Nå er det rett i underkant av to måneder siden jeg ble en lykkelig eier av en Nintendo WiiU, så nå tenkte jeg å dele mine tanker med dere.
Maskina:
Søt av utseendet, stillegående og liten. Den passer perfekt inn i bokhylla mi, noe jeg tror ps4/xbone vil slite en del mer med. Håndkontrollen er så som så. Jeg ser ærlig talt ikke helt vitsen med den, da hverken Mario 3D world eller Wind Waker benytter seg noe særlig av touchskjermen. Håndkontrollen blir mer som et gimmick ala Kinect enn en nødvendighet, siden konsollens to største spill ikke utnytter potensiale.
Mario benytter den ikke i det hele tatt, mens Wind Waker bruker det til å veksle mellom gjenstander og kart. Jeg synes det er litt upraktisk å bytte utstyr on the run med fem fiender som prøver å spise deg opp. Ikke er den spesielt digg å holde i heller. Det som derimot er litt kult er at man kan overføre bilde fra TVen til kontrollen og spille på den dersom noen andre ser på TV, men det får jeg nok aldri bruk for.
OS-et er greit nok, men jeg det tar for lang tid til å laste de forskjellige funksjonene til at jeg gidder å prøve det ut. Det er dårlig integrert med tanke på vennelister. Du får ingen beskjed om at noen er online, eller spiller spillet du spiller. Du må fysisk gå inn i lista for å se hvem som er online. Nettbutikken er ok, men utvalget er dårlig. Hvorfor kan ikke WiiU ha like godt utvalg til Virtual Console som f.eks Wii? Jeg tok det for gitt at vi omtrent kunne velge fritt i gamle Nintendo-spill.
Spilla:
The Legend of Zelda: Wind Waker HD
Dette spillet er snart 12 år gammelt, og jeg bør derfor forvente at det ikke nødvendigvis har tålt tiden tann så godt.
Spillet har gjort en stor grunnleggende feil, og det er å basere handlingen rundt vann. Nevn et spill eller scenario hvor vann har gjort et spill godt? Svømmebanene i de gamle mario spilla var de kjipeste. Vanntempelet i Zelda OOT var helt krise. Ecco the Dolphin? Nææ. Å kjøre Balamb Garden rundt på vannet i FF8 var mye kjipere enn å fly over land. Wave Race? Det er kanskje det beste, men fortsatt litt meh.
Det å seile rundt på bøljan blå er bare trist, ensformig og kjedelig. Spesielt når det går så inn i hampen sakte, og når du i tillegg må stoppe spillet og spille en jævla sang for å skifte vindretning så dør jeg litt innvendig. Nå har jeg riktignok skaffa meg seilet som gjør at kan seile dobbelt så fort, og uavhengig av vindretning. Jeg har også skaffa warp-muligheter.
Jeg føler at spillet tvinger deg ut på vannet unødvendig mye. Du får beskjed om å dra til et sted, så kommer du dit og får beskjed om at her kan du ikke komme inn før du har vært på andre siden av kartet og henta tingen. Så kjører du båt i en evighet, og henter tingen. Du kjører tilbake og får beskjed om at du må finne en venn på andre siden av kartet som kan hjelpe deg. Du drar dit, og gjør noe skit for vennen din før du må seile tilbake nok en gang, og sånn går nå dagan.
Nå har jeg fått restaurert Mestersverdet, og nå må jeg finne 8 (?) TriForce-merker strødd rundt om på vannet. Først må jeg finne kartet til hvert merke, så må jeg få en dyr satan til å dekryptere kartet, før jeg kan seile ut å finne merket. Jeg har finni ett, og vet ærlig talt ikke om jeg gidder å fullføre dette. Jeg føler at det er mer arbeid og ork enn gøy, og slik bør det ikke være.
PS: Jeg liker Zelda-serien veldig godt.
------------
Super Mario 3D World
Dette er et Mario-spill. Ikke et GOTY. For all del, det er kjempe gøy men jeg ble aldri helt bitt av basillen. Det var ikke et spill jeg ble avhengig av, jeg klarte å legge det fra meg uten problemer. Det kan være fordi jeg blir så ekstremt sinna når jeg dør ti ganger på rad på en og samme bane. I går spilte jeg på en bonus-bonus-bonus bane og da døde jeg ti ganger selv med den hvite juksedrakta. Jeg skulle ha alle stjernene, for faen.
Spillet var ganske lett i begynnelsen, og jeg klarte sikkert å få alle stjerner, stempel og toppen av stanga på de første 5 verdene uten problemer. Det som irriterer meg mest med spillet er at ingen av banene samsvarer med verdene de er i. Når jeg er i en snøverden forventer jeg snøbaner. Ikke en snøbane, tre ørkenbaner og to undergrunnsbaner osv. Dette var en del av sjarmen ved de tidligere spillene, men her har det tatt bort. Banene har svært liten relevans med verden du er i.
Nå har jeg banna i kjerka. Jeg har alltid vært fan av Mario. Spillet er kult og absolutt verdt å spille gjennom. Det er bare ikke så bra som alle skal ha det til. Jeg synes pressen behandler Nintendospill litt på samme måte som pressen behandler norsk film. Så lenge filmen er norsk, så får det terningkast 5-6. Det samme gjelder Nintendos kjente og kjære.
--------------------------------------------------------
Hva ser jeg frem til?
- Donkey Kong
- Mario Kart (bare for Online)
- Nytt Zelda
- Nytt Mario
- Gode gamle Nintendospill på Virtual Console (men disse vil jeg heller spille på 3DS)
Har konsollen noe annet å by på?
- Tja. ZombieU, Lego Undercover, Rayman. Noe annet? Gidder jeg å bruke tid på det?
Ville jeg kjøpt konsollen i dag, dersom jeg visste det jeg vet nå?
- Neppe.
Nå skal jeg skrive et liknende innlegg i 3DS-tråden.