Lenge siden jeg har skrevet her, til tross for at jeg og Wiien min har vært meget aktive i det siste.
Kjøpte Resident Evil 4 for en god måned side, og det var litt av en overraskelse. Skikkelig intense og spennende greier, og i løpet av de 20 timene jeg brukte følte jeg aldri at spillet ble kjedelig og forutsigbart. Masse stilige "set-pieces" (et norsk ord for dette, noen?) gjør at hver gang du tror du har sett alt spillet har å by på, så blir du presentert for nye utfordringer. Jeg tok meg i hvert fall mange ganger i å tenke "faen, de mener ikke alvor ... må jeg drepe den greia der" når jeg sto ovenfor en ny, enda verre fiende. Og jeg måtte virkelig holde tunga rett i munnen da jeg skjønte at den koselige rideturen langs gruveskinnene ikke ble så koselig likevel. Og selv om spillet hele tiden omfavner overlevelsesinstinktet ditt ved å la det gå litt tid mellom de ulike lagringspunktene så er det samtidig tilgivelsesfullt nok til å presentere deg for usynlige checkpoints langs veien. Det satte jeg pris på, å gå gjennom en rekke lette områder om igjen for å nå selve utfordringen er noe jeg virkelig hater.
Og spillet hadde dessuten en ganske interessant og detaljert historie, som jeg sikkert vil sette mer pris på om jeg skulle spille gjennom spillet på nytt. Men heldigvis ødela ikke det tempoet i min første gjennomgang - det meste kan ignoreres. Beste skytespill jeg har spilt også, sånn kontrollmessig
Neste ut var Harvest Moon til NES, som jeg impulskjøpte da det regnet. Vanskelig til å begynne med på grunn av det skremmende tidsaspektet: Se vekk et øyeblikk for å ta en slurk kaffe, og så vil du plutselig se at det er blitt natt, og masse arbeid gjenstår fortsatt. Spillet fremstår som ganske utilgivelig, men når man etterhvert kommer inn i rytmen er det ganske koselig i grunn. Og man må ikke være en pliktoppfyllende liten dust som meg. Du kan alltids drite langt i gården din og heller stikke til byen for å flørte med pikene, men da vil du ikke tjene nok penger, og du kan ikke kjøpe parfyme til dem under blomsterfestivalen, og så videre.
Nå er det Okami som sviver i Wiien min. Fantastisk deilig spill. Kunne praktisk talt hett The Legend of Zelda: Okami, for det er temmelig lett å se hvor utvikeleren har hentet inspirasjonen sin. Men selv om det har mange likhetstrekk opplever jeg Nippon som en mer givende verden enn Hyrule, og det er det nok den unike vannmalingsstilen som skal ha æren for. Spillet oser av sjarm og lys, og det er befolket av alle de fargerike karakterene jeg savnet i Twilight Princess: den arrogante profeten Waka, den surrete Mr. Orange, "helten" Susano og så videre. Nippon er dessuten et mer levende land, og det er enormt mange sideoppdrag som lett kan avlede oppmerksomheten din. Jeg tilbrakte for eksempel nettopp en god time med å skysse folk rundt i hovedstaden på mine liljeblad, og til gjengjeld fikk jeg masse nyttig Praise, og dessuten de herlige fornøyde uttrykkene til menneskene. Lønn nok i seg selv, og det frister neimen ikke like mye å finne 5000 poes i Twilight Princess.
