bedre gjenspillingsverdi og ikke minst alternativer. Synes jeg.

Nå orker jeg faktisk ikke å fortelle utdypende om Blitzball og fjerningen av ATB-måleren. Alt jeg orker å si om dem, er at førstnevnte er det mest gjennomførte sidespillet i FF-serien til dags dato, og at sistnevnte gir bare mer årsak til planlegging og strategi, i stedet for den ofte irriterende stressfaktoren. Nå har du et valg: være enig eller uenig. Dessverre er valget ditt mikroskopisk i forhold til folkeopinionen; det vil aldri påvirke det faktum at det finnes en dynge med spillere som har spilt Final Fantasy X i over 200 timer. Jeg har blant annet gjort det. Betyr det at jeg er treg, eller? Synes du det? Vel, det ligger jo noe i det – «træge trøndera.» Men jeg er uenig.

Så, hva er det disse 200-timer-spillerne har gjort i spillet som har tatt så lang tid? Vel, noen har brukt storparten av tida på Blitzball. Her kan du bygge et eget lag, ut fra et bredt spekter av blitzballspillere rundt om i Spira. Her kan du velge strategier og taktikker. Her kan du lede dem til seier. Noen mener faktisk at dette kunne vært et separat spill (skjønt jeg mener det er å overdrive). Det eneste problemet Blitzball har, er at det blir for lett i lengden. Hvis Squaresoft hadde fikset dette problemet, ville sikkert mange passert 200 timer med enda større margin.

Andre ønsker å drepe tid med max-stats-oppnåelse. I Final Fantasy X tar dette ekstremt lang tid, men enkelte ganger er det likevel ganske underholdende. Det at du kan skape en helt egen Sphere Grid gir deg bare enda større frihet. Og frihet er positivt.

For de fleste.
 
Jeg brukte griselang tid på Battle arenaen og dark aeons, og levle opp sphere griden på FFX.
Pga den "sidequesten" bruker mange veldig lang tid.
I de andre spilla, er det ikke slike sidequests som tar så forbanna lang tid.
Husker jeg skulle fange tonberryer i sunken cave? ja, trur det er det det heter. Det tok jo faen meg bare 1 time og få en.
Brukte vel ca. 8 timer der nede, hvis jeg ikke husker feil. Veeeeldig lav encounter-rate.

Men hvis vi snakker VIII vs X så er det en enkelt svar.
Hvor mye musikk fra FFX har blit spilt i et kongelig bryllup i norge? Ingenting!
Kongen stemmer VIII
 
Flott ordlagt Fenrir :)

Jeg liker Final Fantasy X. Synes det er et helt greit FF spill. Dvs bedre en veldig veldig mange andre spill. Jeg synes bare ikke det når helt opp til de gamle klassikerne på PS1 eller SNES. Kanskje tonen min var litt hard når jeg sa ting jeg mislikte ved FFX, men hadde du synes det var bedre om jeg skrev det sånn? :

"Å FFX er et fint spill, Sphere Grinden er litt teit og characterne synes jeg ihvertfall er teite. Kan ikke skjønne at noen gidder å bruke 200 timer på det lizzom"

Det er jo mye bra med FFX, men jeg har en tendens til å ta kun det negative og angripe det og ikke rose det som er bra i spillet. Derfor føles det kanskje som jeg hater X. Du skal se meg ordlegge meg om X-2, der har du hat.

Skjønner at Sphere Grinden er fin å ha hvis du er utolmodig og jeg vet godt hvordan det er på slutten av RPG når du sloss i timesvis for å gå opp i en jævla level som har kanskje så: | | mye å si for statsen din, men jeg er nok for vant til det. Likte det bedre sånn det var i de gamle, kall meg konservativ, men jeg liker ikke helt veien FF spillene har tatt etter utgivelsen av X.

Blitzball er morsomt det, men det er vanvittig enkelt synes jeg Får man Jecht shot er det omtrent bare å gi ballen til Tidus så vinner du nesten hver enste gang. Og jeg har selv rundet det slik at jeg fikk Wakkas siste våpen og da fullførte jeg spillet på respektable 124 timer. Og da var alt så godt som gjort.

Men mye av det vi "diskuterer" er jo smak og behag. Jeg kommer aldri til å få deg til å slutte å like sphere grinden, samme som jeg kommer ikke til å synes X er det beste spillet. Men er jo tross alt derfor vi sitter på dette forumet. Er jo gøy å si sin egen mening og diskutere med andre. Mange forum som har blitt dårlig på den delen. Feks vanskelig å bli hørt her på SG hvis man ikke er et fast medlem. Folk som kommer inn utenfra blir ofte ignorert eller flamet fordi de ikke har de samme meningene som big-shottene på forumet.

Men finnes kanskje noen der ute som jeg kan diskutere FF med, du er kanskje en av dem Fenrir :)
 
Det som er positivt med FFXs gameplay etter min mening er:
- Friheten sphere griden gir deg til å utvikle karakterne akkurat slik du ønsker. Jeg synes også at det er positivt med hyppig og smått, slikt som Fenrir forklarte.
- Blitzball er det mest underholdende og gjennomførte minispillet i FF-spillenes historie. Det å skape en "fotballstemning" med oppbygging, utvikling, spillerkjøping og generell management er vanvittig avhengighetsskapende for min del. Det er ikke akkurat noe revolusjonerende sammenlignet med andre fotball- og managementspill, men det er et simplifisert, lettfattet spill krydret med spesialangrep man kan lære. Du får hele tiden følelsen av å måtte mestre, å klare og utvikle deg og spillerne, og å rett og slett skape et vinnerlag. Og det er nettopp dette som gjør det så underholdende, så avhengighetsskapende til et minispill å være.
- Alle ekstrabossene man kan sloss mot. Det skaper vanvittig taktiske utfordringer, og er noe i hvert fall jeg har savnet i de andre FF-spillene som har som oftest bare én eller to ekstrabosser som er vanskelige og veldig utfordrende.
- Muligheten til å bryte 9999-grensen er et lite pluss, som gjør ekstrabossene enda vanskeligere.

Ellers er jeg til en viss grad enig med at FFX er for lineært, men det er ikke så negativt at det ødelegger spillopplevelsen, nettopp fordi jeg fant historien meget interessant. Og i motsetning til dere synes jeg det var en haug med spennende og overraskende plottvister, slik som for eksempel slutten, Yunas pilgrimsreise og hva det egentlig gikk ut på, og dette med Yevon, for å nevne noe. Men tilbake til det lineære, så savnet jeg virkelig verdenskartet og større utforskningsmuligheter, men, som sagt, så kommer lineæriteten i skyggen for den herlige historien, det overnevnte positive gameplayet, musikken og den gode stemningen grafikken er med på å skape, selv om voice actingen ødela en del.

Mangelen på ATB i likhet med Tyron savner jeg også veldig mye, fordi det skaper tidspress og strategi og planlegging. Stressende? Tja, jeg synes utfordrende er et mer passende ord, nettopp fordi at det lille tidspresset ATB skaper ikke er et irritasjonsmoment, for min del. Men selvfølgelig, det er ikke å lage skjul på at valgmulighetene mellom ATB og "wait mode" er det beste, slik som i de fleste andre FF-spill.


Forresten hva er det som er så dårlig med FFX-2? Jeg klarer kun å se en dårligere historie med fjortissfakter som ikke akkurat er alle-appelerende, for å si det sånn. Greit, og så er musikken kanskje ikke for alle, men ellers er det vel ikke dårlig på noen andre områder - bare annerledes. Eller hva?
 
Skal bare se hva Fenrir har å si. Så skal jeg vise dere hatet mitt mot X-2. Mulig jeg kommer til å bli litt lite objektiv.
 
Crizpy: Du har helt rett i at det tar utallig lang tid å komplettere karakterene og banke alle Dark Aeonene, samt Penance. Og vi skal for all del ikke glemme Capture-sidespillet, nei. Men likevel; ofre en liten tanke eller to om det hele. Hvis dette var så kjipt, hvordan har det seg da at du ikke ga opp halvveis – eller kvartveis, for den saks skyld? Hva var det som fikk deg til å fortsette dette langtekkelige arbeidet? Til det har jeg bare én ting å si: Squaresoft (nå Square Enix) har lenge oppøvd evnen til å finne den perfekte balansen. En balanse mellom å gi spilleren tilstrekkelig underholdning og en lang spilletid. Og gjennom Final Fantasy X klarte de å finne den balansen, og så til de grader perfekt. Kudos til Squaresoft for det; det er ingenting å utsette der.

Tyrion: Ja, det var det jeg prøvde å få fram – at tonen din var for hard. Du må huske at begrunnelsene dine skal være i overensstemmelse med påstanden din. Og denne overensstemmelsen finner du ikke i det siste sitatet ditt, heller (jeg skjønner det var en spøk). ;) Men du må ikke tro at jeg ikke respekterer meningen din, for det gjør jeg. Den er helt grei, den. Det var bare det at du angrep spillet med et litt for dominerende tunnelsyn.

Mange konkluderer en diskusjon med et utsagn à la: «Men det er ikke noen vits at vi fortsetter å diskutere dette. Smaken er som baken; den er delt i to.» Aldri bruk det som konkluderende argument. Som du selv sier, det er fint å huske at det er smakssaken – selve rumpesprekka – som gir oss en årsak til å være her. Og jeg synes det er topp.

Redigert: Denne stressfaktoren angående ATB-perimeteret er som alle andre ting veldig subjektiv. Jeg skal for så vidt være enig i at den er ganske kurant å ha i Final Fantasy VII og VIII, men i Final Fantasy IX ble det for jævlig når kampene i tillegg gikk så treigt, og kommandoene dine tilsynelatende aldri ble bønnhørt.
 
Nå skal jeg fortelle dere om mitt forhold til Final Fantasy X-2. Dette er min subjektive mening, hvis dere virkelig "liker" ffx-2 så ikke ta dere nær av det jeg skriver.

Jeg hater X-2, det finnes noen små posetive faktorer i spillet, men de negative ødelegger hele inntrykket.

Starte fra toppen. For første gang i historien blir det laget en direkte oppfølger til et spill fra FF serien. Fansen var ikke så veldig happy for det. Ihvertfall når de fikk høre at det var nummer 10 og ikke 7 de skulle lage oppfølger til. (Nå kommer jo all slags dritt som skal handle om ettertiden i VII da, men ikke en direkte oppfølger i samme stil)

Lager man en etterfølger så mister man en del ting. Man er allerede kjent med historien og kartet. Noe som betyr ikke så vannvittig mye overaskelser. Nesten alle stedene har man vært i tidligere. Og selvom noen synes det er kult å se hva som skjedde med alle folka etter X så synes jeg det var jævlig dumt. Dessuten lå jo alt i kortene fra slutten av X. Tidus lever kanskje, Wakka og Lulu blir sammen, relgionen gikk til hælvete (da vet du at det kommer en ny) Sin ble borte så da er det vel gjenoppbyggning som gjelder.

Selve kartet var jo aldri så veldig mye å utforske i 10ern. Men nå kan man jo dra hvor som helst med en jævla gang. Noe som fjerner all linær handling. Siden man kan gjøre hva man vil når man ønsker det. Skulle nok funnet en den gylne middelvei isteden for først gjøre spillet alt for lineært for å så fjerne det fullstendig etterpå.

En annen ting jeg ikke liker er karakterne. For det første er det bare 3 av dem. Noe om er stikk motsatt av alle FF spill jeg noen gang har spillt. Kan ikke lenger velge sine egne favoritter og sloss med dem. Du får bare holde ut med de 3 bertene hele veien igjennom. For det andre så har de tatt de desidert kjipeste karakterene i hele FF serien. Kunne de ikke tatt Auron eller Khimari eller noe sånn? Mange klagde på Tidus, at han var for veik og barnslig osv. Men Yuna og Rikku tar kaka. 2 fjortisser med våpen. >_< hater dem. Yuna gikk fra å være en melankolsk jente med narkis stemme til fungerende medlem av spicegirls. Rikku: Poopie. HÆLVETE TRENGER JEG SI MERE??? FAEN DAMA GJØR MEG FORBANNA!!!
Payne er ikke så ille, kvinnelig verson av Auron. Har tilogmed nesten likt sverd.

Slosssystemet i X-2 hoppet jeg heller ikke i taket for. Dress spheres er vel for dere som vil ha frihet. Synes det bare var et tåpelig forsøk på å vise fram jentene i mest mulig halv porno klær. Og de spesial greiene brukte jeg heller aldri. Så ikke vitsen. alt som heter ATB måler også videre er jo borte i selve kampen og de bare slår på hverandre vilkårlig. Også beveger de seg fremover når de har drept 1 av 5 fiender. GENIALT. En virkelig flott greie som gjør det å holde x knappen inne imens man ser 3 halvnakne fjortisser slå på noen robot greier så JÆVLA MYE MER SPENNENDE.

Grafikken i X-2 er utdatert siden det er nøyaktig samme som ble brukt i X. Noe som bryter med en annen FF tradisjon. For vært nye spill skal det skje en revolusjon av grafikken, noe det ikke gjorde. Kanskje pga grafikken i X er veldig godt laget og gamle ps2 kan ikke stille med mere.

Lyd er en annen ting. Den godeste Nobou var ikke med på å lage spillet. Og det merkes. Ikke et eneste bra Theme i hele spillet. Dette er Final Fantasy, spill med god nok musikk til at jeg kan sitte her nesten 7-8 etter utgivelse og fremdeles høre på soundtrackene. X-2 er bare fyllt med trance og dårlig teckno. Andre gangen jeg spilte X-2 for å få 100% spilte jeg heller gamle FF sanger fra pcen. Kanksje jeg fikk noe av den gode gamle FF feelingen.

Storyen er også kjip. Samle masse sphere greier sånn at Yuna kanskje en gang finner Tidus. Jævlig bra. På veien må du sloss mot din erke nemesis flere ganger. Nok en halvnaken dame og hennes undersåtter. (en dame du kan faktisk gi en orgasme ved hjelp av en ryggmasasje, noe som igjen sier noe om spillet) Etterhvert møter du kanskje det eneste jeg synes er bra med spillet. De 2 rivaliserende relgionene. Noe som var ganske ålreit egentlig. Selv om det bare var et ploy. Disse andre 2 menneskene som ligner på Tidus og Yuna skjønte jeg heller ikke så veldig mye av. Den ene filmen med han og hun som løper fra noen vakter var faktisk veldig bra, men jeg skjønner fremdeles ikke hva faen det har med saken og gjøre.

Dette er ting som jeg ikke liker med X-2. Hadde jeg sittet en time til kunne jeg sikkert husket mer ting. Men jeg blir deprimert av å snakke om spillet og har egentlig prøvd å fortrengt at Square egentlig lagde det jævla spillet.
 
Opprinnelig skrevet av Fenrir@21.07.2005, 23.17
Crizpy: Du har helt rett i at det tar utallig lang tid å komplettere karakterene og banke alle Dark Aeonene, samt Penance. Og vi skal for all del ikke glemme Capture-sidespillet, nei. Men likevel; ofre en liten tanke eller to om det hele. Hvis dette var så kjipt, hvordan har det seg da at du ikke ga opp halvveis – eller kvartveis, for den saks skyld? Hva var det som fikk deg til å fortsette dette langtekkelige arbeidet? Til det har jeg bare én ting å si: Squaresoft (nå Square Enix) har lenge oppøvd evnen til å finne den perfekte balansen. En balanse mellom å gi spilleren tilstrekkelig underholdning og en lang spilletid. Og gjennom Final Fantasy X klarte de å finne den balansen, og så til de grader perfekt. Kudos til Squaresoft for det; det er ingenting å utsette der.
244206​
Fordi jeg synes spillet var morro.
 
Utsagn som: «I de andre spilla, er det ikke slike sidequests som tar så forbanna lang tid. Husker jeg skulle fange tonberryer i sunken cave? ja, trur det er det det heter. Det tok jo faen meg bare 1 time og få en» fikk meg til å tro noe annet ... men da er vi jo enige. Flott. :D

Tyrion: Jeg tipper jeg kommer med et lite bidrag i morgen. Akkurat nå er jeg for trøtt til å konsentrere meg. Så stikk innom i morgen og les gjennom eventuell respons. CY@L8R
 
Flott for jeg har fått vondt i hodet av å skrive det lange innlegget. Uvant og konse så lenge i ferien.
 
Opprinnelig skrevet av Tyrion+21.07.2005, 23.50-->
Lager man en etterfølger så mister man en del ting. Man er allerede kjent med historien og kartet. Noe som betyr ikke så vannvittig mye overaskelser. Nesten alle stedene har man vært i tidligere. Og selvom noen synes det er kult å se hva som skjedde med alle folka etter X så synes jeg det var jævlig dumt. Dessuten lå jo alt i kortene fra slutten av X. Tidus lever kanskje, Wakka og Lulu blir sammen, relgionen gikk til hælvete (da vet du at det kommer en ny) Sin ble borte så da er det vel gjenoppbyggning som gjelder.[/b]
Greit, har full forståelse for dette, og jeg er enig med deg at det ødelegger for en god del eventuelle overraskelsesmomenter, men allikevel mener jeg at Tidus som kanskje lever er såpass spennende at det nærmest alene kunne dradd meg igjennom FFX-2.

Opprinnelig skrevet av Tyrion@21.07.2005, 23.50
Selve kartet var jo aldri så veldig mye å utforske i 10ern. Men nå kan man jo dra hvor som helst med en jævla gang. Noe som fjerner all linær handling. Siden man kan gjøre hva man vil når man ønsker det. Skulle nok funnet en den gylne middelvei isteden for først gjøre spillet alt for lineært for å så fjerne det fullstendig etterpå.
Dette var aldri et problem for meg, siden jeg ikke synes at friheten var ødeleggende stor, siden man til enhver tid visste hvor man skulle, og det var heller ikke nok sidequests som kunne spise opp mye tid. Det var litt som verdenskart og fly med en gang, noe som i hvert fall falt i smak hos meg.

Opprinnelig skrevet av Tyrion@21.07.2005, 23.50
En annen ting jeg ikke liker er karakterne. For det første er det bare 3 av dem. Noe om er stikk motsatt av alle FF spill jeg noen gang har spillt. Kan ikke lenger velge sine egne favoritter og sloss med dem. Du får bare holde ut med de 3 bertene hele veien igjennom. For det andre så har de tatt de desidert kjipeste karakterene i hele FF serien. Kunne de ikke tatt Auron eller Khimari eller noe sånn? Mange klagde på Tidus, at han var for veik og barnslig osv. Men Yuna og Rikku tar kaka. 2 fjortisser med våpen. >_< hater dem. Yuna gikk fra å være en melankolsk jente med narkis stemme til fungerende medlem av spicegirls. Rikku: Poopie. HÆLVETE TRENGER JEG SI MERE??? FAEN DAMA GJØR MEG FORBANNA!!!
Payne er ikke så ille, kvinnelig verson av Auron. Har tilogmed nesten likt sverd.
Ja, jeg er egentlig ganske enig med deg. Jeg mislikte Yuna stygt i FFX-2. Hun var altfor wannabe Rikku. Rikku var jo bare fjortiss og deilig - i enda større grad enn i FFX, noe jeg for så vidt synes var ok. Og Paine var grei og klarte å skape balanse, slik at det ikke ble altfor mye fjortissfakter.

Opprinnelig skrevet av Tyrion@21.07.2005, 23.50
Slosssystemet i X-2 hoppet jeg heller ikke i taket for. Dress spheres er vel for dere som vil ha frihet. Synes det bare var et tåpelig forsøk på å vise fram jentene i mest mulig halv porno klær. Og de spesial greiene brukte jeg heller aldri. Så ikke vitsen. alt som heter ATB måler også videre er jo borte i selve kampen og de bare slår på hverandre vilkårlig. Også beveger de seg fremover når de har drept 1 av 5 fiender. GENIALT. En virkelig flott greie som gjør det å holde x knappen inne imens man ser 3 halvnakne fjortisser slå på noen robot greier så JÆVLA MYE MER SPENNENDE.
Vel, jeg synes ATB-systemet virkelig var Active Time Battle. Fast-paced og på en måte mye mer interaktivt enn de stå-i-ro-ATB-systemene i de andre FF-spillene. Dette er noe av det jeg liker best med FFX-2 i tillegg til det geniale job-systemet, som gjør at du hele tiden må bytte forskjellig jobber mot forskjellige bosser, slik at det hele blir mye mer taktikkpreget.

Opprinnelig skrevet av Tyrion@21.07.2005, 23.50
Grafikken i X-2 er utdatert siden det er nøyaktig samme som ble brukt i X. Noe som bryter med en annen FF tradisjon. For vært nye spill skal det skje en revolusjon av grafikken, noe det ikke gjorde. Kanskje pga grafikken i X er veldig godt laget og gamle ps2 kan ikke stille med mere.
Grafikk bryr meg veldig lite, så derfor var ikke dette noe minus i det hele tatt. Grafikken i FFX-2 klarer fint å danne grunnlag for en flott stemning.


<!--QuoteBegin-Tyrion
@21.07.2005, 23.50
Lyd er en annen ting. Den godeste Nobou var ikke med på å lage spillet. Og det merkes. Ikke et eneste bra Theme i hele spillet. Dette er Final Fantasy, spill med god nok musikk til at jeg kan sitte her nesten 7-8 etter utgivelse og fremdeles høre på soundtrackene. X-2 er bare fyllt med trance og dårlig teckno. Andre gangen jeg spilte X-2 for å få 100% spilte jeg heller gamle FF sanger fra pcen. Kanksje jeg fikk noe av den gode gamle FF feelingen.
Greit, musikken er ikke den beste innen FF-serien, men den er langt i fra dårlig. Sanger som "Creature Create", epilogen og prologen er jo klassikere.


Ja, konklusjonen er at jeg er enig at historien er svakere enn vanlige FF-spill, men gameplayet er suverent. Job-systemet, new game plus, større frihet, flere slutter, større interaktivitet, flere valg og skikkelig ATB-kamper er veldig positivt. Ellers er musikken og historien grei nok, noe som gjør FFX-2 til et godkjent og bra FF-spill, selv om det er det svakeste av de Playstation-utgitte FF-spillene.
 
Opprinnelig skrevet av risinguppercut+21.07.2005, 04.09-->
Opprinnelig skrevet av Crizpy@15.07.2005, 21.29
<!--QuoteBegin-risinguppercut
@15.07.2005, 19.14
Hvorfor er det noen barn som ler på slutten av FFVII endingen når skjærmen blir mørk.
242407​

Fordi da vet du at menneskeheten ikke ble utrydda, og planeten ikke så på menneskene som en negativ ting.
242419​

det er sånn på fler ff spill feks ff8
243889​
[/b]


er det ingen som vet det eller????????????????????
 
De er the Advent Children og svaret får du når filmen kommer i slutten av september.
 
Beklager for sent svar, men jeg holder samtidig på med Adobe Photoshop, så det tok litt lengre tid enn forventet.

Tidus' tilbakekomst
Som kjent, forsvant Tidus helt på tampen av Final Fantasy X. Jeg forstår godt at du, Tyrion, liker hvordan kortene er lagt på bordet idet rulleteksten avslutter det hele. Jeg kunne faktisk akseptert at Tidus var død og i the Farplane, men når jeg får sluttsekvensen etter rulleteksten i hende ... da kan jeg ikke engang tvinge meg til å være tilfredsstilt. Derfor ble jeg faktisk veldig glad da jeg fikk nyss om en oppfølger. Ikke at jeg brydde meg særlig om hva som skjedde med de andre karakterene etter bekjempelsen av Sin. Foreningen mellom Wakka og Lulu, og det faktum at de fikk barn sammen, er som å ekstrahere den verste klisjeen ut av en straight-to-video-oppfølger til en stor Disney-suksess.

Men dette med Tidus ... det var intriguing. Her var det et stort potensiale for Square Enix til å lage en fantastisk historie. Dessverre nyttet de kun deler av det. Jakten på Tidus blir – synd å si det – dominert for mye av fjortisfakter og puppestørrelser. Det forsvinner i suget, kan man si. Midt i historien fikk jeg til og med følelsen av at jeg ikke kom til å få vite hva som skjedde med Tidus. Og slikt skal ikke skje. Hovedfokuset skulle vært rettet mot forholdet mellom Tidus og Shuyin, og kun det. Heldigvis tok det seg opp mot slutten (jeg vil mene det er den slutten hvor jeg har fått mest frysninger), men midt i spillet var det lite som var interessant historiemessig. Likevel; dette med at Tidus er en utgave av Shuyin som Yevon skapte, er ganske stilig, og jeg liker det. Veldig godt. Men du har rett, Tyrion; Final Fantasy X-2 kan ikke akkurat stille opp med den beste historien. Men potensialet var der – det er ingen tvil om det.

Det nye verdenskartet
Greit, det endret seg drastisk fra Final Fantasy X til Final Fantasy X-2. Men jeg mener Final Fantasy X har en fin versjon her, jeg. Dette med at du aldri har noe verdenskart i starten (rent bortsett fra at det enkelte ganger under historien dukker opp et kart som viser hvor du er på vei) er for meg helt greit, fordi det gir meg en følelse av at alle stedene er knyttet sammen. De er i samme verden, og veiene mellom dem er tydelige. Verdenskartene som vi finner i tidligere FF-spill, gir meg ikke en større følelse av tilknytning – heller det motsatte. Av en eller annen grunn klarer jeg ikke å kople disse verdenskartene med lokasjonene. Kanskje fordi disse verdenskartene er så tomme? Enten er det bare gress, bare snø eller bare vann. Det ser rett og slett ikke ekte nok ut.

Final Fantasy X-2 kom omsider ut, og her får du som spiller fra første stund tillatelse til å besøke så å si hvert sted i Spira. Det funket helt fint. Jeg hadde da besøkt stedene før; det var ikke noe spesielt nytt og spennende. Fenrir the Explorer was done for. Nå ville jeg bare dra til de stedene jeg hadde mest lyst til å besøke. Og det fikk jeg lov til. Helt supert. Hvis denne verdenskartversjonen derimot hadde vært separat, individuell ... vel, da hadde følelsen av tilknytning og sammenheng vært borte, antakeligvis. Men her har vi Final Fantasy X som nærmest et støtteapparat. Det var Final Fantasy X som ga oss denne følelsen. Og da ville det vært smør på flesk hvis oppfølgeren skulle gjort det samme. Nei da, oppfølgeren sørger for kontinuitet så det holder.

Svakt
Noe som stiller veldig svakt i Final Fantasy X-2, er de spillbare karakterene. Aldri i verden har jeg sett noen som er så irriterende som Rikku (aldri i verden har jeg sett noen som er så søt heller). Og så skal dette fortsette i oppfølgeren. Men ikke nok med det; Square Enix gjør spilleren bevisst på at Yuna prøver å kopiere Rikku! Har de ennå ikke forstått at dette bare svekker karakteren desto mer? Har de ennå ikke innsett at alle kopikatter i virkeligheten blir sett ned på av andre – uten unntak? Dette er noe Square Enix burde skjenket et par tvilende tanker om. I stedet fyrer de opp motoren med en gang og gjør en diger tabbe. Flott gjort, folkens!

Paine har jeg for så vidt heller ingenting til overs for. Hun er like mye kopikatt som Yuna er. Det er jo selvsagt ikke hun oppmerksom på (i spillet), men igjen: det skulle Square Enix ha vært. Det er greit at det finnes karakterer i Final Fantasy X som kan jamnføres med karakterer i andre, (mye) tidligere FF-spill, men denne jamnføringen blir for sterk og for nær. Det virker som Square Enix prøvde å skape en slags kompensasjon for Aurons død. Og det er ikke bra. Målinger viser at de fleste tilhengere er konservative, men det må da finnes grenser. Dessuten er hun bare en blek kopi av Auron. Ikke bra, ikke bra.

ATB er tilbake!
I Final Fantasy X-2 har kampene med ett blitt mer intense – og for ikke å glemme mer tilsynelatende fleksible. Ikke at de har blitt mer fleksible akkurat. Greit nok, med- og motspillere beveger seg i feltet denne gangen, men posisjonene har ingen strategisk betydning whatsoever. I tillegg kan du ikke velge posisjon selv. Da mister du plutselig all mulighet for strategi, noe som er synd. Dette blir antakeligvis oppgradert og forbedret til neste utgave, altså Final Fantasy XII. I hvert fall forhåpentligvis.

Men jeg liker den nye vrien Final Fantasy X-2 har tatt. Når jeg sier vrien, tenker jeg på at ATB-perimeteret ikke tømmes fullstendig hver gang og uten unntak. Nå kommer det helt an på hvilken kommando du bruker. Dette var også gjeldende i Final Fantasy X, men jeg vet ikke hvor mange som fikk med seg det. Uansett; dette gir mer grunn til å tenke taktikk.

Hva som gir grunn til å tenke mindre taktikk, er ATB-perimeteret i seg selv. Stressfaktoren kan dukke opp i ny og ne, men heldigvis har vi Wait, som jeg liker relativt godt. Likevel kan ikke dette måles med CTB-perimeteret, som da er det perimeteret som mest oppfordrer til strategibruk. Ingen kan utelukke et så solid faktum som det.


Og ja, risinguppercut: Hvorfor kan du ikke ta en prat med IronFist? Du vet, han med kontakter, og han som du kjenner så godt. Jeg er sikker på at han vet det.
 
Opprinnelig skrevet av Fenrir@22.07.2005, 12.24
Beklager for sent svar, men jeg holder samtidig på med Adobe Photoshop, så det tok litt lengre tid enn forventet.

Tidus' tilbakekomst
Som kjent, forsvant Tidus helt på tampen av Final Fantasy X. Jeg forstår godt at du, Tyrion, liker hvordan kortene er lagt på bordet idet rulleteksten avslutter det hele. Jeg kunne faktisk akseptert at Tidus var død og i the Farplane, men når jeg får sluttsekvensen etter rulleteksten i hende ... da kan jeg ikke engang tvinge meg til å være tilfredsstilt. Derfor ble jeg faktisk veldig glad da jeg fikk nyss om en oppfølger. Ikke at jeg brydde meg særlig om hva som skjedde med de andre karakterene etter bekjempelsen av Sin. Foreningen mellom Wakka og Lulu, og det faktum at de fikk barn sammen, er som å ekstrahere den verste klisjeen ut av en straight-to-video-oppfølger til en stor Disney-suksess.

Men dette med Tidus ... det var intriguing. Her var det et stort potensiale for Square Enix til å lage en fantastisk historie. Dessverre nyttet de kun deler av det. Jakten på Tidus blir – synd å si det – dominert for mye av fjortisfakter og puppestørrelser. Det forsvinner i suget, kan man si. Midt i historien fikk jeg til og med følelsen av at jeg ikke kom til å få vite hva som skjedde med Tidus. Og slikt skal ikke skje. Hovedfokuset skulle vært rettet mot forholdet mellom Tidus og Shuyin, og kun det. Heldigvis tok det seg opp mot slutten (jeg vil mene det er den slutten hvor jeg har fått mest frysninger), men midt i spillet var det lite som var interessant historiemessig. Likevel; dette med at Tidus er en utgave av Shuyin som Yevon skapte, er ganske stilig, og jeg liker det. Veldig godt. Men du har rett, Tyrion; Final Fantasy X-2 kan ikke akkurat stille opp med den beste historien. Men potensialet var der – det er ingen tvil om det.

Det nye verdenskartet
Greit, det endret seg drastisk fra Final Fantasy X til Final Fantasy X-2. Men jeg mener Final Fantasy X har en fin versjon her, jeg. Dette med at du aldri har noe verdenskart i starten (rent bortsett fra at det enkelte ganger under historien dukker opp et kart som viser hvor du er på vei) er for meg helt greit, fordi det gir meg en følelse av at alle stedene er knyttet sammen. De er i samme verden, og veiene mellom dem er tydelige. Verdenskartene som vi finner i tidligere FF-spill, gir meg ikke en større følelse av tilknytning – heller det motsatte. Av en eller annen grunn klarer jeg ikke å kople disse verdenskartene med lokasjonene. Kanskje fordi disse verdenskartene er så tomme? Enten er det bare gress, bare snø eller bare vann. Det ser rett og slett ikke ekte nok ut.

Final Fantasy X-2 kom omsider ut, og her får du som spiller fra første stund tillatelse til å besøke så å si hvert sted i Spira. Det funket helt fint. Jeg hadde da besøkt stedene før; det var ikke noe spesielt nytt og spennende. Fenrir the Explorer was done for. Nå ville jeg bare dra til de stedene jeg hadde mest lyst til å besøke. Og det fikk jeg lov til. Helt supert. Hvis denne verdenskartversjonen derimot hadde vært separat, individuell ... vel, da hadde følelsen av tilknytning og sammenheng vært borte, antakeligvis. Men her har vi Final Fantasy X som nærmest et støtteapparat. Det var Final Fantasy X som ga oss denne følelsen. Og da ville det vært smør på flesk hvis oppfølgeren skulle gjort det samme. Nei da, oppfølgeren sørger for kontinuitet så det holder.

Svakt
Noe som stiller veldig svakt i Final Fantasy X-2, er de spillbare karakterene. Aldri i verden har jeg sett noen som er så irriterende som Rikku (aldri i verden har jeg sett noen som er så søt heller). Og så skal dette fortsette i oppfølgeren. Men ikke nok med det; Square Enix gjør spilleren bevisst på at Yuna prøver å kopiere Rikku! Har de ennå ikke forstått at dette bare svekker karakteren desto mer? Har de ennå ikke innsett at alle kopikatter i virkeligheten blir sett ned på av andre – uten unntak? Dette er noe Square Enix burde skjenket et par tvilende tanker om. I stedet fyrer de opp motoren med en gang og gjør en diger tabbe. Flott gjort, folkens!

Paine har jeg for så vidt heller ingenting til overs for. Hun er like mye kopikatt som Yuna er. Det er jo selvsagt ikke hun oppmerksom på (i spillet), men igjen: det skulle Square Enix ha vært. Det er greit at det finnes karakterer i Final Fantasy X som kan jamnføres med karakterer i andre, (mye) tidligere FF-spill, men denne jamnføringen blir for sterk og for nær. Det virker som Square Enix prøvde å skape en slags kompensasjon for Aurons død. Og det er ikke bra. Målinger viser at de fleste tilhengere er konservative, men det må da finnes grenser. Dessuten er hun bare en blek kopi av Auron. Ikke bra, ikke bra.

ATB er tilbake!
I Final Fantasy X-2 har kampene med ett blitt mer intense – og for ikke å glemme mer tilsynelatende fleksible. Ikke at de har blitt mer fleksible akkurat. Greit nok, med- og motspillere beveger seg i feltet denne gangen, men posisjonene har ingen strategisk betydning whatsoever. I tillegg kan du ikke velge posisjon selv. Da mister du plutselig all mulighet for strategi, noe som er synd. Dette blir antakeligvis oppgradert og forbedret til neste utgave, altså Final Fantasy XII. I hvert fall forhåpentligvis.

Men jeg liker den nye vrien Final Fantasy X-2 har tatt. Når jeg sier vrien, tenker jeg på at ATB-perimeteret ikke tømmes fullstendig hver gang og uten unntak. Nå kommer det helt an på hvilken kommando du bruker. Dette var også gjeldende i Final Fantasy X, men jeg vet ikke hvor mange som fikk med seg det. Uansett; dette gir mer grunn til å tenke taktikk.

Hva som gir grunn til å tenke mindre taktikk, er ATB-perimeteret i seg selv. Stressfaktoren kan dukke opp i ny og ne, men heldigvis har vi Wait, som jeg liker relativt godt. Likevel kan ikke dette måles med CTB-perimeteret, som da er det perimeteret som mest oppfordrer til strategibruk. Ingen kan utelukke et så solid faktum som det.


Og ja, risinguppercut: Hvorfor kan du ikke ta en prat med IronFist? Du vet, han med kontakter, og han som du kjenner så godt. Jeg er sikker på at han vet det.
244299​

det er litt off topic å snakke om ffX her da ;)
 
Det er greit at du poengterer avsporing av tema (selv om jeg er fullt klar over det fra før). Men hva er så galt med det når vi faktisk begynner å få satt i gang en anstendig diskusjon her? Jeg mener skikkelig debatter bør prioriteres framfor faste, irriterende rammer. Sistnevnte er noe skitt.

Og forresten, du trenger for all del ikke å sitere det jeg har sagt når du skriver direkte påfølgende. Du trenger iallfall ikke å sitere absolutt alt. Unødvendig kalles det. :)
 
Opprinnelig skrevet av risinguppercut+22.07.2005, 02.35-->
Opprinnelig skrevet av risinguppercut@21.07.2005, 04.09
Opprinnelig skrevet av Crizpy@15.07.2005, 21.29
<!--QuoteBegin-risinguppercut
@15.07.2005, 19.14
Hvorfor er det noen barn som ler på slutten av FFVII endingen når skjærmen blir mørk.
242407​

Fordi da vet du at menneskeheten ikke ble utrydda, og planeten ikke så på menneskene som en negativ ting.
242419​



det er sånn på fler ff spill feks ff8
243889​


er det ingen som vet det eller????????????????????
244259​
[/b]
Siterte du det der for morroskyld, og ikke se hva som ble skrevet?

Redigert: jeg stemmer for at enmet blir kalt "Spillagls generelle final fantasy tråd" ELLERNOEIDENDUREN
 

EagleJin

Bear Necessity
Til sjefen (GarlandG):
Spark ut FFX-folka og svar på FF7-spørsmål :D .p :svette:

Et spørsmål jeg stilte et annet sted, men som ikke ble besvart:
I Gold Saucer finnes et morsomt skytespill (regner med at alle vet hva jeg snakker om) der du kan få premie dersom poengsummen ved slutt er høyere enn 2000.
Hvilke premier får man for hvilke summer?