Så ja,
i følge Kotakua mi jeg takker deg har Codblops 3 en ganske brutal scene. Såpass ille at han som skrev den artikkelen der hadde mareritt om det. Jeg er fortsatt rimelig oppbrakt etter å ha sett den i går kveld. Koselig! Se den nå!
Først og fremst så blir jeg glad for at jeg har slutta å kjøpe CoD-spill, for det der gjør meg rett og slett skikkelig irritert. For det første: Joa, det er brutalt, og det gjør et inntrykk, MEN altså. Det er så jævla åpenbart at det der er scripta spesifikt for at det skal være nightmare fuel, sånn at du får motivasjon til å ta hevn på... hvem nå enn som styrer de jævla robåtene. Jeg har tenkt over hvorfor jeg reagerer så sterkt på det som skjer, og, vel, det er ikke bare at dusteroboten river av armene til hovedpersonen, men at den
tar seg bryet med å kaste dem vekk. Og så skal den ta livet av hovedpersonen, og
begynner å slå vedkommende sakte i stykker. Altså, hva faen? Hvem designer en sånn robot? "Døh, Jørgen, vi trenger roboter som skal brukes i krig." "Skjønner, sjef! Jeg mekker en menneskelignende robot som ikke har skytevåpen, men som isteden skal brukes til nærkamp! Og så bruker den flere minutter på å lemleste ofrene sine før den banker dem i stykker, istedenfor å bare slå huet rett av dem! Og så tåler den tre skudd totalt mens den står der opptatt, helt uoppmerksom på hva som foregår rundt den!" "Briljant, Jørgen!" Nei. Det der er ikke drapsroboter, det er roboter laget for å skape krøplinger med PTSD. Jeg håper de folka som har designet den scena der får en robåt i huet hver gang de kommer på jobb.
Men vent, vi har jo et annet perspektiv også. For roboter som gjør drap og lemlestelse til noe kaldt, upersonlig og uforståelig er ikke science fiction, det er virkeligheten i flere krigsherjede områder hvor en eller annen militærmakt benytter seg av droner. Hvis jeg reagerer såpass sterkt på en mongoloid pissescene fra et videospill, hvordan er det for folk som faktisk ser det der skje med venner og familie?
God mandag, folkens!
".
