Vanskligste spillet EVER!

#1
Jeg var hos en kamerat her forleden dag og til min store glede fant jeg ut at han hadde et pent knippe med Nintendoblader hjemme hos seg. Et av de gamle Nes-spillene som var mye omtalt var selvfølgelig The Battle of Olympus. Så, jeg bestemte meg for å finne spillet for å teste det. Ble Nes-emu, siden jeg aldri fikk fiksa 8-bitmakinen hjemme.

Men fy fader, makan til vanskelig spill har jeg sjelden vært borti. Selv Wonderboy og Alex Kid var lette i forhold til Battle of the "jævlig vankelig spill" Olympus. Ikke nok med at selv de minste, første, slimkladdene du møter stor sett er umulig å treffe hvis de først har has på deg, så spawner det faenmeg haugevis med monstre fra alle kanter. Kom så langt som til en slangeboss med bue. Hadde fått skjold av Athena, men det hjalp lite da jeg i tillegg til å måtte stoppe piler, måtte hoppe over, slå og hoppe over piler tilbake igjen uten å miste noe liv. Umulig sier jeg, fikk inn to slag på jæveln før jeg nesten kasta tastaturet i veggen og knuste en halvfull ølflaske i dataskjermen...Bare nesten...

Og ja, Dragons Lair til Snes ER et vanskelig spill, så ikke nevn det, men post gjerne deres spillmareritter på dette emnet...
 
#2
Gods til supernintendo hatet jeg en god stund.

Vet ikke om det bare var meg som var inkompetent, siden jeg spilte det når jeg var relativt ung, men jeg fikk det absolutt ikke til.

Etter en god stund klarte jeg å komme meg igjennom det da. :)

Spillet handler om en eller annen grekerd00d som skal vise seg for de greske gudene ved å banke shitloads med slemminger for å bli en gud selv, eller noe slikt noe.

http://en.wikipedia.org/wiki/Gods_(video_game)
 
#3
Jeg kan ikke huske å ha hatt så store problemer med Gods i min barndom, men Battle of Olympus er ren ondskap. Ondskap!

Medusaen med pil og bue er barnemat i forhold til ting du møter på senere i spillet. Klarte aldri å runde det. :(
 
#4
Jeg synes Commandos serien er helvetes vanskelig. Uvanlig vanskelig til tider. Har revet meg nok i håret til det spillet. Ikke minst hvor mange ganger jeg har slått i tastaturet av frustrasjon når jeg attpåtil klarer å trykke feil på knappene, dvs at jeg quickloader istedet for quicksaver. Det er noe dritt!
 

Terje

mostly harmless
#5
Lemmings. Der har du selve definisjonen på frustrasjon. Du tror du har sikret deg på alle bauger og kanter, men likevel klarer de små hjernedøde jævlene å finne måter å daue på som du ikke forutså. Og enkelte brett står og faller på om du klarer å aktivere en funksjon på den nøyaktig rette pixelen på skjermen for å komme videre. Som at det må bygges en bro over en kløft, du har kun en tilgjengelig og broene de bygger er akkurat en pixel lenger enn kløfta er brei. Aargh!
 
D

Doctor Downs

Gjest
#6
Har vi ikke en sånn tråd fra før? Anywayz...

Som nevnt over er Commandos-serien ballevanskelig. En kamerat av meg kjøpte dem i en bundle på EB-Games i Roskilde nå sist uke, og jeg tenker han er i dårlig humør este gangjeg møter ham.

Jeg for min del sleit med Jurassic Park da jeg var liten, men det var vel egentlig bare fordi det var umulig å save at jeg aldri kom gjennom dét.

I nyere tid må Ninja Gaiden være det beinhardeste jeg har spillt. Jeg kom aldri forbi den første bossen (han på hesten?), til tross for at jeg faktisk likte spillet jævlig godt.
 
#7
Jepp, Ninja Gaiden er skitvanskelig. Kom til den dragebeinbossen. Da holdt det. Kan ikke forestille meg hvor vanskelig Black er, som er en vanskeligere versjon av Ninja Gaiden.
 

Grønn Zebra

modder fukker av verste sort
#8
Boulder Dash til GB var ganske jævlig. først ett lett brett så et relativt lett brett og så et vanskelig brett etterfulgt av ett jævlig brett etterfulgt av noen brett som er så GNNNNNNNNNNNNNNNNNNØH at man får AIDS og brystkreft samt urinveisinnfeksjon. Skjønner ikke hvorfor jeg spilte det såpass mye, kom aldri lenger enn brett 3 :(
 
#9
Tintin i Tibet til SNES. Fy faen for et vanskelig spill, skillzene du må ha for å koordinere de forskjellige handlingene riktig, pluss at lvlene er møkkevanskelige å komme igjennom, og du har pikklite liv.
 

Lodin

Der Waaaah
#10
SITAT(Aquila @ 09.07.2006, 01.20) 13476
Har vi ikke en sånn tråd fra før? Anywayz...
[/b]
På det gamle forumet mener jeg å huske. Kan være greit å bringe tilbake.

Jeg og venna mine har et eget utrykk for vanskelige spill, nemlig at de er NES-vansklige. Siden vi stort sett bare brynte oss på greier som Battletoads og Turtles 1 er ikke det så rart. Kan vel ikke bare være meg som syns spill var hardere i gamle dager?
 
#11
SITAT(Lodin @ 09.07.2006, 02.13) 13501
På det gamle forumet mener jeg å huske. Kan være greit å bringe tilbake.

Jeg og venna mine har et eget utrykk for vanskelige spill, nemlig at de er NES-vansklige. Siden vi stort sett bare brynte oss på greier som Battletoads og Turtles 1 er ikke det så rart. Kan vel ikke bare være meg som syns spill var hardere i gamle dager?
[/b]
Muligens for harde slik at kun super interesserte orket å spille lenge nok til å faktisk ha en sjanse i helvete å komme gjennom spillene.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#12
Fåkkings Ninja Turtles på NES. Bare se denne Angry Nintendo Gamer-videoen. Han har også mange gode poeng angående Simon's Quest lenger nede på sida. Dette spillet ble laget kun for å selge spillguider, helt garantert. Jeg mener, hvordan i faen skal man kunne gjette at for å finne den andre mansionen, må man knele ved vannet mens man holder den hvite krystallen?! Og ikke nok med det, hvis du klarer å børne gjennom spillet med lav spilletid, får du den dårligste endingen! Gah!
 
D

Doctor Downs

Gjest
#13
Kom nettop på et spill jeg spillte for ikke så lenge sida hvor jeg aldri klarte første bossen skikkelig. X-Men: Mutant Academy til SNES. Var noen ganger der jeg følte meg akkurat so under fireballens vrede på Street Fighter 2.
 
#14
SITAT(Alice @ 09.07.2006, 03.33) 13499
Tintin i Tibet til SNES. Fy faen for et vanskelig spill, skillzene du må ha for å koordinere de forskjellige handlingene riktig, pluss at lvlene er møkkevanskelige å komme igjennom, og du har pikklite liv.
[/b]
Quoted for truth!

Jeg spilte det hos en kompis av meg, klarte første level og daua ALLTID på det samme jævla stedet i levelet etterpå. Var på et tog og måtte hoppe over en kløft og kom faen meg alltid, ALLTID for kort til tross for at jeg hoppet på millimeteren fra kanten.

Galleon er også et satans frustrerende spill. Kontrollene er fullstendig føkka og kampsystemet suger eselballer. Måtte løpe og redde et skip, men klarte faen meg å enten bli banka opp eller løpe han jævla dusten Rhama utenfor et stup.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#16
Jurassic Park 2, ja. Fett spill, hovedmissionene er faktisk kjempemorsomme. Men så er det de "EMERGENCY"-oppdragene som kommer mellom hver gang du klarer en hovedmission. Som er latterlig vanskelige, har labyrint-aktige level designs, og går på tid! :argh:
 
D

Doctor Downs

Gjest
#17
Jurassic Park 2... Pappa likte eneren, fordi man måtte tenke litt, og ikke bare drepe. Man skjøt dessuten ikke mennesker. Da jeg lånte toeren derimot gav mamma meg et ultimatum; "kvitt deg med det søppelet, ellers får du ikke flere Disney-filmer!". Jurassic Park 2 var et sprekt spill altså, men hvis jeg ikke husker feil var Løvenes Konge-VHS-en rett rundt hjørnet, så...
 
#18
Jeg kan av og til bli frustrert av Far Cry, på Easy! Skammer meg fryktelig mye...

Og ja, F-zero GX var et virkelig bra spill i hver hjørne, bortsett fra en: Vanskelighet. Seriøst, første banen i Career moden klarer jeg ikke engang. Ble bare frustrert, og sluttet å spille det.

Cruel Melee i SSBM er til å gråte over. Ja, så pass! Blir ildrød i hånden hver gang jeg prøver å sette en ny rekord. Herregud hvor overdrevent overlegen computerne er! :gal:

Den Lengste Reisen var knall, når man ikke satt fast. Spor her og der, så sette sammen, for å finne neste lokal, for å finne noe nytt, får å så kombinere, og så hvet man ikke lenger hva man skal gjøre. Jeg HATER ganske enkelt å sitte fast i et spill. :argh:

Det var tider da jeg slet lenge med A Link to the Past. Skikkelig vanskelig greie hvis man ikke er erfart. I første tempelet dødde jeg sånn 10 ganger, huff! :S

Husker hvor sur jeg ble hver gang jeg dødde i Adventure-modusen i Tekken 3. Det var alltid så nært, men plutselig så fjernt!

Sist, men absolutt ikke minst... *trommevirvel* kabaaaaaal!
 
#19
jeg husker jeg knuste en gameboy pågrunn av Gremlins, husker jeg kom til et brett der du måtte navigere deg i en laborynt bak en vegg slik at man ikke kunne se hvor man gikk, pluss at stedet var fullt av feller! Arrrgh jeg hater det spillet!
 

MadCow

Lokal moderator
#20
Er enig at spill stort sett var vanskeligere før. Man hadde liksom ikke så mange, så man hadde mer tid til å sitte med dem.

Det vanskeligste spillet jeg har vært borti i senere tid må vel være TimeSplitters 2. Både story mode på hard og arcade challenge(eller hva det nå het).
Noen som har klart TS2 singleplayer på hard? Nærmer meg å klare det på coop-mode....
 
Topp