Men men. Det går i Gothic 3 for tida fordi 4 var relativt bedritent. Skal spille gjennom det, men venter på neste patch som bringer 3D-optimalisering og litt annet. Dette er uansett tredje gang jeg prøver meg på G3 og endelig klikka det. Det er vel hovedsaklig fordi jeg nå har et beist av en PC så det kjører nogenlunde stabilt. En fanpatch på over en gig måtte og til må vite. Når det dog er inne snakker vi et veldig solid WRPG som spytter på Elder Skrullene og dets ilke for å være simple spiller for babby. Man blir dumpa på et kontinent tatt over av orker uten noe som engang minner om en main quest. Sålangt vet jeg stort sett bare at Xardas, den enigmatiske trollmannen som hjalp en i 1 og 2 er den som har bragt orkene til makten og sansynligvis er bad guy. Alt jeg bryr meg om i starten er å få nytt utstyr og

siden pirater har satt fyr på båten min.
Ihvertfall setter man ut i en helt åpen verden og kan hjelpe diverse faksjoner. Jeg slo meg sammen med rebellene som stort sett holder seg til huler. Målet deres i starten er å ta tilbake småbyer. Det kan man hjelpe dem med så det gjør jeg. Man innfiltrerer som en uskyldig eventyrer og gjør småjobber for folk. Finne slaver som har rømt, banke alle i den lokale arenaen og drepe ulver som har kommet for nær bymurene. Når man gjør nok sånt stoler orkene på en og da kan man begynne å bøffe våpen og ditribuere til slaver og sette fri en paladin som orkene torturerer på. Så leder man en full revolt og griser orker og slavedrivere til de enten er daue eller rømmer. Jeg vil anta at man kan infiltrere rebellene sine baser på tilsarende vis hvis man vil slå seg sammen med orkene. Da får man bedre utstyr og, men jeg erke en dick.
En av de mer imponerende hendelsene jeg opplevde var når jeg prøvde å snikmyrde kuer for en rebell (så matrasjonene skulle bli mindre). En vakt så meg og tilkalte hjelp så jeg bestemte meg for å gi beng og drepe alle på gården. Noen i festningen like ved må ha lagt merke til meg for alarmen gikk der og fiender begynte å pøse på. Riktignok var det bare ti folk eller så å slåss med av gangen, men det kom stadig fler til. I mellomtida hadde jeg såklart greid å komme meg opp på et tak så de eneste fiendene som var no stress var de med armbrøster. Ihvertfall ble jeg først litt deprimert over at spillet bare respawna nye fiender til meg, men så la jeg merke til at flere av dem var navna NPCer jeg hadde møtt på tidligere. Det betød såklart at spillet dreiv å pælma samtlige orker og slavedrivere fra den byen og i nærheten på meg og hvis jeg dreper samtlige (godt over 100) så er de døde for alltid og rebellene vil automatisk kunne ta over. Man kan med andre ord drite i snikinga og innfiltreringa og bare leke Conan. Desuten er det lenge siden jeg sist opplevde et spill hvor absolutt alle NPCer er fastsatte og kan dø. Kun diverse vandrende monstere som ulver vil respawne. Man kan og lære seg snikmyrding hvorpå man ved nattestid går rundt å killer folk som sover, men man vil etterhvert bli misstenkt. Forsåvidt logisk at man vil begynne å spørre ut han nye fyren når en haug med vakter plutselig er blitt backstabba iløpet av natten. Det gjelder forsåvidt og for tyverier. Når en masse kister etterhvert er blitt tømt må man forvente å få noen spørsmål. Da er det fint å kunne prate for seg, noe som såklart og er en skill.
Ga riktignok opp den kampen siden det ble kjedelig å stå oppå det taket å snipe folk med bue, men jeg skal tilbake dit når jeg har lært meg destruktive magier i nord og får vite hvordan man dualwielder av Hashassinene i sør.
