Mens jeg fikk Demon's Souls i... går. Posten kom seint. 
Har spilt herligheten i cirka tre timer, og jeg lurer på om jeg begynner å nærme meg slutten på første brett av første område. Tror jeg har dødd over tjue ganger, og hver gang begynner du på nytt med alt av monstre respawnet, men uten at tingene du har plukket opp respawner. Du får Souls hver gang du dreper en fiende, og hvis du dør mister du alle Souls du har plukket opp. Du kan få dem tilbake ved å finne blodpølen der hvor du døde, men hvis du dør igjen er de borte for alltid. Overflatisk sett er det en vanvittig vanskelig grind og lite annet. Så hvorfor rådigger jeg det?
Fordi det er et action-rollespill hvor "action" betyr noe mer enn å hamre på knappene når du er i nærheten av en fiende. Det handler om å lære seg å snakke spillets språk, å se hvordan du kan utnytte situasjoner til din fordel, å få inn bevegelsene som gjør at du kan dra kraftige spesialangrep, å gradvis utforske verdenen og låse opp ting (noen handlinger du utfører blir ikke ugjort når du dør, så som å åpne snarveier eller redde medhjelpere som slakter demoner for deg), og å møte en jævlig stor utfordring og til slutt klare den. Siden du alltid er sårbar er nesten alt du foretar deg viktig; det går ikke an å sette spillet på pause, så bare å åpne menyen er en taktisk beslutning (ikke at du trenger det så ofte, inventoryet ditt er tilgjengelig via d-padden).
En ting det tar tid til å venne seg til, er onlinemodusen. Du kan etter hvert spille sammen med andre (eller mot dem), men den muligheten har jeg ikke låst opp ennå. Det som derimot er den mest tydelige konsekvensen av at du spiller på nett, er at verdenen er fylt med spøkelser som representerer andre spillere og hva de driver med for øyeblikket. Dessuten fylles verdenen av andres blodpøler, og etterlatte beskjeder folk har skriblet ned rundt om kring for å tipse eller advare deg.
Negative ting? Vel, grafikken føles litt... tjah. Den føles typisk for From Software, og den stilen de kjører har jeg ikke helt sansen for. Den er absolutt teknisk kompetent; for eksempel kan du se kilometervis av gårde hvis du går høyt nok. Det som butter er at alt av figurmodeller ser nesten veldig bra ut. Det er ingen problemer å se hva ting skal forestille, men det har et sterilt og litt dølt preg. Det bidrar forsåvidt til den kjipe (på en god måte) stemningen i spillet, men jeg er ikke helt kompis med opplegget. Ja, og den engelske oversettelsen er fullstendig på bærtur. Eksempelvis er det et metrisk tonn med its/it's-feil, mye wonky grammatikk, ord som mangler, og de meldingene du kan skrive ned er forhåndsdefinerte og nesten uten unntak ruskende gale. En jeg har sett mye er "This is harsh. Evaluate me." Innimellom får du beskjed om at det er en "Cute foe ahead". Men sånn går no dagan, og det er ikke så vanskelig å skjønne hva ting betyr. Bortsett fra i menyene; stats på utstyret ditt betegnes ikke med ord, men med symboler. Du må inn og kryssjekke litt i andre menyer og pugge hva hvert symbol betyr. Uansett, dette faller inn under kategorien småpirk.
Så. Demon's Souls er både pussig, dritvanskelig og veldig interessant. Dette er et spill av den gamle skolen, hvor du er helt på egenhånd og må finne ut av ting helt selv. På samme måte som i gamle dager får du ingenting gratis (bortsett fra autolagringen), så når du først får til noe føles det som en ordentlig seier. Jeg har funnet en diger drage jeg må drepe, og jeg har virkelig null peiling på hvordan i helvete det skal gå til. Jeg har et sverd og et spyd som ikke engang kan drepe vanlige folk på ett slag, og dragen oneshotter meg med flammepusten sin. Blir spennende å se hvordan det går.
Har spilt herligheten i cirka tre timer, og jeg lurer på om jeg begynner å nærme meg slutten på første brett av første område. Tror jeg har dødd over tjue ganger, og hver gang begynner du på nytt med alt av monstre respawnet, men uten at tingene du har plukket opp respawner. Du får Souls hver gang du dreper en fiende, og hvis du dør mister du alle Souls du har plukket opp. Du kan få dem tilbake ved å finne blodpølen der hvor du døde, men hvis du dør igjen er de borte for alltid. Overflatisk sett er det en vanvittig vanskelig grind og lite annet. Så hvorfor rådigger jeg det?
Fordi det er et action-rollespill hvor "action" betyr noe mer enn å hamre på knappene når du er i nærheten av en fiende. Det handler om å lære seg å snakke spillets språk, å se hvordan du kan utnytte situasjoner til din fordel, å få inn bevegelsene som gjør at du kan dra kraftige spesialangrep, å gradvis utforske verdenen og låse opp ting (noen handlinger du utfører blir ikke ugjort når du dør, så som å åpne snarveier eller redde medhjelpere som slakter demoner for deg), og å møte en jævlig stor utfordring og til slutt klare den. Siden du alltid er sårbar er nesten alt du foretar deg viktig; det går ikke an å sette spillet på pause, så bare å åpne menyen er en taktisk beslutning (ikke at du trenger det så ofte, inventoryet ditt er tilgjengelig via d-padden).
En ting det tar tid til å venne seg til, er onlinemodusen. Du kan etter hvert spille sammen med andre (eller mot dem), men den muligheten har jeg ikke låst opp ennå. Det som derimot er den mest tydelige konsekvensen av at du spiller på nett, er at verdenen er fylt med spøkelser som representerer andre spillere og hva de driver med for øyeblikket. Dessuten fylles verdenen av andres blodpøler, og etterlatte beskjeder folk har skriblet ned rundt om kring for å tipse eller advare deg.
Negative ting? Vel, grafikken føles litt... tjah. Den føles typisk for From Software, og den stilen de kjører har jeg ikke helt sansen for. Den er absolutt teknisk kompetent; for eksempel kan du se kilometervis av gårde hvis du går høyt nok. Det som butter er at alt av figurmodeller ser nesten veldig bra ut. Det er ingen problemer å se hva ting skal forestille, men det har et sterilt og litt dølt preg. Det bidrar forsåvidt til den kjipe (på en god måte) stemningen i spillet, men jeg er ikke helt kompis med opplegget. Ja, og den engelske oversettelsen er fullstendig på bærtur. Eksempelvis er det et metrisk tonn med its/it's-feil, mye wonky grammatikk, ord som mangler, og de meldingene du kan skrive ned er forhåndsdefinerte og nesten uten unntak ruskende gale. En jeg har sett mye er "This is harsh. Evaluate me." Innimellom får du beskjed om at det er en "Cute foe ahead". Men sånn går no dagan, og det er ikke så vanskelig å skjønne hva ting betyr. Bortsett fra i menyene; stats på utstyret ditt betegnes ikke med ord, men med symboler. Du må inn og kryssjekke litt i andre menyer og pugge hva hvert symbol betyr. Uansett, dette faller inn under kategorien småpirk.
Så. Demon's Souls er både pussig, dritvanskelig og veldig interessant. Dette er et spill av den gamle skolen, hvor du er helt på egenhånd og må finne ut av ting helt selv. På samme måte som i gamle dager får du ingenting gratis (bortsett fra autolagringen), så når du først får til noe føles det som en ordentlig seier. Jeg har funnet en diger drage jeg må drepe, og jeg har virkelig null peiling på hvordan i helvete det skal gå til. Jeg har et sverd og et spyd som ikke engang kan drepe vanlige folk på ett slag, og dragen oneshotter meg med flammepusten sin. Blir spennende å se hvordan det går.
)
