[Multi] Dark Souls III [PC, PS4, XO]
- Trådstarter Yetipants
- Startdato
Etter å ha lest litt på nett så ser det ut til at vi ikke er de eneste som har problemer å summone med passord. Det ryktes at problemet er størst i det første området, og at det blir bedre med en gang man har kommet til det Udøde Nybyggerstedet.
Her! Ta en video av @Agradula og demakes kamp mot Vorta av Den Subarktiske Dalen.
Her! Ta en video av @Agradula og demakes kamp mot Vorta av Den Subarktiske Dalen.
Kveldens overskrifter fra fett hesten´s souls å vaffel budstikke:
- Skulle bare lage crabsticks - fikk ring
- Du gjør vel ikke dette når du prøver å knæse Crystal Sage?
- Hettekledt sverdsvinger etterlyst i forbindelse med drapet på Den svarte ridder og tyveriet av grillkølet hans
- Du vil ikke tro hvor lett det var å komme seg til Cathedral of the Deep: "Resten skal nok gå greit uten særlige problemer," sier en optimistisk fetthest. Slutten vil få deg til å gråte
Jeg tror de har gjort det for at Riffen kanskje gidder å fullføre et dark souls spill en gang.
Ellers da.
Moro i coop, selv om demake sin dude er helt latterlig mye kraftigere enn min.
Demake må bare skaffe seg mic så det blir mulig å kommunisere. Jeg har den originale ps4-mikken et sted her, så hvis du vil ha den kan jeg sende den.
Og ellers?
Jeg er ræva. Som i alle de tidligere spillene føles alt jeg gjør som om jeg er skikkelig dårlig i spillen, og derfor blir gleden ganske stor når jeg klarer ting jeg har slitt med.
Kommer ikke på noe mer annet enn at jeg vil spille mer og det er jo et godt tegn?
Ellers da.
Moro i coop, selv om demake sin dude er helt latterlig mye kraftigere enn min.
Demake må bare skaffe seg mic så det blir mulig å kommunisere. Jeg har den originale ps4-mikken et sted her, så hvis du vil ha den kan jeg sende den.
Og ellers?
Jeg er ræva. Som i alle de tidligere spillene føles alt jeg gjør som om jeg er skikkelig dårlig i spillen, og derfor blir gleden ganske stor når jeg klarer ting jeg har slitt med.
Kommer ikke på noe mer annet enn at jeg vil spille mer og det er jo et godt tegn?
Mer da!
Det er forresten mye på deta stedet du ikke har fått utforska enda, så have fun @Agradula. Ring meg når du kommer til sumpen (handling foran ord).
I tidligere spill så har det jo vært sånn at man ikke kan summone kompiser når man har drept bossen i et område, men jeg trur det er mulig nå om den man summoner er mound maker og bruker red soapstone. Red soapstone er jo for å summone til duell, men mound makers er alltid PvE-aktive, så de kan også drepe monstre. NB! NB! Friendly fire er da på, så man må være forsiktig så man ikke dreper hverandre.
Det er forresten mye på deta stedet du ikke har fått utforska enda, så have fun @Agradula. Ring meg når du kommer til sumpen (handling foran ord).
I tidligere spill så har det jo vært sånn at man ikke kan summone kompiser når man har drept bossen i et område, men jeg trur det er mulig nå om den man summoner er mound maker og bruker red soapstone. Red soapstone er jo for å summone til duell, men mound makers er alltid PvE-aktive, så de kan også drepe monstre. NB! NB! Friendly fire er da på, så man må være forsiktig så man ikke dreper hverandre.
Spenstig taktikk på treet, jeg valgte å blæste armen siden det ga massive damage.
Ellers da, fikk tak i Red Eye Orb i dag så jeg har invadert litt. Det hadde gått jævlig mye bedre hvis ikke ALLE hadde tre tusen sunbros med seg hele jævla tida, men jeg blæsta noen av dem, en Blue Sentinel og en satans Mound Maker om ikke annet.
Ellers, føler jeg har utforska Veggen til Klodrik ganske bra nå; eneste er at jeg ikke har funnet ut hva som er greia med stigen i katedralen bak hu som gir deg flagget, og - seff - dragen. Prøvde å snipe den fra det andre tårnet. Det funka dårlig.
Men ja, jeg er kanskje dårlig i spillen og sånt, men jeg ser ganske badass ut. Folk var faen så feige i kveld iallfall.
Ellers da, fikk tak i Red Eye Orb i dag så jeg har invadert litt. Det hadde gått jævlig mye bedre hvis ikke ALLE hadde tre tusen sunbros med seg hele jævla tida, men jeg blæsta noen av dem, en Blue Sentinel og en satans Mound Maker om ikke annet.
Ellers, føler jeg har utforska Veggen til Klodrik ganske bra nå; eneste er at jeg ikke har funnet ut hva som er greia med stigen i katedralen bak hu som gir deg flagget, og - seff - dragen. Prøvde å snipe den fra det andre tårnet. Det funka dårlig.
Men ja, jeg er kanskje dårlig i spillen og sånt, men jeg ser ganske badass ut. Folk var faen så feige i kveld iallfall.
Om du er lei av masse sunbros når du invaderer... Prøv å invader mens du selv er sunbro og se hva som skjer. Man havner i prioriteringskø hos folk som allerede har en invader hos seg. Jolly killing, si.
Dette spiller må gjøre noe riktig, for i tidligere soulsborne spill så har jeg skydd PvP som pesten, men nå i DS3 greier jeg å ha det gøy med det. Som regel som sunvader eller madbro.
Dette spiller må gjøre noe riktig, for i tidligere soulsborne spill så har jeg skydd PvP som pesten, men nå i DS3 greier jeg å ha det gøy med det. Som regel som sunvader eller madbro.
Har ikke prøvd sånn voldsomt mye, men har sittet fast med Abyss Watchers i et par dager. Noen ganger er den første halvdelen piece of cake, men så begynner jeg plutselig å dø veldig tidlig. Andre halvdel blir jeg stort sett grust. Trøsten er hvor kul kampen er. Ble litt rørt da jeg først skjønte hva det lå masse av på gulvet + den skjebnetunge musikken. Føles dessuten utrolig riktig med en sånn brutal "bread and butter"-boss etter alle de rare greiene i sumpen man måtte tenke på som status effects, myrer som tvinger deg til å gå sakte, de store trollene, osv. Ble faktisk skuffet den første gangen jeg trodde jeg hadde drapsdrepteksekusjonerteliminert ham, siden det var så gøy og kult. Nå kan man si at jeg angrer, hehe.
Mens jeg tasser rundt med knighten min, har ikke fått gjort masse men utforsket det første området man kommer til etter Shrine til stor suksess, dette er jo kjempegøy! Jeg er jo dåli i spillen så dauer masse men har ikke mistet noen souls enda, og fått levlet opp litt (angrer litt på at jeg puttet ekstra i strengt for å kunne bruke Halberd fordi det var mye lamere enn sverd men men).
En ting jeg liker veldig godt hittil er alle blindveiene! I tidligere spill har jeg hatt en tendens til å bli litt overveldet av alternative ruter mens jeg her hittil har utforsket og selv om jeg kan gå ned flere stier er det bare en som åpenbart er riktig vei fremover, og det liker jeg godt! Siden det er Dark Souls blir det sikkert mer åpent etterhvert som nok blir okay, da jeg allerede er greit kjent med området men deilig å slippe det umiddelbart. Nå må jeg bare motstå fristelsen å farme souls der for alltid så jeg har litt mer å gå på videre ;p
Men det er gøy! Og henger gjerne online med noen en dag, tror jeg har headsetet som fulgte med maskinen liggende et sted.
Edit: Knight virker litt easymode med skjoldet men langtfra easy nok uansett! Har bare lyst til å bli en skikkelig tank med svært skjold og shit.
En ting jeg liker veldig godt hittil er alle blindveiene! I tidligere spill har jeg hatt en tendens til å bli litt overveldet av alternative ruter mens jeg her hittil har utforsket og selv om jeg kan gå ned flere stier er det bare en som åpenbart er riktig vei fremover, og det liker jeg godt! Siden det er Dark Souls blir det sikkert mer åpent etterhvert som nok blir okay, da jeg allerede er greit kjent med området men deilig å slippe det umiddelbart. Nå må jeg bare motstå fristelsen å farme souls der for alltid så jeg har litt mer å gå på videre ;p
Men det er gøy! Og henger gjerne online med noen en dag, tror jeg har headsetet som fulgte med maskinen liggende et sted.
Edit: Knight virker litt easymode med skjoldet men langtfra easy nok uansett! Har bare lyst til å bli en skikkelig tank med svært skjold og shit.
Spot on, Filip! Utforskingen i dette spillet går DS2 en høy gang! En av tingene jeg liker aller best er hvordan alle omgivelsene legger opp til at andre områder er synlige. Det gjelder både hvordan du ser en svær bru dritlangt borte og langt nede, og senere ser du samme bru fra undersiden på andre siden. Mange andre steder ser du også at avgrunner har gangbart område i bånn og du skimter såvidt at det er shinies der nede, og etter mye utforsking befinner du deg der nede noen timer senere. Følelsen av å oppdage steder spillet antydet tidligere er upåklagelig.
Jeg hater de folka med en svær bøtte de kaster på deg før de løper mot deg med tomannssag og sperger helt. Stor svingradius, treffer bak seg, vanskelig å stunne, få åpninger du kan utnytte...
Jeg hater de folka med en svær bøtte de kaster på deg før de løper mot deg med tomannssag og sperger helt. Stor svingradius, treffer bak seg, vanskelig å stunne, få åpninger du kan utnytte...
Ja alt det! Liker det godt. Litt artig og da Yvonne egentlig synes spillet virket ganske kjipt utifra coveret og forandret ikke mening etter å ha sett meg hangle gjennom tutorialen, men da jeg forlot Firelink for første gang og åpnet døren til det første bonfire med panoramautsikt utover hele byen, det ser dribtra ut og jeg sier at alt vi ser skal jeg utforske kom det et lite nikk av anerkjennelse.
Mer da. Om noen lurer på hva jeg ønsker meg til bursdagen så er det denne boka.
http://freightbooks.co.uk/you-died.html
The following extract is from the YOU DIED chapter “Good Grief: Trolls, Invaders and The Shadow Self”. The book is out in late April and available now for pre-order.
***
“There’s an overweight red phantom jogging up the steps of Sen’s Fortress. He’s decked out in the bulky armour set of Black Iron Tarkus. The helmet and chestpiece alone are sturdy enough to deflect an inbound asteroid, but Fat Tarkus also has a Black Iron Greatshield gripped in both hands, lending him the appearance of a human snowplow as he runs toward his destination. Fat Tarkus has not, however, invaded the world of Falcon679 to run. Or even to fight. He has come here to stand. His red aura, the signifier of all invading members of the Darkwraith covenant, glows continuously like a traffic light refusing to change.
Fat Tarkus has come to troll, in an amusingly literal fashion, playing the part of a fairy-tale bridge troll who will deny others passage. He settles into a doorway at the top of Sen’s Fortress through which this world’s host must eventually pass in order to reach the area’s boss and progress to Anor Londo. But nobody’s squeezing past Fat Tarkus, his raised greatshield pliant as the bank-vault doors you see in heist movies. And just like the criminal masterminds in those movies, Falcon679’s first attempt at cracking the barrier involves munitions. He conjures a pyromancy flame, runs up to Tarkus and hurls it at him from point-blank range. The force of the explosion knocks Tarkus back slightly but does virtually no damage, being almost entirely absorbed by the shield. The only impact – a tiny chunk of lost stamina – regens in seconds.
Falcon679 changes tactics and hurls a throwing knife, which ricochets off the shield with a shrill ping. Then he tries arrows, unleashing a steady barrage, but they too prove useless. The spectre of a player from yet another world materialises briefly and dashes right through Tarkus, as if to mock the host’s predicament. Having come to terms with the impotence of his bow and arrows, Falcon679 stands motionless, perhaps weighing his options. Then he kneels abruptly and uses the Black Separation Crystal, an item that, according to its menu description, “sends phantoms back to their homes, or sends you back to yours”. Nothing. (Unfortunately for this desperate player, the crystal only banishes co-op summons from your world, not invaders.)
The nature of the stand-off has turned Falcon679’s game of Dark Souls from an action-RPG into a Monkey Island-style adventure game. He finds himself in one of that genre’s trademark cul-de-sacs, no idea how to progress, scrutinising every item in his inventory, wondering if there’s a way in which one of them might be applied like lubricating oil to the present stalemate.
Out of ideas, he starts gesturing at Tarkus using the game’s emote system. He waves like a chummy next-door neighbour. Then he beckons. He raises and lowers his shield with comical rapidity as if a bit of counter-tomfoolery might weaken the troll’s resolve. Fat Tarkus is unimpressed. Fat Tarkus has all day. Falcon679 switches to two-handing his weapon and attacks. Nope. He regresses to failed tactics, letting fly another couple of throwing knives. Nope. He tries repeatedly to kick Tarkus backward out of the passage. Good luck with that.
Approximately 15 minutes into the encounter, Falcon679 starts jogging laps around the perimeter of the chamber, as if he’s stuck in a prison yard and might as well exercise to pass the hours. At other times he stands idle, facing Fat Tarkus.
Skip forward to the 20-minute mark and Falcon679 has caught a fresh wind. He tries to hack and slash and huff and puff and blow Tarkus down. Dark Souls has taught this player, like it has the rest of us, that throwing yourself at any of the game’s brick walls enough times will eventually allow you to punch through triumphantly like the Kool-Aid Man in those old television commercials. But absolutely nothing is working. He’s just stuck. He has no more ideas.
Suddenly Falcon679 gets a private message, which reads, in a string of all-caps as chunky as the knight blocking his path: “YOU HAVE PASSED FAT TARKUS’ TEST OF PATIENCE. PLEASE STAND BACK TO RECEIVE YOUR REWARD.”
Back in game, Fat Tarkus proceeds to drop five units of humanity from his inventory in the doorway for Falcon679 to collect and finally, mercifully retreats from the doorway to let him pass. Moments later the player controlling Fat Tarkus gets a notification on his own console: “Falcon679 sent you a message.” He opens this message from the person he’s been stonewalling for the past 20 minutes. It reads simply, “hahaha beer spilt”. As Tarkus triggers the Black Separation Crystal to return to his world, Falcon679 steps through the previously blocked doorway into the daylight outside and emotes a bow of the head as if to say, ‘well trolled, sir’.”
http://freightbooks.co.uk/you-died.html
The following extract is from the YOU DIED chapter “Good Grief: Trolls, Invaders and The Shadow Self”. The book is out in late April and available now for pre-order.
***
“There’s an overweight red phantom jogging up the steps of Sen’s Fortress. He’s decked out in the bulky armour set of Black Iron Tarkus. The helmet and chestpiece alone are sturdy enough to deflect an inbound asteroid, but Fat Tarkus also has a Black Iron Greatshield gripped in both hands, lending him the appearance of a human snowplow as he runs toward his destination. Fat Tarkus has not, however, invaded the world of Falcon679 to run. Or even to fight. He has come here to stand. His red aura, the signifier of all invading members of the Darkwraith covenant, glows continuously like a traffic light refusing to change.
Fat Tarkus has come to troll, in an amusingly literal fashion, playing the part of a fairy-tale bridge troll who will deny others passage. He settles into a doorway at the top of Sen’s Fortress through which this world’s host must eventually pass in order to reach the area’s boss and progress to Anor Londo. But nobody’s squeezing past Fat Tarkus, his raised greatshield pliant as the bank-vault doors you see in heist movies. And just like the criminal masterminds in those movies, Falcon679’s first attempt at cracking the barrier involves munitions. He conjures a pyromancy flame, runs up to Tarkus and hurls it at him from point-blank range. The force of the explosion knocks Tarkus back slightly but does virtually no damage, being almost entirely absorbed by the shield. The only impact – a tiny chunk of lost stamina – regens in seconds.
Falcon679 changes tactics and hurls a throwing knife, which ricochets off the shield with a shrill ping. Then he tries arrows, unleashing a steady barrage, but they too prove useless. The spectre of a player from yet another world materialises briefly and dashes right through Tarkus, as if to mock the host’s predicament. Having come to terms with the impotence of his bow and arrows, Falcon679 stands motionless, perhaps weighing his options. Then he kneels abruptly and uses the Black Separation Crystal, an item that, according to its menu description, “sends phantoms back to their homes, or sends you back to yours”. Nothing. (Unfortunately for this desperate player, the crystal only banishes co-op summons from your world, not invaders.)
The nature of the stand-off has turned Falcon679’s game of Dark Souls from an action-RPG into a Monkey Island-style adventure game. He finds himself in one of that genre’s trademark cul-de-sacs, no idea how to progress, scrutinising every item in his inventory, wondering if there’s a way in which one of them might be applied like lubricating oil to the present stalemate.
Out of ideas, he starts gesturing at Tarkus using the game’s emote system. He waves like a chummy next-door neighbour. Then he beckons. He raises and lowers his shield with comical rapidity as if a bit of counter-tomfoolery might weaken the troll’s resolve. Fat Tarkus is unimpressed. Fat Tarkus has all day. Falcon679 switches to two-handing his weapon and attacks. Nope. He regresses to failed tactics, letting fly another couple of throwing knives. Nope. He tries repeatedly to kick Tarkus backward out of the passage. Good luck with that.
Approximately 15 minutes into the encounter, Falcon679 starts jogging laps around the perimeter of the chamber, as if he’s stuck in a prison yard and might as well exercise to pass the hours. At other times he stands idle, facing Fat Tarkus.
Skip forward to the 20-minute mark and Falcon679 has caught a fresh wind. He tries to hack and slash and huff and puff and blow Tarkus down. Dark Souls has taught this player, like it has the rest of us, that throwing yourself at any of the game’s brick walls enough times will eventually allow you to punch through triumphantly like the Kool-Aid Man in those old television commercials. But absolutely nothing is working. He’s just stuck. He has no more ideas.
Suddenly Falcon679 gets a private message, which reads, in a string of all-caps as chunky as the knight blocking his path: “YOU HAVE PASSED FAT TARKUS’ TEST OF PATIENCE. PLEASE STAND BACK TO RECEIVE YOUR REWARD.”
Back in game, Fat Tarkus proceeds to drop five units of humanity from his inventory in the doorway for Falcon679 to collect and finally, mercifully retreats from the doorway to let him pass. Moments later the player controlling Fat Tarkus gets a notification on his own console: “Falcon679 sent you a message.” He opens this message from the person he’s been stonewalling for the past 20 minutes. It reads simply, “hahaha beer spilt”. As Tarkus triggers the Black Separation Crystal to return to his world, Falcon679 steps through the previously blocked doorway into the daylight outside and emotes a bow of the head as if to say, ‘well trolled, sir’.”