Her har vi, i mine øyne, en troverdig verden hvor du kan jakte, spille poker(du og du så mye tid jeg har brukt på poker) dueller i gata, storme fort, landsbyer, hideouts, gå på skattejakt, være dusørjeger, fange hester osvosv.
Dette med "du kan gjøre mye rart" - er ikke det liksom hele greia med sandkassespill?
Jeg har spilt dette i ca 10 timer nå, og heller mer mot den andre siden. Det er
artig, absolutt, og jeg kommer til å fullføre hovedquesten. Men det gir meg nøyaktig samme følelse som GTA IV, etter å ha fullført et par quests føles ting så utrolig likt at jeg fullfører det mer som en plikt enn noe skikkelig moro (dagen etterpå er det imidlertid fett å være kåbbåj igjen, i en times tid).
Historiemessig er det en jævla ostefest, og det er utrolig at de har kommet unna ved å kjøre nøyaktig samme "hardt skall, myk kjerne"-greie som med Niko Bellic. Sånn bortsett fra at det er reversert, der Niko først var i hæren (OPPLEVDE TING) og nå må være iskald dick (med et bankende hjerte for noen utvalgte personer) for å hjelpe sin køssin, er Marston tidligere gjengdick og nå gøvernment pig. Men med samme flatbrødfilosofi, banket inn i sånn ca hvert eneste videoklipp og hver eneste samtale på hesteryggen. Sånn sett foretrekker jeg Call of Juarez sin historie, hvor man innså at det ikke var noen vits i å prøve å a lage kompliserte karakterer (les: kognitiv dissonans-fitter) og heller bare gjorde alt dritharry og useriøst.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men ja, RDR er ganske kult (i små porsjoner), men til syvende og sist bare GTA i kåbbåiland. Synes jeg. (Og alle de andre jeg resirkulerer meningene til).
