OK, da er jeg godt i gang, og det er på tide med en kjapp statusoppdatering.
I korte trekk er jeg kjempefornøyd. Ikke så mye fordi det ikke er nok av rom for forbedringer, men rett og slett fordi det er masse å fryde seg over i tillegg. Til tross for at man har kuttet vekk litt av det mest eksentriske (og spennende) i mytosen er The City fortsatt et fantastisk stemningsfullt sted å være. Som enhver god myte formes Thief på nytt i hver gjenfortelling, men forblir gjenkjennelig til tross for variasjonene. Denne gangen er Byen et lugubert sted hvor vi er litt tilbake til den viktorianske perioden som var mer påfallende i Thief II, Garrett er blekere, og humoren litt mer gjemt bort i mørk-fantasyske gudsjammerligheter.
Ikke alle endringene er nødvendigvis til det bedre, men det viktigste er at dette fortsatt er et sted hvor man lusker rundt i skyggene med en umiskjennelig følelse av at alt er på vei lukt til helvete, med andre ord akkurat som før. Som før er det også slik at man blir rotet inn i ting Garrett egentlig ikke har videre lyst til å rotes inn i, så får vi se hvor historien ender opp etter hvert.
Det er masse stæsj å stjæle rundt om, ikke alt er like spennende, og det er en del dører som av ymse årsaker ikke kan åpnes og rom som ikke leder noen vei, men detaljrikdommen bidrar med variasjon og farger opplevelsen av at man smyger seg over takene mens man rasker til seg litt her og litt der. Jeg savner mer frihet til å velge rute selv, men foreløpig er det likevel tilfredsstillende i det hele tatt at man kan bevege seg både på bakkeplan og over diverse bjelker og rep i lufta.
Dessuten er lyddesignen, om ikke akkurat fullt på høyde med Eric Brosius' geniale originalspor, så i hvert fall aldeles glimrende sett i isolasjon, og helt tydelig dypt inspirert av den samme lydgrauten som setter hjertet i spinn hver gang jeg fyrer opp The Dark Project eller Deadly Shadows. Det som ikke er like bra er stedsorienteringen i lyder fra mennesker rundt deg -- i tidligere spill kunne du danne deg et godt bilde av hva som foregikk hvor via lyden, men denne gangen er det vanskelig -- det virker ikke som det er noen simulering av lydpropagering her overhodet.
Jeg spiller selvsagt på den vanskeligste vanskelighetsgraden med mesteparten av de fancy hjelpemidlene og GUI skrudd av, og da kan det bli ganske vanskelig. Vaktene får med seg det meste, så mange av manøvrene må gjennomføres på eksakt riktig tidspunkt for å unngå bråk og oppnå det forjettede "Ghost"-merket når oppdraget er over. Dermed kan det bli en del prøving og feiling og lasteskjermer, men på min 2012-Macbook er lasteskjermene forholdsvis radig overstått (ca. 6-7 sekunder), så frustrasjonen har foreløpig uteblitt.
Så det er litt om førsteinntrykket av spillet -- i korte trekk er jeg helfrelst Thief-fan, og min foreløpige dom over Thi4f er at det er et ordentlig Thief-spill, og at det meste av det som er av skuffelser er ting jeg kan leve med. Det er ikke en gang en skikkelig reboot--det meste av det som trekker ned trakk ned i Deadly Shadows, og historiemessig er det mange henspill til at dette rett og slett er "ti år seinere" og dermed mer eller mindre kanon.
