Tim Follin

Terje

mostly harmless
tftte2.png


Thomas the Tank Engine and Friends, SNES, 1993

THQ skaffer seg lisens til å lage spill om lokomotivet Thomas. Bare til konsoll virker det som, det kom et knippe dataspill om Thomas rundt denne tiden og, men de var fra en annen utgiver og var et helt annet spill. THQ hyra Malibu Interactive til å lage et spill til Sega Megadrive, og Software Creations til SNES og NES. Megadrive og Nintendo-spilla er derfor ganske forskjellige de og. NES-versjonen ender opp med å aldri bli utgitt. Grunnen kjenner jeg ikke, kan bare gjette at antagelig ble det valgt å ikke fokusere på NES noe mer så sent i 1993. Men den er lekket og er lett å få tak i på nett, om man skulle ønske. Det ser ut til å være helt ferdig utviklet, manglet bare en utgivelse. Det er bare Geoff som er kreditert med musikken på den, så jeg ser ikke på den her heller. Men den og SNES-spillet er ihvertfall samme spillet.

tfttegp.png


Når spillet starter får man velge vanskelighetsgrad; 4 år, 5-7 år eller 8 år. Så... jeg tror ikke jeg er i målgruppen her. Igjen er dette bare en samling minispill løst basert på kildematerialet. Og det er som vanlig sørgelige greier. Jeg kan ikke tenke meg at ungene heller fant mye glede i det her.

Man har et lite oversiktskart der Thomas kjører rundt på en skinnegang til forskjellige stopp, der hvert stopp er et minispill. Det er et sliding tile puzzle, dog veldig mye enklere enn et vanlig siden her bare skyver man på hele rader av bildet til de matcher. Det er og et faktisk puzzlespill der man legger store, fargede brikker på et gråtonebilde for å farge det inn. Et par hakket mer avanserte minispill eksisterer der et er basert på pipemania, man må legge skinner via et par punkter og så til stasjonen. Et annet skal man pense sporet riktig så Thomas kommer frem til stasjonen. Disse er fortsatt ikke akkurat utfordrende, selv for smårollinger må det her være superenkle greier.

Det er og et minispill der man kappkjører enten med en buss eller et annet tog, som man gjør bare ved å mashe en knapp. Trenger ikke mashe spesielt fort, du er ikke så gammel må man huske. Alle disse minispilla blir belønnet med at overklasse-stasjonsmesteren eller hva faen han var igjen, fornøyd forteller den hardtarbeidende Thomas hvor nyttig han er. Greit for barna å ta med seg videre.

Det siste stoppet på turen er en ren etterligning av en billedbok, der man bare velger en av tre historier og trykker seg gjennom dem. Disse er vel gjenfortellinger av originalhistorier, en da Thomas kappkjører med en buss, en der han krangler med et helikopter og en der et annet tog har sporet av. Jeg kjenner ikke Thomasloren lenger, men gjetter at Software Creations ikke brukte kalorier på å skrive disse selv.

Tim og Geoff er begge kreditert for musikken igjen, og her er det veldig mange spor. Det store flertallet er korte jingler som hører til billedbok-delen, der en jingle spilles for hver side i historien, og selv om noen gjentas innimellom så er det ganske mange forskjellige. De andre minispilla har sine temaer, som jeg har forstått er basert på temaer fra serien. Og det er selvfølgelig tittelsporet. Det er ikke noe spesielt å merke seg ved disse. De er ikke dårlige, de er trofaste gjenskapninger av originalmusikken i god kvalitet, men de har ikke gjort noe ekstra ut av dem.

De sangene og alle jinglene utgjør til slutt hele 52 forskjellige spor som jeg har funnet. Og akkurat det var en ting, for hvis du går på nett og ser etter de rippa lydfilene så finner man bare 27 av dem. Såvidt halvparten. Den ene youtuben som finnes har de samme 27, åpenbart bruker den bare disse filene. Det blir likevel den youtuben jeg linker her, jeg har virkelig ikke tenkt å lage en selv med alle 52 spora jeg fant i et lokomotivet Thomas-spill. Det skjer ikke. All musikken ligger nå på archive.org, noen andre får gjøre det.


Så jeg tok opp lyden ved å spille gjennom rælet på en ordentlig konsoll. Relativt enkle greier, bortsett fra at det var dømrade mange spor.

Archive.org: Thomas the Tank Engine and Friends (SNES)
 

Terje

mostly harmless
tfplok.png


Plok!, SNES, 1993

Det er noe galt her, for her er et spill av Software Creations som faktisk... var ganske ålreit? Hvordan skjedde dette? Vel, de fikk det mer eller mindre ferdige spillet levert i fanget, er hva som skjedde. Brødrene Ste og John Pickford startet på dette allerede på slutten av åttitallet, mens de jobbet for et selskap som het Zippo Games. Spillet ble designet for et arcadesystem som det aldri ble noe av, og Zippo Games endte med å bli kjøpt av Rare for så å bli lagt ned. Brødrene Pickford ble sittende med rettighetene til spillet, og de havnet etterhvert hos Software Creations. Ganske mye av spillet var ferdig laget, og mye av dette kunne overføres til SNES uten altfor mye bearbeiding. Software Creations finansierte derfor resten av utviklingen selv, uten hjelp og overoppsyn fra en utgiver. Derfor ble resultatet for en gangs skyld ganske finpusset.

Likevel var salgstallene skuffende. Det fikk ganske gode anmeldelser, men det er en 2d maskotplattformer som kom ut midt i perioden da du kunne kaste en stein og treffe femten forskjellige av dem. Markedet var allerede i ferd med å bli mettet på sånt.

tfplokgp.png


Så joda, det her er en faktisk godt designet 2D-plattformer. Lite av blinde hopp, lite av urettferdig gameplay, og kommer stadig opp med nye variasjoner så det holder seg friskt. Hovedpersonen Plok er en liten skapning med bøddelhette som er kongen av den lille øya si. Han våkner en morgen og oppdager at noen har stjålet flagget hans. Han synes han ser det på nabo-øya, og reiser over dit for å ta det tilbake. Så er det å spille gjennom et antall nivåer der målet bare er å komme seg til slutten. Plok har den finurlige egenskapen at armer og bein ikke henger fast på han, så han skyte dem avgårde som våpen. Det her var et par år før det første Rayman-spillet kom, og var en del av det originale designet fra slutten av åttitallet, kan nevnes. I tillegg til å skade fiender så brukes denne egenskapen etterhvert også til å trigge brytere og lignende også. Plok kan også finne kostymer som gir han andre egenskaper midlertidig; en jeger med hagle, en noe romdrakt-lignende som skyter raketter, en med flammekaster og så videre.

Når du har fullført dette knippet på åtte-ti nivåer og banket en boss, så drar Plok tilbake til øya si og finner at den er invadert av noen rare lopper. Så blir det å spille nivåene der, men nå må han finne og kverke alle loppene i hvert nivå før han kan komme seg til slutten av det. Innimellom disse så kommer en flashback der du spiller noen nivåer som bestefaren hans, komplett med sepiafilter over det hele. Når han har fullført nivåene på øya si og banket enda noen bosser så hopper han ned i undergrunnen der loppene kom fra og du skal spille gjennom det siste knippet med nivåer før spillet er slutt. Akkurat her datt jeg av, for mot slutten her så blir spillet temmelig vanskelig. Men ikke så urettferdig egentlig, bare krevende. Spillet har verken lagring eller passordsystem. Du kan tjene opp noen continues, og du tjener deg en del ekstraliv i starten når spillet ikke er så krevende. Og spillet lagrer faktisk på et par punkter gjennom spillet som du starter fra med null poeng selv etter en game over. Men denne lagringen overlever ikke at du slår av konsollen, for spillet har ingen savechip, men den overlever faktisk en reset. Likevel, det er vanskelig å komme videre mot slutten om man ikke er på emulator i dag og bruker savestates. Spillet er ikke en 2D-plattformer i verdensklasse a la Mario akkurat, men det er neimen ikke dårlig likevel.

Musikken er et velkjent SNES-lydspor, som jeg dermed ikke kjente særlig til fra før. Igjen er det et samarbeid mellom Tim og Geoff, og igjen imponerer det teknisk. Det er en del variasjon i stilen, men prog-inspirasjonen er sterk gjennom det hele. Tittellåta har en god groove, starter med en munnspillmelodi som delvis matcher animasjonen på tittelskjermen der Plok drar opp et munnspill og spiller på det. Det er ellers åtte ganske lange temaer som bakgrunnsmusikk, de fleste blir brukt flere ganger men det er og noen som bare spiller på ett bestemt nivå. Legg til noen egne temaer for de forskjellige kostymene man kan finne, et tema for oversiktskartet og noen jingler så er man oppe i tjue spor som har en total spilletid på noenogførti minutter. Og det aller meste er ganske gode greier, men det er ikke alle som helt treffer. Sangene som følger de forskjellige kostymene for eksempel er for det meste så som så i mine ører. Flere er tydelig inspirert av annet, og noe av det er såklart bevisst med tanke på hva temaet representerer. For eksempel så gir det ene kostymet boksehansker, og der er Rocky-temaet tydelig med. Starten på tittelsporet er helt klart løftet fra Tequila av The Champs (du har hørt den, let den opp). En annen låt i spillet som bare er kjent som 'Beach' skal være basert på en Stevie Wonder-låt men jeg tar den ikke. Ellers hører man noe gjenbruk fra tidligere ting som Spider-Man and the X-Men her og der. Totalt sett en veldig god greie synes jeg.


Til arkivet fikk jeg fikk tatt opp nesten alt fra min originale SNES, bortsett fra en låt som spilles av i bonusnivåene. Spillet kan ikke pauses der og man har en tidsfrist, så et er ikke noe sted i spillet der man får hørt hele. Så akkurat den brukte jeg Audio Overload 64 til. Resten er original lyd. Jeg orka ikke å klare å runde spillet, men ser på youtube at det er heller ikke noe eget tema som spilles på slutten så det trengtes heldigvis ikke for musikken sin del.

Archive.org: Plok! (SNES)
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
Plok husker jeg fra emuleringsdagene mine, og jeg husker spesifikt at jeg var imponert over musikken i spillet som var milevis over den gjengste 2D-plattformer. Artig at det var Follin-brødrene.
 

Lodin

Der Waaaah

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
Kompis med SNES hadde Plok og vi gjorde alt for å greie å runde det uten å lykkes da vi var små. Knallspill! Fant det på retromesse vi dro på sammen for noen år siden. Det var en tysk utgave, som hefter meg ganske lite.
 
Sist redigert:

Terje

mostly harmless
tfronro.png


Rock n' Roll Racing, SNES, 1993

Nok et spill med Follin-musikk der spillet ikke var laga av Software Creations. Silicon & Synapse ble senere Blizzard som kjent, og hadde laga blant annet Lost Vikings før dette. Så hvordan ble Follins involvert her? Vel, Rock n' Roll Racing skulle ha ha skikkelig rock-musikk for å leve opp til navnet, og lisensierte faktiske klassiske rockelåter. De måtte såklart gjenskapes på SNES, men i stedet for å gjøre dette selv så satte de denne jobben bort til Software Creations. I spillet er lyden bare kreditert til Software Creations, ingen enkeltpersoner. Men litt graving på nett viser at det var Tim og Geoff Follin, og også Matthew Cannon som stod bak de fem låtene i spillet. Software Creations var nok kjent for å levere kvalitet på lydsiden om ikke annet, så det var kanskje ikke det verste som Silicon & Synapse kunne gjøre.

tfronrogp.png


Så Rock n' Roll Racing er en isometrisk combat racer, og gir et ikke så verst inntrykk. Presentasjonen er bra, med stilig grafikk, fet rockemusikk og mye eksplosjoner og action. I tillegg til en kommentator som har et imponerende antall linjer med tanke på lagringsplassen her, men han blir likevel fort slitsom. Visstnok ingen hvem som helst, men en ganske kjent stemme fra amerikansk motorsport. I spillet er man en av fire biler som konkurrerer om førsteplassen, og man har mulighet til å skyte ned motstandere for å klare det. Banene er og fulle av hindringer som oljesøl, men også nyttige powerups som helse og penger som kan benyttes til å oppgradere kjøretøyet. Hver bil har sine egne våpen, et primært og et sekundært. Og i starten så har man bare ett skudd tilgjengelig i hvert våpen. Man kan ha fler tilgjengelig ved å oppgradere dem. Når man har brukt noen eller alle skudda så får man nye skudd for hver gang man har kjørt en runde, våpenet blir ladet opp med maks antall skudd en kan ha. Men har man ikke brukt noen så får man heller ikke fler, så ingen vits i spare på dem. Det er også et knippe forskjellige karakterer å velge mellom, som hver kommer med sine egne kjøre-egenskaper. Her finner man også karakterer fra tidligere Silicon & Synapse-spill, som Olaf fra The Lost Vikings for eksempel.

Det er et antall planeter å kjøre løp på, og et par divisjoner på hver av dem igjen. Man kjører fra åtte til seksten løp i en divisjon og må tjene nok poeng for å rykke opp til neste. Klarer man ikke så er det ikke game over, men man må kjøre divisjonen på nytt. Man mister poengene man hadde, men beholder penger og oppgraderinger. Så en kan alltids få grindet seg videre til slutt. Men det blir temmelig repetitivt. Altså, hver planet har bare fire forskjellige baner. Men en divisjon kan ha opptil seksten løp som skal kjøres. Og det er to divisjoner på hver planet. En må altså kjøre de samme banene igjen og igjen ganske mange ganger før en går videre. Det tærer en del på tålmodigheten. På den enkleste vanskelighetsgraden er spillet temmelig enkelt også, AI-sjåførene er ganske ubrukelige til å kjøre og gir ikke rare utfordringen. Og da blir spillet ganske monotont, ja. Mens på den høyeste vanskeligshetsgraden er AI-sjåførene akkurat like ubrukelige til å kjøre, de bare har maks oppgraderte biler som kjører fortere enn din nå, og har tilsynelatende uendelig med skudd til våpnene sine. Det er bare kaotisk, urettferdig og frustrerende. Ikke akkurat velbalansert vanskelig. Men likevel, spillet var underholdende nok en stund. Jeg blir nok ikke å spille det igjen, men det var artig å ha testet.

Spillet er forøvrig kommet ut på nytt et par ganger. Senest i Blizzard Arcade Collection, som man kan få kjøpt bare på hjemmesiden til Blizzard. Ikke tilgjengelig på Steam eller i andre nettbutikker. Der er det oppgraderte versjoner av flere gamle Silicon & Synapse-spill. 16x9 oppløsning, og noen forbedringer som rewind-funksjoner og quicksaves. Lydsporet er og oppgradert med studioversjonene av de lisensierte låtene, men man kan bytte til de gamle versjonene om man vil.

Så, musikken da. Det er ingen originalmusikk overhodet, og bare fem låter med i spillet. Opprinnelig skulle det visstnok være bare ZZ Top-musikk i spillet, men de ble for dyre. Så de fem låtene som er her er Bad to the Bone av George Thorogood, Paranoid av Black Sabbath, Born to be Wild av Steppenwolf, Highway Star av Deep Purple og Peter Gunn temaet av Henry Mancini. De var som nevnt tre musikere om dette, Tim og Geoff Follin og Matthew Cannon. Og nei, jeg aner ikke hvem som gjorde hva her. Kvaliteten på disse versjonene er ganske bra, dette kunne vært gjort mye mer generisk og kjedelig. Det er ikke lett å få til rock og el-gitar med lavkvalitets samples og det finnes mange flere dårlige eksempler enn det finnes bra.

Litt artig at Software Creations tilfeldigvis måtte bearbeide en lisensiert versjon Deep Purple sin Highway Star her, da de ganske nylig også putta en versjon av den låta i The Incredible Crash Dummies der den garantert ikke var lisensiert.


Grei skuring å ta opp musikken fra original konsollen, all annen lyd kan mutes i innstillingene så ingen utfordring her.

Archive.org: Rock n' Roll Racing (SNES)
 
Sist redigert:

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
Merker fra den samlinga at lydbildet til Deep Purple egnet seg best for lydchippen i en SNES, Highway Star tålte konverteringa desidert best.

Men jeg lurer, hvorfor i alle dager tok de med Peter Gunn, som aller mest er kjent fra Blues Brothers? Med trykk på Blues.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Fordi den er tøff, sikkert?