Å ha roomie som jobber på Outland betaler seg igjen... Nå fikk jeg Risk Legacy til 150 kr fordi esken har fått litt juling. Jeg syns det høres dritfett ut, men har latt være å kjøpe det siden internett sier at man burde være samme gjengen som spiller det frem til det er "ferdig", for å få fullt utbytte... Så får vel bare ha det liggende til senere... Med mindre 3-4 stk spillegalere i Oslo-området er gira på å dedikere seg til 15 runder med risk på syre *hint, hint*.
Den sosiale analogspilltråden (Snapchat-nicks ITT)
- Trådstarter demake
- Startdato
Så-eh, jeg har sovet litt på det, og jeg har kommet frem til hva det er som gjør Euphoria til den beste worker placement spillen. Jeg veit ikke hvor mye dere har spilt denne type spill, men @Agradula har spilt Agricola, og @Yetipants har spilt Francis Drake veit jeg. Vel, alle kjenner vel til den herlige taktikken fra den type spill som går som følger: "Jeg trenger ikke sau, men om jeg skaffer sau denne runden så kan ingen andre få sau og da har de ikke nok mat til å mate familien, så da tar jeg alle sauene selv om jeg verken har plass eller bruk for dem". Det er unektelig en ganske negativ handling.
Og dette er som regel den taktikken man må kjøre for å vinne.
Så hvorfor er Euphoria bedre? Jo, man kan ikke blokke andre spillere fra å få en viss ressurs, men OM man vil ha en ressurs fra et felt der det allerede står en annen spiller så må man gi den spilleren en fordel, i tillegg til at man får den sårt etterlengtede resursen. Den spilleren slipper nemlig å bruke en tur på å ta terningen/arbeideren sin tilbake fra markedet. Dette er en positiv handling.
Utfallet er til syvende og sist det samme, men veien dit er positiv i stedet for negativ, og jeg synes det faktisk gjør helhetsinntrykket av spillet mer positivt.
Men det fører også til fantastisk spekulasjon også.
Skal man bruke en runde for å fjerne arbeiderne sine fra brettet...eeeeeeeller skal man ta sjansen på at noen andre vil ha de ressursene snart og gjør det for deg? Det ser jo ut som om Kjellbjørg trenger en ny arbeider snart, og hun har masse vann. Men nei, Kjellbjørg skjønner hva som er på ferde og bestemmer seg for å satse på energi i stedet (den fitta).
Eller om man fortsatt vil spille McDick så kan man jo se at Modolf har ganske høy kunnskap, fire arbeidere, men at han bare tok tre av dem tilbake fra brettet siden han veit at om han ruller fire terninger så er sjansen for å få seksten eller mer litt for stor. Så hva gjør du? Jo, du sender den fjerde arbeideren hans tilbake til kompisene, og jaggu faen der rulla han en sekser og den smarteste arbeideren stikker av.
Det hjelper også på at selv med seks spillere så føles det ikke ut som om det er noe nedetid. Man sitter ikke i ti minutter og venter på å ta runden sin mens man sjekker SG. En hel runde rundt bordet kan være unnagjort på et minutt, og det eier.
Og dette er som regel den taktikken man må kjøre for å vinne.
Så hvorfor er Euphoria bedre? Jo, man kan ikke blokke andre spillere fra å få en viss ressurs, men OM man vil ha en ressurs fra et felt der det allerede står en annen spiller så må man gi den spilleren en fordel, i tillegg til at man får den sårt etterlengtede resursen. Den spilleren slipper nemlig å bruke en tur på å ta terningen/arbeideren sin tilbake fra markedet. Dette er en positiv handling.
Utfallet er til syvende og sist det samme, men veien dit er positiv i stedet for negativ, og jeg synes det faktisk gjør helhetsinntrykket av spillet mer positivt.
Men det fører også til fantastisk spekulasjon også.
Skal man bruke en runde for å fjerne arbeiderne sine fra brettet...eeeeeeeller skal man ta sjansen på at noen andre vil ha de ressursene snart og gjør det for deg? Det ser jo ut som om Kjellbjørg trenger en ny arbeider snart, og hun har masse vann. Men nei, Kjellbjørg skjønner hva som er på ferde og bestemmer seg for å satse på energi i stedet (den fitta).
Eller om man fortsatt vil spille McDick så kan man jo se at Modolf har ganske høy kunnskap, fire arbeidere, men at han bare tok tre av dem tilbake fra brettet siden han veit at om han ruller fire terninger så er sjansen for å få seksten eller mer litt for stor. Så hva gjør du? Jo, du sender den fjerde arbeideren hans tilbake til kompisene, og jaggu faen der rulla han en sekser og den smarteste arbeideren stikker av.
Det hjelper også på at selv med seks spillere så føles det ikke ut som om det er noe nedetid. Man sitter ikke i ti minutter og venter på å ta runden sin mens man sjekker SG. En hel runde rundt bordet kan være unnagjort på et minutt, og det eier.
Sist redigert:
Barre så det er sakkt så er ikke Francis Drake heller en sånn streit worker placement-greie; de aller fleste feltene har flere plasser, så om du kaprer den første plassen kan nestemann fortsatt få ressurser, bare litt mindre. Det sjenniale er at de mest verdifulle feltene BLIR brukt opp, så du kan velge om du vil skippe framover og få superkvalitet på den eller henge litt etter og plukke opp MÆTTI men gå glipp av de eksklusive sakene. Med nok spillere er det skikkelig knivings hele tida og det eier. Men ja, Euphoria er så klart også svæææært intressankt!!
På en skala fra én til tusen, hvor evig fett hadde det vært å fått til noe á la dette?
http://vimeo.com/m/96203590
http://vimeo.com/m/96203590
Så, ja, nok en veldig vellykket spillkveld. Mange av de regulære var Mc Ditchersen, så det var kun meg, @oma, Illimar og Wietse. Oma kom tidlig (he he) og jeg trur jeg sperga totalt ut da han dro Arktiske Åtseletere opp av sekken. Det er skjelden jeg har gira meg sånn opp av å lese gjennom regler. Så ja, Arctic Scavengers da dere. Det er en stokkbygger med samme grunnmekanikk som Dominion. Man trekker fem kort, bruker dem til å kjøpe fler kort, skaffer seg poeng og vips så har den med flest poeng vunne. Så hvorfor skal man kjøpe dette i stedet for Dominion? Jo, det skal jeg fortelle deg.
1) Det lider ikke av den samme ~LuDoLoGiSkE DiSsOnAnSeN~ (den der er dedikert til deg, Oma) som Dominion. I dominion så har man kort med...la oss si den proverbiale vollgraven (jeg hater deg Oma).
Hvorfor lar en vollgrav deg trekke flere kort? Eller enda verre. Kjelleren. Hvorfor lar en kjeller gjøre flere handlinger? Det er en kjeller. Man kan lagre ting i en kjeller, så DET hadde vært en logisk bruk av den. Jeg veit jeg ikke burde henge meg for mye opp i dette, men jeg greier bare ikke å nyte det når noen bare "åh, jeg har to markeder, en kjeller og en to vollgraver" kongehånd! Hvordan vil denne doble vollgraven fungere i praksis? Og hvorfor går den rundt to markeder? Og hvorfor har markedene en kjeller?
Kom inn, Arktiske Åtseletere! I dette spillet så spiller man som en bande av hardhauser i en ikke så alt for fjern iskald Mad Max'ete fremtid.
Målet med spillet er å samle en så stor gruppe mennesker som mulig. Og dette gjør man, enten ved å leie spioner, snikskyttere og THUGS fra "markedet" eller man kan leite etter overlevende på søppelfyllinga. Man kan også finne større grupper av mennesker blandt de omstridte ressursene. Dette er en bunke med kort som man kan knive om, og når den er tom så er spillet over.
Så, der Dominion smekker tilfeldige egenskaper på bygninger og begreper så er alle kortene i Arktiske Åtseletere logiske. Her, la meg vise dere.
Så, til venstre, en åtseleter (den bpste oversettelsen), han kan gjøre én (og bare én) av følgende handlinger når han spilles fra hånden. Han kan hente hjelp ved å trekke ett kort fra stokken din. Han kan grave ut ett kort fra søppelfyllinga. Han kan jakte og bringe mat til én på bordet, eller han kan slåss med en styrke på 1.
Speideren kan hente hjelp ved at du får to kort til på hånden, men hun kan ikke grave i fyllinga eller jakte. Hun er derimot sterkere og slåss med en styrke på 2.
Jegeren er best på å jakte, så han kan dekke bord for 2, men er ikke sterkere enn 1 i nærkamp.
Så lang, så godt! Men det er mer! Symbolene oppe til høyre er hvor mye det koster å leie de. Så om du vil ha en speider til på laget (som krever to mat og en medpak), så kan du få jegeren din til å skaffe to mat, i tillegg til at du spiller medisiner fra hånden din. Tallet nede til venstre er hvor mange personer kortet representerer. Og den med flest folk når spillet er over vinner.
Du kan også gjøre folka dine sterkere ved å gi dem våpen!
Her er noen våpen. Du kan aldri spille et våpen alene, for det trenger én som kan bruke det. La oss ta spaden for eksempel. Du kan spille spaden på åtseleteren din, sånn at han kan gave 1+2 kort fra skraphaugen (og beholde ett av dem). Men du kan ikke spille spaden på jegeren slik at han kan leite i fyllinga, fordi det er ikke noe han kan fra før. Jegeren KAN derimot bruke spaden som et våpen og vil dermed kjempe med en styrke 1+1 i kamp.
Høres det allerede ut som om dette eier? La oss komme til neste punkt.
2) Det er MASSE spiller-interaksjon og du kan drapsdrepe andre spillere sine kort. Mohaha!
Så, her er det Arktiske Åtseletere begynner å skille seg ut. Man har fem kort på hånden. Man spiller noen av dem for å grave, jakte eller leie inn flere og bedre folk. MEN, de kortene som er til overs spiller man med billedsiden ned. Når alle er ferdige med shoppingen sin så kjemper man. Og den som har den høyeste kampstyrken vinner den øverste av de omstridte ressursene.
Det som gjør dette juicy er at ikke alle de omstridte ressursene er like gode. Og den spilleren som er rundens leder (dette rullerer) for lov å kikke på det øverste kortet. I starten av spillet så lønner det seg å ha en effektiv hånd, og fem flyktninger vil bare sette kjepper i krigsmaskineriet ditt. Så om du er leder og ser en jævla barnefamilie du ikke er interessert i å ha på hånda, så kan du forsøke å bløffe den på noen andre ved å spille masse drittkort med billedsiden ned. Folk vil tru at det var noe saftig der, og vil kanskje dermed la være å leie THUGS fordi de heller vil bruke folka sine til å kjempe i stedet. BÆM, der sitter han med en to barnefamilier i stokken sin....meeeeeen, igjen, det er flest folk man trenger for å vinne, så på slutten av spillet kan det kanskje lønne seg å skaffe flyktinger (hva vet vel jeg? jeg tapte så det sang).
Så! La oss være dicks. Nå er jeg Oma.
"Åja, Chris, så du har gitt åtseleteren din en spade, så han kan grave dypere på fyllinga? NEI, JEG TRUKKE DET FOR JEG SUGER KUK!"
Ja, man kan faktisk spille kort direkte fra hånda for å føkke opp for andre spillere. Jeg elsker det.
Så ja, dette var en stokkbygger etter min smak, selv om jeg havna på siste plass. Oma var en pikk og saboterte for alle, men heldigvis tok Wietse hjem seieren, en hårsbredd unna Illimar. Anbefales til absolutt jævla alle. 8/10 would play again. Sa jeg at det finnes expansions? Fire stykker. Allerede i esken. Når man kjøper det. Eier. Vi spilte kun med den ene av de.
Så gikk vi over til mer voksne greier. Nemlig en ny runde av String Railway. Siden vi har 16 år med høyere utdanning mellom oss så blei det til at Mt Fuji ble seende slik ut:
ARTI FOR UNGAN!
Så dro vi frem et spill som får svært lite tid på bordet. Space Alert. Aka, det eneste spillet til Vlaada Chvatil som er verdt fem sure sild. Folk får genierklære han så mye de vil, jeg er ingen vifte. Spille hans er originale, det skal han ha, men jeg synes bare de blir for tilfeldige og...vel...unødvendig kompliserte.
I Rom Alarm så spiller man en gjeng lite kapable rom-idioter som er ute på oppdrag for å kartlegge en sektor av hittil ukjent rom. Spillet er inndelt i to faser. Den første varer i nøyaktig 10 minutter, og spilles i sanntid. Med spillet følger det nemlig med noen CD'er som består av diverse oppdrag. Disse audiosporene består av en sirene som bakgrunnsstøy og en robotstemme som kan si f.eks. "T-1. Threat, zone red" noe som betyr at en av oss må komme seg til den røde sonen fort som faen og forsøke å skyte ned faenskapen. Høres enkelt ut? Nei, bare glem det. Man gjør nemlig ikke handlingene der og da, men man programmerer dem (á la RoboRally). Så da gjelder det å huske på hvor man er, og hva man gjorde for to runder siden. Det er lite hjelp å forsøke å fyre av en kanon hvis romkompisen din var i feil rom og ikke lastet energi, men så ut vinduet i stedet. En herlig greier er når skipscomputeren bare "Communications systems down" ellerfulgt av statisk støy. Man kan nemlig ikke snakke sammen før det er oppe og går igjen, og det er her dritten går til helvete. Det er vanskelig å mime at noen må ta heisen, vekke opp kamprobotene gå til den blå delen av skipet og fyre opp et skjold. I allefall hvis man er godt brisen.
Når de 10 minuttene er over så går man igjennom programmeringen steg for steg mens alskens rombanditter skyter dritten din i fillebiter. Jeg trur ikke det er mulig å vinne dette på noen som helst måte, men det er veldig vittig å gå gjennom programmeringen og bare "vent, tar du heisen...nei ikke...faeeeeen! det er bare én som kan være i heisen om gangen...så da..faen! Tok noen seg av skjermspareren???"
For ja, møkkskipet dere er på vil kræsje og brenne om skjermspareren slår seg på, så da må noen opp til broen med jevne mellomrom for å dulte i musen.
Så ja, denne spille äger, men ikke spill det for å knekke koden og vinne. Det er definitivt morsomst når man bare kaster seg ut i det og feiler miserabelt.
1) Det lider ikke av den samme ~LuDoLoGiSkE DiSsOnAnSeN~ (den der er dedikert til deg, Oma) som Dominion. I dominion så har man kort med...la oss si den proverbiale vollgraven (jeg hater deg Oma).
Hvorfor lar en vollgrav deg trekke flere kort? Eller enda verre. Kjelleren. Hvorfor lar en kjeller gjøre flere handlinger? Det er en kjeller. Man kan lagre ting i en kjeller, så DET hadde vært en logisk bruk av den. Jeg veit jeg ikke burde henge meg for mye opp i dette, men jeg greier bare ikke å nyte det når noen bare "åh, jeg har to markeder, en kjeller og en to vollgraver" kongehånd! Hvordan vil denne doble vollgraven fungere i praksis? Og hvorfor går den rundt to markeder? Og hvorfor har markedene en kjeller?
Kom inn, Arktiske Åtseletere! I dette spillet så spiller man som en bande av hardhauser i en ikke så alt for fjern iskald Mad Max'ete fremtid.
Målet med spillet er å samle en så stor gruppe mennesker som mulig. Og dette gjør man, enten ved å leie spioner, snikskyttere og THUGS fra "markedet" eller man kan leite etter overlevende på søppelfyllinga. Man kan også finne større grupper av mennesker blandt de omstridte ressursene. Dette er en bunke med kort som man kan knive om, og når den er tom så er spillet over.
Så, der Dominion smekker tilfeldige egenskaper på bygninger og begreper så er alle kortene i Arktiske Åtseletere logiske. Her, la meg vise dere.
Så, til venstre, en åtseleter (den bpste oversettelsen), han kan gjøre én (og bare én) av følgende handlinger når han spilles fra hånden. Han kan hente hjelp ved å trekke ett kort fra stokken din. Han kan grave ut ett kort fra søppelfyllinga. Han kan jakte og bringe mat til én på bordet, eller han kan slåss med en styrke på 1.
Speideren kan hente hjelp ved at du får to kort til på hånden, men hun kan ikke grave i fyllinga eller jakte. Hun er derimot sterkere og slåss med en styrke på 2.
Jegeren er best på å jakte, så han kan dekke bord for 2, men er ikke sterkere enn 1 i nærkamp.
Så lang, så godt! Men det er mer! Symbolene oppe til høyre er hvor mye det koster å leie de. Så om du vil ha en speider til på laget (som krever to mat og en medpak), så kan du få jegeren din til å skaffe to mat, i tillegg til at du spiller medisiner fra hånden din. Tallet nede til venstre er hvor mange personer kortet representerer. Og den med flest folk når spillet er over vinner.
Du kan også gjøre folka dine sterkere ved å gi dem våpen!
Her er noen våpen. Du kan aldri spille et våpen alene, for det trenger én som kan bruke det. La oss ta spaden for eksempel. Du kan spille spaden på åtseleteren din, sånn at han kan gave 1+2 kort fra skraphaugen (og beholde ett av dem). Men du kan ikke spille spaden på jegeren slik at han kan leite i fyllinga, fordi det er ikke noe han kan fra før. Jegeren KAN derimot bruke spaden som et våpen og vil dermed kjempe med en styrke 1+1 i kamp.
Høres det allerede ut som om dette eier? La oss komme til neste punkt.
2) Det er MASSE spiller-interaksjon og du kan drapsdrepe andre spillere sine kort. Mohaha!
Så, her er det Arktiske Åtseletere begynner å skille seg ut. Man har fem kort på hånden. Man spiller noen av dem for å grave, jakte eller leie inn flere og bedre folk. MEN, de kortene som er til overs spiller man med billedsiden ned. Når alle er ferdige med shoppingen sin så kjemper man. Og den som har den høyeste kampstyrken vinner den øverste av de omstridte ressursene.
Det som gjør dette juicy er at ikke alle de omstridte ressursene er like gode. Og den spilleren som er rundens leder (dette rullerer) for lov å kikke på det øverste kortet. I starten av spillet så lønner det seg å ha en effektiv hånd, og fem flyktninger vil bare sette kjepper i krigsmaskineriet ditt. Så om du er leder og ser en jævla barnefamilie du ikke er interessert i å ha på hånda, så kan du forsøke å bløffe den på noen andre ved å spille masse drittkort med billedsiden ned. Folk vil tru at det var noe saftig der, og vil kanskje dermed la være å leie THUGS fordi de heller vil bruke folka sine til å kjempe i stedet. BÆM, der sitter han med en to barnefamilier i stokken sin....meeeeeen, igjen, det er flest folk man trenger for å vinne, så på slutten av spillet kan det kanskje lønne seg å skaffe flyktinger (hva vet vel jeg? jeg tapte så det sang).
Så! La oss være dicks. Nå er jeg Oma.
"Åja, Chris, så du har gitt åtseleteren din en spade, så han kan grave dypere på fyllinga? NEI, JEG TRUKKE DET FOR JEG SUGER KUK!"
Ja, man kan faktisk spille kort direkte fra hånda for å føkke opp for andre spillere. Jeg elsker det.
Så ja, dette var en stokkbygger etter min smak, selv om jeg havna på siste plass. Oma var en pikk og saboterte for alle, men heldigvis tok Wietse hjem seieren, en hårsbredd unna Illimar. Anbefales til absolutt jævla alle. 8/10 would play again. Sa jeg at det finnes expansions? Fire stykker. Allerede i esken. Når man kjøper det. Eier. Vi spilte kun med den ene av de.
Så gikk vi over til mer voksne greier. Nemlig en ny runde av String Railway. Siden vi har 16 år med høyere utdanning mellom oss så blei det til at Mt Fuji ble seende slik ut:
ARTI FOR UNGAN!
Så dro vi frem et spill som får svært lite tid på bordet. Space Alert. Aka, det eneste spillet til Vlaada Chvatil som er verdt fem sure sild. Folk får genierklære han så mye de vil, jeg er ingen vifte. Spille hans er originale, det skal han ha, men jeg synes bare de blir for tilfeldige og...vel...unødvendig kompliserte.
I Rom Alarm så spiller man en gjeng lite kapable rom-idioter som er ute på oppdrag for å kartlegge en sektor av hittil ukjent rom. Spillet er inndelt i to faser. Den første varer i nøyaktig 10 minutter, og spilles i sanntid. Med spillet følger det nemlig med noen CD'er som består av diverse oppdrag. Disse audiosporene består av en sirene som bakgrunnsstøy og en robotstemme som kan si f.eks. "T-1. Threat, zone red" noe som betyr at en av oss må komme seg til den røde sonen fort som faen og forsøke å skyte ned faenskapen. Høres enkelt ut? Nei, bare glem det. Man gjør nemlig ikke handlingene der og da, men man programmerer dem (á la RoboRally). Så da gjelder det å huske på hvor man er, og hva man gjorde for to runder siden. Det er lite hjelp å forsøke å fyre av en kanon hvis romkompisen din var i feil rom og ikke lastet energi, men så ut vinduet i stedet. En herlig greier er når skipscomputeren bare "Communications systems down" ellerfulgt av statisk støy. Man kan nemlig ikke snakke sammen før det er oppe og går igjen, og det er her dritten går til helvete. Det er vanskelig å mime at noen må ta heisen, vekke opp kamprobotene gå til den blå delen av skipet og fyre opp et skjold. I allefall hvis man er godt brisen.
Når de 10 minuttene er over så går man igjennom programmeringen steg for steg mens alskens rombanditter skyter dritten din i fillebiter. Jeg trur ikke det er mulig å vinne dette på noen som helst måte, men det er veldig vittig å gå gjennom programmeringen og bare "vent, tar du heisen...nei ikke...faeeeeen! det er bare én som kan være i heisen om gangen...så da..faen! Tok noen seg av skjermspareren???"
For ja, møkkskipet dere er på vil kræsje og brenne om skjermspareren slår seg på, så da må noen opp til broen med jevne mellomrom for å dulte i musen.
Så ja, denne spille äger, men ikke spill det for å knekke koden og vinne. Det er definitivt morsomst når man bare kaster seg ut i det og feiler miserabelt.
Dessuten MÅ det være umulig å vinne