Spillfisletråden

  • Trådstarter Deleted member 91
  • Startdato

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
BO I TELT?!?!? *Kreme i buksa*

Nei, men seriøst. Det var ikke akkurat megastress å betale ned lånet i noen av de forrige spilla, så flere ulike boliger = ja takk. Kan dog hende jeg skipper en eventuell bobil-DLC-pakke.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Dette er tråden hvor vi later som om vi ikke tenkte AKKURAT DET SAMME for tjue år siden. Unga nå har bare en kanal for å vise det fram til andre.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Da jeg var tween kunne jeg ikke engelsk så bra. Tok en stund før jeg skjønte det der med rød farge.
 

Agradula

Ridder Jonatann
Medlem av ledelsen
Tror forskjellen er at kidsa nå ikke gidder å vente på at Nintendobladet skal komme i posten om tre uker, slik at du kan lese tips & triks.
Før så måtte vi finne ut sjæl, nå kan vi bare... Gjøre det der.
 

Shinra85

Spillegals effort emo
Da jeg var ung måtte jeg gå igjennom fire meter høy snø med badminton racketer som hjemmelagde truger for å komme meg til et sted for å få tak på spillblader. Nå har'em tøttårials og internett. Makan
 
Jeg savner spillblader... :( Husker jeg betalte over 100 kroner for Amiga Format og rundt 25-30 kroner for Datormagazin.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
PC Gamer og Tekno her i går'n. Og dNh, også kjent som den norske hjemmedataklubben. Ah, det var tider.
 
Bestilte Monkey Island 2 (Amiga) gjennom dNh til den nette sum av 365 kroner (pluss porto). Jeg var aldri medlem, men hadde en kamerat som var. Når jeg fikk det og kom meg til kapittel 2 var det read/write error på disk 7 av 11, og jeg måtte returnere spillet for å få et nytt et. Dette var tiden da det tok en måned fra du bestilte spillet til det lå i postkassen din. Det tok cirka like lang tid å bytte det. I mellomtiden hadde vi fått tak i en piratkopi.

Jeg har fortsatt spillet. :)
 

Terje

mostly harmless
Abonnerte bare på det norske Amiga Forum. Har fortsatt alle bladene liggende et sted. Desverre er det ikke mange av coverdiskene som overlevde, hadde større behov for tomme disketter enn jeg hadde råd til å kjøpe fler. Så sånne disketter med "verdiløst" innhold var fritt vilt da kompisene var innom med nye spill og demoer. :sukk:
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
Har vel nevnt dette før, men månedens høydepunkt var alltid da Offisielt Norsk Playstation Magazine ramla ned i postkassa.
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
Jaggu. Nesten halvarten av PS1-favorittene mine ble oppdaget gjennom de demoene.