At alt klaffer når man er 15 man og dreper bossen i Upper Blackrock Spire for første gang er rett og slett ubetalelig. Jeg har alltid foretrukket å være i gruppe i instances eller når man quester; rett og flett fordi det er mye morsommere. Jeg logger ikke på et spill der jeg har mulighet å spille med andre, for å så solo'e hele tiden.
Det er litt av det som gjorde Diablo II så stor for meg. Å sanke items. Kanskje den bossen dropper noe jeg har lyst på. Så er det sammarbeids momentet som strekker seg langt utover å være i en tilfeldig gruppe med noen. Det å få hjelp av guildmates på noe du har hatt problemer med I lang tid; eller at noen finner et item, og har deg i tankene, og overrekker dette til deg. Slite med en mob og en vennlig priest kommer forbi og healer deg og kaster PowerWord:Fortitude på deg. Hvor glad man blir på andres vegne når dem finner siste del i Rare settet sitt som endelig har droppa, eller det å donere gull til lvl40 folk slik at de endelig får seg en mount; som alle andre.
Det er så mye positivt med WoW. Det er bare det at man ikke finner det alene.
Det er litt av det som gjorde Diablo II så stor for meg. Å sanke items. Kanskje den bossen dropper noe jeg har lyst på. Så er det sammarbeids momentet som strekker seg langt utover å være i en tilfeldig gruppe med noen. Det å få hjelp av guildmates på noe du har hatt problemer med I lang tid; eller at noen finner et item, og har deg i tankene, og overrekker dette til deg. Slite med en mob og en vennlig priest kommer forbi og healer deg og kaster PowerWord:Fortitude på deg. Hvor glad man blir på andres vegne når dem finner siste del i Rare settet sitt som endelig har droppa, eller det å donere gull til lvl40 folk slik at de endelig får seg en mount; som alle andre.
Det er så mye positivt med WoW. Det er bare det at man ikke finner det alene.
