Skrev det etter å ha spilt det i en time hvor Joel og Tess' reaksjon på at noen ikke hadde betalt for våpnene deres var å plukke opp sakene sine, og alene dra for å drepe dem alle sammen med det samme, noe som samsvarer ganske greit med en psykopats likegyldighet overfor liv, konsekvenser, og fare. Har senere i spillet opplevd noen plasser hvor man ikke behøver å drepe noen for å komme videre, så det kan godt være det ikke er så crazy som jeg opplevde det med Uncharted som referanseramme for hva som foregikk, og at det var mine valg i spillet som gjorde det så skarrende. Er enig i at man ikke hadde hatt samme forestillinger om rett og galt i en slik verden da, men det går unektelig surrealistisk mange folk ned underveis hvis man glemmer det er et spill, selv om det også veldig lett å tilgi fordi det nettopp er det. Ble bare en litt for åpenbar unnskyldning til å skyte folk slik jeg opplevde begynnelsen. Som førte til den anklagen.
Når det gjelder QTE-greiene i Uncharted, så er det litt annerledes i The Last of Us hvor det utelukkende går på å trykke trekant for å iverksette et klipp hvor hovedpersonen tar noe bort og lignende, eller trykke trekant for å ta noe, flytte det, og så trykke trekant igjen. Det føles litt dumt, og langt mer ensformig enn Uncharted som i tillegg har omfattende klatresekvenser. Her blir det liksom kamp, gåing, trekantgreier, kamp, gåing, trekantgreier og så videre. Når det er sagt, har jeg fått litt sansen for det fordi disse merkelige trekantøvelsene etter hvert er veldig knyttet til å hjelpe Ellie, for eksempel hjelpe henne opp så hun kan hjelpe deg opp. Jeg tror rett og slett det er et forsøk på en mer tilgjengelig variant av samarbeidet i Ico, at hovedfunksjonen altså er å knytte deg til ledsageren din, at det er derfor det kommer så ofte, som en lekse. Jeg tror Ellie er litt for uavhengig sånn ellers til at det virkelig fungerer, men jeg finner det i hvert fall sympatisk. Hahah, da, tror ikke jeg tolker det feil, hyggelig at noen endelig vil diskutere spill i min ånd, liksom!