Good find. Er redd Thousand Year Door også var en flyktig kjærlighet, jeg syntes dessverre det ble kjedelig til slutt når kampsystemet var blitt litt slitent (samme hvor bra det er) og mangelen på substans gjorde seg gjeldende (joa, det er artig, men mest fordi det er nostalgisk og selvrefererende).
Tidlig er nå en ting, men Ouendan-spillene er, ved siden av Castlevania, de spillene jeg har brukt mest tid på/ hatt mest moro med på DS. (nei, EBA er ikke den samme spillen).
Enda en ting som ikke har vært nevnt er Game Coins. Disse kjøper man ikke, men tjener via maskina sitt pedometer som alltid er aktivt (ihvertfall til batteriet dør ut). Dette er såklart en unskyldning for å få folk ut av promperommet osv. Ihvertfall kan man handle shizz i spill som fek.s ekstra sopper i et Super Mario eller eksklusivt dill til heimen i Animal Crossing.
Blir å ta med 3DSen når jeg skal ut å schleppe ihvertfall.
Jeg ser for meg en kreftsyk gutt i rullestol som ser trist ned på Game Over-skjermen. Om de ikke hadde måtte amputere beina hans pga koldbrann så hadde han kanskje hatt fler sopper.
Bare en liten headsup her: DSi/XL er bare sonelåst for spill som også er sonelåste. Jeg spiller glad og fornøyd importert Ace Attorney på XL-en min om dagen, men hvis jeg prøver meg på å importere det nyeste Mario vs. Donkey Kong-spillet fra USA blir det no raegings siden det spillet benytter kameraet i DSi-en og dermed har sonelås.
Hvorfor er alle helt DRITTLINEUP 3DS VIL FAILE? DS sin launch var tragisk når det gjaldt spillene, eneste gode var Wario Ware og Super Mario 64 DS (som var en port med minimalt nytt, foretrekker Ocarina of Time remake i 3D). Likevel endte det opp som den objektivt sett beste konsollen denne generasjonen.
Jeg kommer til å kjøpe første versjon, fordi det ser ikke ut til å være noe særlig de kan fikse denne gangen. GBA manglet lys i skjermen, DS var stor og stygg og hadde elendig belysning i skjermen. Og fordi jeg er utålmodig.