Coppa det i helga, har ikke orka å dytte inn kabel og måke inn patch enda, men har bare opplevd ett stygt tilfelle av frysing, og ellers bare bittelitt av den løpebuggen, men den gir seg iløpet av noen få sekunder. Fiender spawner litt sært avogtil, dog. Kan tusle bortover et vanlig område og så plutselig få sju giant radscorpions etter meg, men lurer på om det er spillet som prøver å fortelle meg at jeg ikke skal dit og gå enda.
Utover det SPOILARS AHEAD så åpna jeg med å hjelpe Ringo og få Powder Gang på ikke akkurat godsida mi. Da jeg traff de ute i felten var det ikke mye mas heller, og følte jevnt over jeg mestra hver fiende jeg traff på i den første utforskinga, selv om jeg merka at spillet har gjort en god del med hvor kjapt du bare blir GUD OVER ALT DU SER DREP ALT, føler fortsatt våpna mine er total fitte. Så besøkte jeg stedet hvor Powder Gang holdt til, og tenkte kanskje jeg bare skulle knerte alle sammen og raide stashet deres. Vel, det er jo bein vanskelig å drepe dem. Enten må du hodeskyte dem i VATS, eller så kan du stå på kloss hold med hagle så mye du vil nesten og skyte dem i ansiktet uten at de mister mer enn fem-seks streker av gangen (jeg er lvl 5 og har nærmere 50 i guns). Lurer dog litt på om det er spillet som gjør det intensjonelt vanskelig å bare wipe ut en hel fraksjon. Måtte gi meg etter å ha drept halve gjengen, væffal. Og, get this, jeg kanke stjæle shitten deres uten å miste karma?!
Ennivei, stakk bort til outposten, og ble omtrent knust av ghouls og radscorpions langs veien. Jeg veit jeg spiller på hard, men faenda.
Ellers: Liker og misliker litt dette med at mat healer over tid. Det er artig fordi det er mer realistisk og vekker overleveren fremfor massedrapsmannen i meg, men også litt mas at man ikke bare kan gunne på og så knask knask underveis. Kanskje det bare er på hard? Liker at de har RPG-a det opp litt ekstra med å snekre matblandinger og forskjellige ammotyper og sånn, men kjenner jeg meg selv rett så kommer jeg til å gå for de "vanlige" valga uansett. Våpna mine, som nevnt, føles som virkelig skrap de la skrap, litt deilig å ikke få helt syke massedrapsvåpen med en gang. Liker også at man faktisk må stå godt opptil med hagla for å starte alvorlig faen, ikke bare løpe rundt fem meter unna og slakte alt. Gleder meg uansett til jeg får ei skikkelig fullautomatisk rifle og/eller en sniper. Cowboy repeateren gjør det ikke helt for meg.
Liker områdene jeg har besøkt så langt, de føles sånn dugelig gjennomførte; liker at jeg har dødelig angst for å gå ut i villmarken og å dra lenger nord hvor de advarer om death claw, siden jeg får ræva mi levert ut av vanlige radscorpions i flokk, liksom. Håper bare spillet klarer å treffe en jevn linje av progresjon uten å stagge nysgjerrigheten min også, sånn at jeg ikke må loke rundt i samme femten kvadratmeter ørken og runke smådyr til jeg levler opp. Neste stopp: Nipton. Tatt i betraktning at veien ut til outposten omtrent fikk the best of me og suppliesa mine, håper jeg spaserturen ut dit er hakket hyggeligere.