Super Mario Galaxy
- Trådstarter Chubby Ninja
- Startdato
: Å herregud.
120 stjerner! Brett som kan reise til helvete:
Dreadnought Purple Coins
Dreadnought Hidden Star
Toy Time Purple Coins
Battlerock Purple Coins
Molty Melty Purple Coins
Molty Melty Daredevil Run
Hele Dusty Dune Galaxy
Snow Cap Galaxy
120-star MEGAspoiler: Det er ganske annerledes å styre Luigi, siden han glir hele tida og både løper kjappere og hopper lengre enn Mario. Men de nevnte brettene er virkelig så sadistiske at jeg ikke har lyst til å gå etter den 121. stjerna
Dreadnought Purple Coins
Dreadnought Hidden Star
Toy Time Purple Coins
Battlerock Purple Coins
Molty Melty Purple Coins
Molty Melty Daredevil Run
Hele Dusty Dune Galaxy
Snow Cap Galaxy
120-star MEGAspoiler: Det er ganske annerledes å styre Luigi, siden han glir hele tida og både løper kjappere og hopper lengre enn Mario. Men de nevnte brettene er virkelig så sadistiske at jeg ikke har lyst til å gå etter den 121. stjerna
I
SITAT(Lodin @ 05.12.07, 10.27) 92207
Yetipants: Det er åpenbart at du ikke forstår NGJ. Vi snakker om spillmediets svar på terapikunst, om å gi av seg selv slik at andre slipper å gjøre det. At nevroser erstatter retorikk er dermed hele poenget. Likevel er dette noe av det beste som er skrevet om SMG, og det sier vel litt om hvor resten av oss befinner oss for øyeblikket, fordi det gir meg mer og mindre lyst til å kaste bort penger på noe som åpenbart ikke er verdt det, uansett hvordan du vrir og vender på den flisa. At du med vilje misforstår poengteringen gjør selvfølgelig ikke saken stort bedre. Det er da ingen som påstår at det ikke skal eksistere noen kontekst, men i første skal en plattformer inneholde en mestringskontekst, og det er her SMG virker å henge ganske langt etter for eksempel Portal, som det vel er liten tvil om at er årets mest innovative spillprodukt. Hvis du oppriktig tror at det som skiller et godt fra et middelmådig spill ikke er grunnmekanikken men en kontekstuell metodikk, vil jeg helst ikke vite hva du drømmer vått om. Du er en av disse som tror at Bioshock har noe for seg, er du ikke?
oerhört: Skal jeg samtidig oppfatte deg som en rumpedilter som er i ferd med å bli smådesperat etter å gang på gang ha sett hjertebarnet sitt nedsablet av en kulturell elite som kanskje eksisterer? Dette spillet skriker potensiell katastrofe for spillmediet, reduserer det intuitive til en sjablong som ikke en gang er valgfri, og forventer at du som anmelder skal la deg blende slik at du ikke får øye på det som minner mer og mer om et kjerringbissel, og ihvertfall ikke ta stilling til det. Nintendo har markedsført Galaxy utrolig smart helt fra starten av, og på denne måten tvunget spillet inn i en målgruppe som egentlig ikke eksisterer, men som vi i vårt ønske om innpass er desperat etter å skape. Å redusere spillmediet til en mekanisk ejakulasjon som presser (og rister) på alle de rette knappene er utopi på sitt mest banale - men hvis du kritiserer det er du med en gang hardcore, altså bakstreversk. Det som derimot er enda mer bakstreversk er å skape en rekke arbitrære distinksjoner bare fordi vi snakker om noe så unikt som en ny Marioplattformer; alle med en snev av kritisk såvel som analytisk sans vet at et hvilket som helst verk må vurderes internt såvel som eksternt; hvis den interne logikken føles mangelfull, er det faen ikke et spørsmål om å empatisere med plebeierne og kritisere spillet som om man var en av dem. Det finnes ikke noe mer konterintuitivt enn denne kultur-kapitalistiske tenkemåten, for når verdens mest begavede spillutviklere samler seg til fest må man kunne forvente en kompromissløs hyllest til grunnen for at vi begynte med dette tullet, ikke en personlig fornærmelse som peker nese så snart vi snur ryggen til.
Betyr dette at SMG er et dårlig spill? Sålangt ifra. Men når man øyensynlig har forstått så mye som Nintendos beste har gjort, synes jeg at det er på sin plass å iallfall være bevisst at det eksisterer en viss diskrepans mellom potensial og praksis. Det er ikke et spørsmål om å anmelde spillet for det kunne ha vært, men å anmelde det som det det burde ha vært. Hvis du slår opp på første side i kritikerhåndboka di håper jeg at et av de første ordene som dukker opp er subjektivitet, og i SMGs tilfelle er en slik formalitet lett å glemme.
oerhört: Skal jeg samtidig oppfatte deg som en rumpedilter som er i ferd med å bli smådesperat etter å gang på gang ha sett hjertebarnet sitt nedsablet av en kulturell elite som kanskje eksisterer? Dette spillet skriker potensiell katastrofe for spillmediet, reduserer det intuitive til en sjablong som ikke en gang er valgfri, og forventer at du som anmelder skal la deg blende slik at du ikke får øye på det som minner mer og mer om et kjerringbissel, og ihvertfall ikke ta stilling til det. Nintendo har markedsført Galaxy utrolig smart helt fra starten av, og på denne måten tvunget spillet inn i en målgruppe som egentlig ikke eksisterer, men som vi i vårt ønske om innpass er desperat etter å skape. Å redusere spillmediet til en mekanisk ejakulasjon som presser (og rister) på alle de rette knappene er utopi på sitt mest banale - men hvis du kritiserer det er du med en gang hardcore, altså bakstreversk. Det som derimot er enda mer bakstreversk er å skape en rekke arbitrære distinksjoner bare fordi vi snakker om noe så unikt som en ny Marioplattformer; alle med en snev av kritisk såvel som analytisk sans vet at et hvilket som helst verk må vurderes internt såvel som eksternt; hvis den interne logikken føles mangelfull, er det faen ikke et spørsmål om å empatisere med plebeierne og kritisere spillet som om man var en av dem. Det finnes ikke noe mer konterintuitivt enn denne kultur-kapitalistiske tenkemåten, for når verdens mest begavede spillutviklere samler seg til fest må man kunne forvente en kompromissløs hyllest til grunnen for at vi begynte med dette tullet, ikke en personlig fornærmelse som peker nese så snart vi snur ryggen til.
Betyr dette at SMG er et dårlig spill? Sålangt ifra. Men når man øyensynlig har forstått så mye som Nintendos beste har gjort, synes jeg at det er på sin plass å iallfall være bevisst at det eksisterer en viss diskrepans mellom potensial og praksis. Det er ikke et spørsmål om å anmelde spillet for det kunne ha vært, men å anmelde det som det det burde ha vært. Hvis du slår opp på første side i kritikerhåndboka di håper jeg at et av de første ordene som dukker opp er subjektivitet, og i SMGs tilfelle er en slik formalitet lett å glemme.
Og plutselig ble jeg minnet på noe som sto i tekst- og diskursanalysedelen av norskpensumet mitt i år, gitt:
"Presupposisjonar (=førehandsantakingar)
Eit kjent manipuleringsknep er å ta synspunkt for allmenne fakta, og på den måten skape tendensiøse påstandar."
Sånn ellers beundrer jeg din evne til å skrive såpass sikkert uten å komme med noe som minner om et argument en gang, impy. Det skal du ha.
"Presupposisjonar (=førehandsantakingar)
Eit kjent manipuleringsknep er å ta synspunkt for allmenne fakta, og på den måten skape tendensiøse påstandar."
Sånn ellers beundrer jeg din evne til å skrive såpass sikkert uten å komme med noe som minner om et argument en gang, impy. Det skal du ha.
I
Det går knapt en dag uten at jeg lar meg målbinde av avledningsteknikkene dine. Om du kunne svare på hvorfor SMG skulle være en massesuggererende opplevelse hadde alt vært mye enklere. Jeg ser for eksempel ikke at Hexic feiler nevneverdig, selv om det lever opp til kriteriene dine for et mislykket spill ganske godt.
Hvis du mener det ikke er noe mål med Hexic, da er det faktisk ikke jeg som trenger å tenke meg om her, gitt.
Sånn ellers er grunnmekanikken i Galaxy utmerket (har da heller aldri påstått noe annet), men - som sagt - er mekanikken uansett et middel for å nå et mål, samme faen hva du sier. Har spillet intet mål (enten uttrykt og fysisk innen spillets verden eller i spillerens hode, dannet ut ifra rammene gitt av spillet), har det heller ingen mening. Som mye annet, egentlig. Men hva bryr vel du deg om det, du er vel en av disse som tror Bioshock ikke har noe for seg, er du ikke?
Sånn ellers er grunnmekanikken i Galaxy utmerket (har da heller aldri påstått noe annet), men - som sagt - er mekanikken uansett et middel for å nå et mål, samme faen hva du sier. Har spillet intet mål (enten uttrykt og fysisk innen spillets verden eller i spillerens hode, dannet ut ifra rammene gitt av spillet), har det heller ingen mening. Som mye annet, egentlig. Men hva bryr vel du deg om det, du er vel en av disse som tror Bioshock ikke har noe for seg, er du ikke?
I
Det kan ha noe å gjøre med at det originale innlegget ditt enten er åpenbart eller bryter med alle former for designfilosofi, alt etter som, og dermed blir umulig å ta seriøst. Målet i et videospill vil alltid være noe abstrakt som formes under selve opplevelsen av regelsettet, og hvis dette feiler spiller du ikke videre. Enig så langt? Det neste som kommer har jeg vanskelig for å lese som noe annet enn en hyllest av progresjon, og det er vel ingen som oppriktig har hyllet en udynamisk resirkulering av gamle konsepter. Naturlig nok trekker jeg frem et eksempel på et spill hvor det eksisterer stor avstand mellom mål og mekanikk, som du avskriver fordi? Hjelp meg her.
Det handler til slutt om mestringsfølelse, uansett hvordan du vrir og vender på det. Evnen til å tilpasse mekanikk til mål på en stadig mer innovativ måte er det som bestemmer en hvilken som helst interaksjons levetid. Målet har ingen verdi i seg selv.
Det handler til slutt om mestringsfølelse, uansett hvordan du vrir og vender på det. Evnen til å tilpasse mekanikk til mål på en stadig mer innovativ måte er det som bestemmer en hvilken som helst interaksjons levetid. Målet har ingen verdi i seg selv.
Jeg skal ta meg tid til å svare seinere, impy, men foreløpig vil jeg bare poengtere at du kan anse meg som en person som fortsatt, alle mine kritiske ambisjoner til tross, evner å bli forelsket i en spillopplevelse.
Jeg tror dessuten det hadde hjulpet for videre diskusjon om du selv kom med en skikkelig kritikk av spillet vi her diskuterer; så vidt jeg kan bedømme er alt du har gjort foreløpig å invalidere min og andres oppfatning av intuitiv moro, noe som selvsagt er underholdende, men ikke nødvendigvis konstruktivt.
Jeg tror dessuten det hadde hjulpet for videre diskusjon om du selv kom med en skikkelig kritikk av spillet vi her diskuterer; så vidt jeg kan bedømme er alt du har gjort foreløpig å invalidere min og andres oppfatning av intuitiv moro, noe som selvsagt er underholdende, men ikke nødvendigvis konstruktivt.
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 19.24) 92305
Atte hæ? Du hevdet at Hexic ikke har et mål, jeg påsto at du tar feil. Hva mener du egentlig?
I say potato, you say potato. Målet endrer seg nødvendigvis hele tiden, og det blir som regel helt feil å snakke om "mål" i entall uansett, siden de fleste spill har flere mål gående samtidig av forskjellig størrelse og nærhetsgrad; mestringsfølelsen kommer av å nå - jepp - mål. Når man så har nådd ett (det være seg "drep han vakten jeg slåss med nå", "samle tre stjerner til for å åpne døra på loftet" eller "nå level 50"), må et nytt ta over. Helst ett som bygger videre på det du nettopp nådde. Poenget mitt med den designen Roger'n foreslo, var at han spesifikt skrev at det kun skulle være ett mål - det å eksistere i verdenen. Galaxy er ikke akkurat verdens dypeste spill, men du har flere lag med mål på gang der også. Hvis vi går ned i mekanikkanalysen kan man se for seg mål som går slik: [1: Sikt inn Mario mot neste plattform] [2: Hopp] [3: Lokaliser hindring/hjelpemiddel] [4: Forser hinding/benytt hjelpemiddel] [5: Gjenta]; der har du alle målene i det spillet. Han sammenlignet med Tetris, men Tetris er flere orders of magnitude mer komplekst enn det der. Jeg påpekte at det bare ikke holder. Hadde forresten vært jævla fint om du faktisk kunne skrive hva det er du svarer på, ettersom jeg må sitte og gjette her.
I
Yedi: Jeg tror du må se den kommentaren i sammenheng med hva han kritiserer SMG for, namely at det er en byråkratisk papirhaug av et spill der den umiddelbare mestringsfølelsen ettersigende har blitt plassert i sidesetet for en feilinterpretasjon av tilgjengelighet. Dette er tross alt en anmeldelse av SMG, ikke et "lag din egen Mario-opplevelse"-sett, og en dybdeanalyse av plattformperfeksjon strukturelt såvel som rytmisk hadde kanskje vært å ta digresjonen vel langt? Som en diametralsk motsetning til opplevelsen du faktisk blir servert, har den en mer generell verdi som visuelt hjelpemiddel, og tjener derfor sin funksjon ved å understreke at totalopplevelsen har beveget seg for langt fra grunnmekanikken.
At du konsekvent avskriver all form for innsikt fordi en påstand delvis tatt ut av kontekst ikke tåler nærmere ettersyn på grunnlag av en slags måldogme blir dermed å angripe retorikken til anmelder på delvis feil grunnlag. Det adresserer ganske enkelt ikke hovedelementet i anmelderens argumentasjon.
Grunnen til at jeg nevnte Hexic er at en svært enkel mekanikk er strukket til nesten uhørte tidsgrenser hvor selve måloppnåelsen naturlig inngår i spillmekanikken.
Men okei, jeg innrømmer at denne diskusjonen var spesielt lite veloverveid.
At du konsekvent avskriver all form for innsikt fordi en påstand delvis tatt ut av kontekst ikke tåler nærmere ettersyn på grunnlag av en slags måldogme blir dermed å angripe retorikken til anmelder på delvis feil grunnlag. Det adresserer ganske enkelt ikke hovedelementet i anmelderens argumentasjon.
Grunnen til at jeg nevnte Hexic er at en svært enkel mekanikk er strukket til nesten uhørte tidsgrenser hvor selve måloppnåelsen naturlig inngår i spillmekanikken.
Men okei, jeg innrømmer at denne diskusjonen var spesielt lite veloverveid.
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 23.55) 92335
Min ganske flåsete uttalelse basert på det eksempelet gikk ut på at - som du påpeker - teksten gav seg ut for å være en omtale. Hvorfor måler da anmelder spillet opp mot sine egne forventninger og beskriver hvordan hans ideelle Super Mario-spill ville vært? Jeg mener det angrepet nettopp går på kjernen i omtalen, fordi anmelder har sin helt spesifikke oppfatning av hva et Super Mario-spill bør være, og går utenom omtalens funksjon, som er å vurdere hva Super Mario Galaxy er; isteden måler han det som faktisk finnes i spillet opp mot sin ideelle fantasi, og dermed blir elementer avfeid som søppel bare fordi virkeligheten ikke samsvarer med fantasien, og det har verken verdi eller tyngde slik jeg ser det. Der har du mitt hovedankepunkt mot omtalen.
Og bare for å legge Hexic-debatten død: Når du spiller Hexic, har du til enhver tid tre mål listet opp på skjermen: Poengsum, komboer som trengs for å gå opp et nivå, samt inneværende nivå. Mål én er å få flere komboer, mål to er å gå opp til neste nivå, og mål tre er å få høyest poengsum før du taper. Slik påstanden din framsto, hevdet du - siden du trakk det fram som kontraeksempel til min påstand om at ethvert spill må ha et mål - at Hexic ikke hadde mål. Og det er vi nok enige om at det har.
Og bare for å legge Hexic-debatten død: Når du spiller Hexic, har du til enhver tid tre mål listet opp på skjermen: Poengsum, komboer som trengs for å gå opp et nivå, samt inneværende nivå. Mål én er å få flere komboer, mål to er å gå opp til neste nivå, og mål tre er å få høyest poengsum før du taper. Slik påstanden din framsto, hevdet du - siden du trakk det fram som kontraeksempel til min påstand om at ethvert spill må ha et mål - at Hexic ikke hadde mål. Og det er vi nok enige om at det har.
Jeg savner fortsatt svar på min forrige post, men håper at den blir besvart sammen med følgende:
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 17.43) 92292 Hvilket hjertebarn? Hvis det er Galaxy du snakker om så har det blitt alt annet enn nedsablet av en nær samlet anmelderskare.
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 17.43) 92292 Du er pent nødt til å konkretisere hva du snakker om her, hvis ikke blir dette en gjettelek. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen, med mindre man tar utgangspunkt i påstanden om at spill generelt i stor grad består av ikke-valgfrie sjablonger.
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 17.43) 92292 Jeg antar du her snakker om "casual gamer"-begrepet. Hvis så er tilfelle, så kan det du sier her ha noe for seg, men du legger ikke noen data til grunn for det. Hvis min innstilling rundt dette var noe uklar, så kan jeg godt konkretisere den:
Jeg mener ikke at spill skal behandles annerledes i en karakterutmåling/anmeldelse fordi målgruppa uansett ikke "forstår seg på spill", men jeg mener at det nødvendigvis er en diger forskjell på hva en erfaren spillinteressert og en uerfaren spillinteressert vil oppfatte som utfordrende, og at det slik sett faktisk ikke er noen uholdbar idé å lage spill tilpasset uerfarne. Hvorvidt det er ideelt er en annen sak, og det sier seg nærmest selv at Portal er et enda mer elegant stykke design enn Galaxy, men så gaper det også over langt mindre, og er dermed i stand til å skru hele opplevelsen rundt ett enkelt spillelement.
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 17.43) 92292 Utdyp, utdyp, utdyp. Hva i alle dager er det du forsøker å si?
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 17.43) 92292 Sier hvem? Husk nå på at vår venn anmelderen her ikke kritiserte at spillmediet med Galaxy var "redusert til en mekanisk ejakulasjon", han kritiserte mer eller mindre at det ikke var det spillet han ønsket seg. Det er etter mitt syn en helt annen sak, selv om du kanskje er i stand til å lese inn en bedre analyse i den teksten enn jeg er. Det kan godt hende han egentlig mener det du sier at han mener, men jeg opplever ikke at han er i stand til å få det forståelig på papiret.
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 17.43) 92292 Og hvem sikter du til her? Hvem skaper arbitrære distinksjoner for Marios skyld?
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 17.43) 92292 Konkretiser, igjen. Er det den interne logikken i Galaxy som føles mangelfull, og i så fall, hvorfor? Hvem empatiserer med plebeierne? Hvem er plebeierne du sikter til?
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 17.43) 92292 På hvilken måte peker Galaxy nese og fornærmer oss når vi snur ryggen til?
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 17.43) 92292 Denne kjøper jeg et stykke på vei, selv om jeg synes den er et dårlig forsvarsskrift for anmeldelsen vi her har hatt gleden av å lese. Hvis vår venn anmelderen hadde vært i stand til å forklare hvorfor Galaxy burde vært annerledes hadde saken stilt seg annerledes, men det er jo nettopp dette jeg savner.
Jeg har ingen barnslig stolthet over å skulle forsvare Galaxy på alle måter, jeg har sagt og følt mitt for lenge siden, og er interessert i andre synspunkter rundt spillet, ikke i å opphøye Galaxy til noe ufeilbarlig gudebilde. Men så lenge det som bidras med her består av fire-fem sider med vilt skryt samt én vilt sprikende og bare tidvis saklig anmeldelse, er det vanskelig å få en ordentlig diskusjon rundt det.
Med andre ord: Hvis du har spilt spillet, og mener det lider av vesentlige feil og mangler, hadde det vært fint om du tok deg tid til å ta denne diskusjonen helt fram, og gikk mer grundig til verks i å plukke fra hverandre hva jeg og de andre her tenker samtidig som du forklarer nøyaktig hvordan man bør se på Super Mario Galaxy.
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 17.43) 92292 Hvilket hjertebarn? Hvis det er Galaxy du snakker om så har det blitt alt annet enn nedsablet av en nær samlet anmelderskare.
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 17.43) 92292 Du er pent nødt til å konkretisere hva du snakker om her, hvis ikke blir dette en gjettelek. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen, med mindre man tar utgangspunkt i påstanden om at spill generelt i stor grad består av ikke-valgfrie sjablonger.
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 17.43) 92292 Jeg antar du her snakker om "casual gamer"-begrepet. Hvis så er tilfelle, så kan det du sier her ha noe for seg, men du legger ikke noen data til grunn for det. Hvis min innstilling rundt dette var noe uklar, så kan jeg godt konkretisere den:
Jeg mener ikke at spill skal behandles annerledes i en karakterutmåling/anmeldelse fordi målgruppa uansett ikke "forstår seg på spill", men jeg mener at det nødvendigvis er en diger forskjell på hva en erfaren spillinteressert og en uerfaren spillinteressert vil oppfatte som utfordrende, og at det slik sett faktisk ikke er noen uholdbar idé å lage spill tilpasset uerfarne. Hvorvidt det er ideelt er en annen sak, og det sier seg nærmest selv at Portal er et enda mer elegant stykke design enn Galaxy, men så gaper det også over langt mindre, og er dermed i stand til å skru hele opplevelsen rundt ett enkelt spillelement.
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 17.43) 92292 Utdyp, utdyp, utdyp. Hva i alle dager er det du forsøker å si?
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 17.43) 92292 Sier hvem? Husk nå på at vår venn anmelderen her ikke kritiserte at spillmediet med Galaxy var "redusert til en mekanisk ejakulasjon", han kritiserte mer eller mindre at det ikke var det spillet han ønsket seg. Det er etter mitt syn en helt annen sak, selv om du kanskje er i stand til å lese inn en bedre analyse i den teksten enn jeg er. Det kan godt hende han egentlig mener det du sier at han mener, men jeg opplever ikke at han er i stand til å få det forståelig på papiret.
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 17.43) 92292 Og hvem sikter du til her? Hvem skaper arbitrære distinksjoner for Marios skyld?
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 17.43) 92292 Konkretiser, igjen. Er det den interne logikken i Galaxy som føles mangelfull, og i så fall, hvorfor? Hvem empatiserer med plebeierne? Hvem er plebeierne du sikter til?
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 17.43) 92292 På hvilken måte peker Galaxy nese og fornærmer oss når vi snur ryggen til?
SITAT(impywimpy @ 05.12.07, 17.43) 92292 Denne kjøper jeg et stykke på vei, selv om jeg synes den er et dårlig forsvarsskrift for anmeldelsen vi her har hatt gleden av å lese. Hvis vår venn anmelderen hadde vært i stand til å forklare hvorfor Galaxy burde vært annerledes hadde saken stilt seg annerledes, men det er jo nettopp dette jeg savner.
Jeg har ingen barnslig stolthet over å skulle forsvare Galaxy på alle måter, jeg har sagt og følt mitt for lenge siden, og er interessert i andre synspunkter rundt spillet, ikke i å opphøye Galaxy til noe ufeilbarlig gudebilde. Men så lenge det som bidras med her består av fire-fem sider med vilt skryt samt én vilt sprikende og bare tidvis saklig anmeldelse, er det vanskelig å få en ordentlig diskusjon rundt det.
Med andre ord: Hvis du har spilt spillet, og mener det lider av vesentlige feil og mangler, hadde det vært fint om du tok deg tid til å ta denne diskusjonen helt fram, og gikk mer grundig til verks i å plukke fra hverandre hva jeg og de andre her tenker samtidig som du forklarer nøyaktig hvordan man bør se på Super Mario Galaxy.
Hovedproblemet, altså den essensielle malfunksjon i spillets underholdningsspekter, i henhold til Impys visjon for dette flaggskip for Nintendos avstumpede allemanseie av et realitetsfluktapparat; er hvordan den postulerte idé ikke har noen reell kongruens med den presenterte. Søkenen etter grunnfundamentene ved dette selvforherligende verket skaper sporenstreks en indre tomhet dog de ytre affekter synes i transe, blendet av et årsverk av glanspapir og presuposisjoner som selv en primitiv ape straks kan gjennomskue hadde det ikke vært for den viljesterke (eller skal man si viljeløse) aksepten av et samlet overformynderis dom over din subjektive forståelse av rammeverket - og ikke minst innholdet.
Husker jeg humret godt av filosofigutta som trodde de måtte snakke som bøkene for å gjøre seg forstått, når de i realiteten ikke forsto konseptet "ordforråd".
Husker jeg humret godt av filosofigutta som trodde de måtte snakke som bøkene for å gjøre seg forstått, når de i realiteten ikke forsto konseptet "ordforråd".
something that someone might call a game "review" though you might call it something else and delight in counting how many paragraphs it takes me to mention the particulars of the game being reviewed and then post about it on a messageboard because your impression of "videogame journalism" is such that the "journalist" always needs to place the game before himself, which is kind of a freaky way to think about things, if you would stop to think about things like that instead of things like videogames
Fuck deg Timmy, dette er det eneste svaret man trenger mot svadaet ditt:
Fuck deg Timmy, dette er det eneste svaret man trenger mot svadaet ditt:
Fy faen, Impy er på strak vei inn i det dialektiske helvete. Slutt med pretensiøsekstremismen din før jeg spyr Morgenbladet, Hegel og H.P. Grice over hele trynet ditt.
Når man skriver, er det en fordel å tenke på hva man vil få frem - ikke: "hvordan skal jeg virke som jeg kan mer enn jeg kan, gjøre litt narr av motdebattanter - og kanskje få frem det jeg vil i samme slengen"
Når man skriver, er det en fordel å tenke på hva man vil få frem - ikke: "hvordan skal jeg virke som jeg kan mer enn jeg kan, gjøre litt narr av motdebattanter - og kanskje få frem det jeg vil i samme slengen"