Har ekspedert tre bosser til høyere makter med rekommandert post nå, og så har jeg gått meg vill i en skog som jeg *tror* er hvor det er meningen jeg skal gå nå ... Har lite problemer med fiendene da, så det lover bra.
Tror dere som snakket om tredje boss, og som tok ham på første forsøk, var inne på noe ... Jeg hadde nesten gjort det samme, og hadde til og med mange Estus-flasker igjen, men så fant jeg ut hvor mye skade han tar i den siste halvdelen og da var jeg ferdig psykologisk. Det var jeg også de par neste gangene jeg prøvde. Ooooog noen ganger til.
Mer kjære dagbok:
*Lurte plutselig på om grunnen til at jeg aldri helt klarte å falle 100% for disse spillene før denne generasjonen var fordi Bloodborne hadde så kul setting, siden DS3 begynte med masse slott igjen, men Undead-landsbyen blew my mind. Veldig åpen, lys og interessant. Holdt nesten på å skifte mening om stedet da jeg mistet veldig mange sjeler da, og det plutselig var så mange retninger å velge mellom. Da jeg fant ut hvor smart alt hang sammen var alt tilgitt heldigvis.
*Rotter. Får gysninger og freaker helt ut av dem. De er så store, våte og stygge. Den kloakken med den tåkeskyen de kommer fra, og så våger du deg endelig inn i den ... og så kommer det en KJEMPESVÆR rotte. Totalt usaklig imo.
*Følte meg så utslitt etter landsbypartiet at jeg tenkte at jeg nå var ferdig, men så kom jeg ut i denne lyse skogen da, og det føltes så friskt ut at jeg ikke klarte la være utforske litt til ... Liker også de svære fjærmonstrene der. En av de kanskje beste tingene med Souls er hvordan "det holder tilbake" grafisk. De fleste spill shower off nesten konstant, men Souls ser stort sett ganske tamt ut, helt til en eller annen fiende gjør noe du hadde glemt utviklerne og motoren kunne. Hver gang det skjer kunne du like gjerne vært ute og gått i virkeligheten, og så våkner et tre eller noe til live. Magisk!!
*Følte meg sykt lur som fant nøkkelen til den døren i kloakken etter tredje boss, men så var det allerede nevnt i tråden. Og mye, mye mer som jeg fort sluttet å lese. Liker disse spillene best når jeg ikke aaaaaner hva jeg driver med.
*Som minner meg om at det kan ha vært ulurt, men jeg tror jeg gav bort en sjefsjel eller noe sånt for å få en
insane isslegge, så da kan jeg spille som med hammeren i Bloodborne. Litt usikker på hvor praktisk det er å bruke da, selv om jeg er i høy nok level. Kan være jeg går tilbake til skjold og sverd. Vi får se neste gang. Vi får se.
*Tror jeg har oppdaget den fysiologiske bakgrunnen for hva jeg kaller "Bloodborne-hodepinen": Det ser ut til at disse spillene bokstavelig talt får meg til å skjære tenner. Skal eksperimentere med bevisst å la være fra nå av.