Skal prøve å få skrevet noe mer fornuftig senere, men for nå så får det holde med å si at Dragon Age 2 er et brukbart spill, ikke noe mer. Det har absolutt sine høydepunkter, men det mangler i det store og det hele en rød tråd av noe slag, og da jeg trodde ting var i ferd med å nøstes opp, så var det bare for å gi spilleren et fnugg av sammenheng før spillet kaster deg inn i siste bossfighten. Alle de vanskelige valgene du må ta? BLÆH. Har ingenting å si Virkelig absolutt ingenting. Det gjøres vage referanser til enkelte ting mellom aktene, men det er så langt det strekker seg. Du tror kanskje at det vil ha mye å si for hvilken slutt du får?
Vel. Slutten jeg fikk, som jeg antar er den eneste (så godt som) var skremmende generisk, og klarte til og med å rote til et par relativt viktige plotpoints. Bl.a. påstod spillet at jeg hooket opp med et partymedlem som forlot meg i akt 2, og annet enn det var det så lite spesifikt at det kunne gjeldt en hvem som helst tilfeldig dicks figur.
Jeg er skuffet. Veldig, veldig skuffet. Koste meg for all del underveis, men det var med et visst håp av at alle valgene man tar underveis i ville nøstes skikkelig opp mot slutten, og at endgamet ville være mer enn en serie med dølle kamper før en helt latterlig OTT bossfight. Hadde også et håp om at selve sluttsekvensen, i likhet med DA:O ville reflektere MIN historie. Var visst for mye å håpe på. Kommer nok til å spille det igjen, bare for å se om ting i det hele tatt blir annerledes på noe vis om jeg spiller den rake motsetning av hvordan jeg gjorde nå, men entusiasmen er definitivt dempet.
Edit: også resirkulert leveldesign da (dette er helt ekstremt), pluss endeløse bølger med fiender som nærmest spawner oppå deg, en del rare bugs, en del dialoger som ikke reagerer riktig på tidligere hendelser, ufattelig knotete å snakke med kompisene sine (savner campen fra enern gitt), AI som til tider er helt mongo... en del irritasjonsmomenter. Størst av alt er kanskje det at du tilbringer noe som som 90% av spilletiden i Kirkwall, som da liksom skal være fylt til randen med folk, men det aldri er mer enn tre - fire grupper med folk i hver bydel. Disse menneskene står forøvrig alltid på samme sted, gjennom ti år, og reagerer ikke om du knerter femti niggere rett foran øya deres. Tar du deg en tur ned til det påstått overalvede alienaget, så består det av en firkantet plass, et tre, og tre alver som står plassert tilsynelatende tilfeldig rundt, uten mål eller mening. Det er ganske dødt i Kirkwall, med tanke på alt som skjer der. Vet det var slik i DA:O og, men der ble du ikke tvunget til å surre rundt på samme sted hele forbanna spillet. Eneste logiske forklaring jeg kan finne på at det er så lite folk i gatene, er at de ligger og sover, så de har krefter til å komme ut om natten og angripe deg tilfeldig på hvert gatehjørne. Synes også det er litt ille at Kirkwall ikke er én sone. Den uendelige traskingen rundt i byen blir bare gjort verre av at du stadig møter en usynlig vegg, og må loade for å komme til neste område.
Er heller ingen følese av tid, noe som er litt trist. Tross alt blir man dratt gjennom ti år i Kirkwall. Problemet er bare at bortsett fra et par linjer med dialog her og der, oppdaterte codexer og framdrift i historien, så ... føles det ikke som om det har gått noe tid i det hele tatt. F.eks. la jeg merke til at likene i kåken til Fenris fortsatt lå der mot slutten av spillet. Det er bare et eksempel, men det er slik overalt ellers og. Sånt er muligens småplukk, men potensialet til å gjøre noe spesielt med "en episk historie gjennom ti år bla bla bla" er ikke gjort noe med, og det er bare trist. Var kanskje for mye å forvente, når en ser at de ikke engang gadd å lage noe nytt til Deep Roads.
Meh. Faen ta dere, Bioware.
Faen ta dere, Bioware
