The Last of Us (PS3 og PS4) - postapokalyptisk zombiesopp
- Trådstarter Trench_Rat
- Startdato
Da er jeg igjennom. Satan for et spill en opplevelse. Virkelig et av høydepunktene for denne konsollgenerasjonen. Det eide som faen, stemninga slapp aldri taket. Følte at hele greia var plausibelt fra start til slutt, alt ga mening. Figurprogresjonen var også glitrende. Aaaah! Føles forbanna godt å sitte igjen med en følelse av at man er ferdig med et eventyr, en skikkelig reise. Synes også at spillet var varierende nok til at man aldri følte at diverse sekvenser ble litt for langdrøye.
Og musikken... Musikken! Aaaaah! Nerden i meg kommer ut av nesa over det perfekte samspillet mellom bilder og musikk er i det spillet her. Deilig!
Jeg tar av hatten for Naughty Dog som gang på gang gir meg gode opplevelser (fra Crash Bandicoot til Jak and Daxter til Uncharted 2 til dette; Det beste jævla spillet jeg har hatt privilegiet av å spille)
Stats:
Dæwwa altfor mye, sleit mye på noen små sekvenser innimellom. Survivor snart, gutta. Banna bein!
Og musikken... Musikken! Aaaaah! Nerden i meg kommer ut av nesa over det perfekte samspillet mellom bilder og musikk er i det spillet her. Deilig!
Jeg tar av hatten for Naughty Dog som gang på gang gir meg gode opplevelser (fra Crash Bandicoot til Jak and Daxter til Uncharted 2 til dette; Det beste jævla spillet jeg har hatt privilegiet av å spille)
Stats:
Dæwwa altfor mye, sleit mye på noen små sekvenser innimellom. Survivor snart, gutta. Banna bein!
Tror ikke det har blitt nevnt enda, men scenen med...
...er en av de mest emosjonelle jeg har opplevd, ikke bare denne generasjonen, men spill generelt. Det blir pratet mye om følelser i spill, og at det skal være en slags terskel eller milepæl for mediet. Personlig, så tror jeg ikke noen spill har vært så nære som The Last of Us.
Jeg kontemplerte ganske lenge i etterkant hvorfor den scenen traff meg slik, og jeg tror Sessler og Hamilton er inne på noe når de sier at spill er så mye mer langvarig enn for eksempel film, så man får en annen form for tilknytning til både karakterer og plot. Når den scenen inntraff, så var jeg emosjonelt sliten, på en helt annen måte enn du blir av en 90 minutters film. Dette er en slags egenverdi, en kvalitet, som jeg håper spillbransjen holder på. Jeg har opprinnelig vært en forkjemper for korte og effektive spill, og gjerne hyllet spill som har klokket inn på under 10 timer. Jeg tror faktisk jeg er i ferd med å endre mening.
En annen ting jeg vil nevne, er at The Last of Us og the Walking Dead har bevist at et spill ikke nødvendigvis må være gøy for å være bra. Slik har jeg ikke opplevd mediet til nå.
giraffen
Jeg kontemplerte ganske lenge i etterkant hvorfor den scenen traff meg slik, og jeg tror Sessler og Hamilton er inne på noe når de sier at spill er så mye mer langvarig enn for eksempel film, så man får en annen form for tilknytning til både karakterer og plot. Når den scenen inntraff, så var jeg emosjonelt sliten, på en helt annen måte enn du blir av en 90 minutters film. Dette er en slags egenverdi, en kvalitet, som jeg håper spillbransjen holder på. Jeg har opprinnelig vært en forkjemper for korte og effektive spill, og gjerne hyllet spill som har klokket inn på under 10 timer. Jeg tror faktisk jeg er i ferd med å endre mening.
En annen ting jeg vil nevne, er at The Last of Us og the Walking Dead har bevist at et spill ikke nødvendigvis må være gøy for å være bra. Slik har jeg ikke opplevd mediet til nå.
med litt mindre tårer og litt mindre squiggly lepper.
Storyen og skytinga på banditter skal jeg ikke si så mye om, men jeg kom meg akkurat forbi første gangen man møtte flere clickere nede på en T-banestasjon og dette er noe av den mest udugelige stealthen jeg har vært borti.
Og når det er sagt sitter jeg å tenker på hvor jævla fett det hadde vært med et STALKER i denne settingen.
For Joel selv funker det greit, men de to andre løp forbi zoppiene flere ganger uten at de hadde no pul å gi. Regner med at det blir litt bedre når hu ene dauer snart (for det er ganske opplagt at vil skje), men akkurat dette minner mer om et billig spill fra Øst-Europa.
Nei det er ikke lov å gi et førsteinntrykk om et spill og påpeke opplagte svakheter. Forskjellen på dette og Deadpool er at sistnevnte får meg til å ikke bare humre i skjegget, men le høyt, mens dette gir meg følelsen av at jeg ikke vil vite hva som skjer videre fordi det blir så jævlig. Jeg gruer meg.
Jeg spilla bare halveis uti andre episoden av Walking Dead fordi jeg først ville vente på hele greia, men nå har jeg gaming dread. Jeg håper dette er mer levbart.
Jeg spilla bare halveis uti andre episoden av Walking Dead fordi jeg først ville vente på hele greia, men nå har jeg gaming dread. Jeg håper dette er mer levbart.
som alle andre nevner så er egentlig det eneste som irriterer i spillet: folka som er med deg som løper og hopper rundt alle klikkerne, mens du såvidt er nær et blad og bare CLKCLKLCKCLKCLKCLKCLKCLKCLK CLSCHUSHCUUSHUCHUSHCU AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA AAAAAAAAAAAAAAAAA
AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA
AAAAAAAAAAAAAAAAA
AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA
AAAAAAAAAAAAAAAAA
Spørsmål til dere som har fullført spillet:
Fantastisk bra spill forresten til tross for noe tvilsom A.I og annet små rusk.
Den delen som var mest skremmende ?
Hva gjorde dere når Ellie lå på sykehuset ?
Jeg skjøt doktoren som vifta med skalpellen og lot de to andre leve. Prøvde aldri ut hva som skjedde hvis jeg ikke gjorde noen ting.
Jeg skjøt doktoren som vifta med skalpellen og lot de to andre leve. Prøvde aldri ut hva som skjedde hvis jeg ikke gjorde noen ting.
Fantastisk bra spill forresten til tross for noe tvilsom A.I og annet små rusk.
Den delen som var mest skremmende ?
Kjelleren der man må slå på den generatoren. Mørkt, trangt og jævlig. Ekstra koselig når du har runners og en jævlig feit bloater som har oppdraget i å riva skallen min fra hverandre. Ekte gaming angst