Forbidden Island er drittbillig på Outland og tar null tid å lære seg samtidig som man hele tiden får en følelse av godt samarbeid og impending doom and failure. Liker man det kjøpet man Forbidden Desert og Pandemic. Vil du ha noe større og lengre til faste spillqueller venter du på efforten min angående Eldritch Horror.
Den sosiale analogspilltråden (Snapchat-nicks ITT)
- Trådstarter demake
- Startdato
Pandemic er ålreit, men liker Robinson Crusoe bedre. Litt kronglete regler og tar lenger tid, men et fantastisk spill med en del story. Ikkje opplevd at det er noe problem med «alfaspillere» heller. Noe jeg har opplevd på Pandemic. Også mange gode semi coop spill. Veldig spent på crossroads spiler som kommer snart...
GADDÆM spilte vi coop i går eller? Ja vi spilte coop i går, vi. Brått fikk vi besøk av agradula og Sofie med påheng, og i bagasjen var blant annet Forbidden Desert. Såpass enkelt å fatte at jeg klarte å få med meg reglene på en halvtimes tid mens vi satt og sludra, men steike bacon det var livet's knall harde skole i praksis. Jeg tok på meg lederrollen (i denne forstand må "leder" forståes som "han som sier til de andre hva de skal bruke runden sin på og blir snurt hvis noen protesterer"), men LIKE FULLT ble det tidenes mest hilariøse brettspillfail til slutt. Oddsene var riktignok et sted mellom hell og no, men agra hadde jo en god ting gående, skulle bare plukke opp solur, ble ørkenfast. Ittno problem sa jeg bare smell opp den derre solskjermen du har, men neida, for han agra han skulle "vente litt". Vente på HVA? AT DU DÆVVER I SOLSTEIKEN ELLER, sa jeg da, og neida det går bra, BÆM der ble Sun Beats Down trukket fra bunken, agra tørsta i hjæl og gamet var over.
For dere som ikke har spilt Forbidden Desert så døde agra av tørst mens han drassa rundt på en diger parasoll som ville ha reddet livet hans hvis han bare hadde giddet å bruke den.
Men ja, det ga forsåvidt mersmak, men fytti fela det er ikke for pyser det spillet der nei. Det krever også at man tolererer at man fort kan ende opp som "den som ikke gjør noe annet enn å skuffe sand hele spillet", for eksempel. Men men, jeg ble gira og designen får minst tre tomler opp.
For dere som ikke har spilt Forbidden Desert så døde agra av tørst mens han drassa rundt på en diger parasoll som ville ha reddet livet hans hvis han bare hadde giddet å bruke den.
Men ja, det ga forsåvidt mersmak, men fytti fela det er ikke for pyser det spillet der nei. Det krever også at man tolererer at man fort kan ende opp som "den som ikke gjør noe annet enn å skuffe sand hele spillet", for eksempel. Men men, jeg ble gira og designen får minst tre tomler opp.
Jeg må si jeg savner ett Co-op spill som gir mer rom for individuelle handlinger, de fleste co-op spill blir ofte til at det er en som vet mer enn de andre og forteller dem hva som er den beste løsningen. Så jeg som medspiller har ingen faktisk interaksjon med spillet der _jeg_ må klare noe. Kanskje det er derfor jeg syns Space Alert er ganske moro av alle de co-op spillene jeg har vært borti.
Ellers var det utnytting av native americans i går hos Chris, og det var storslagent. Ellers var det Herrer av Vanndypet (c) Dungeons & Dragons, som stod på bordet etterpå, og det var .. mindre moro enn jeg hadde sett for meg. Men det tok overraskende kort tid og det var nok av spillerinteraksjon der til å gjøre det interessant. Også var det Coup og Skull'n'roses etterpå. Nok en sukess i Casa Del make
Ellers var det utnytting av native americans i går hos Chris, og det var storslagent. Ellers var det Herrer av Vanndypet (c) Dungeons & Dragons, som stod på bordet etterpå, og det var .. mindre moro enn jeg hadde sett for meg. Men det tok overraskende kort tid og det var nok av spillerinteraksjon der til å gjøre det interessant. Også var det Coup og Skull'n'roses etterpå. Nok en sukess i Casa Del make
Lewis & Clark
1-5 spillere
Så-eh, jeg og gubben blei stuck i Reykjavik et ekstra døgn på ferie, så vi stakk innom Islands beste nerdebutikk, Nexus. Det ligger ca. 10 minutter gange fra bussstasjonen Hlemmur. Hadde aldri sett for meg at den skulle være så stor, eller at de skulle ha så godt utvalg. På toppen av det hele så har de et gigantisk rom med masse bord, stoler og spill man kan prøve. Altså, de hadde en åpnet kopi av de fleste spillene de solgte slik at man kunne teste dem før man kjøpte. Hvorfor kunne ikke Outland gjort noe slikt? Anywho. Vi kjøpte oss Lewis & Clark som er et worker-placement-spill med litt ekstra sexyness pakka godt oppunder skjørtet.
Spillet er basert på Lewis og Clark sin ekspedisjon gjennom midtvesten og går ut på at man skal komme seg fra St Louis til Fort Clatsop på vestkysten av USA. Alle sammen starter med noen folk, noen båter, litt mat og utstyr og en...heh...indianer. Hver runde så kan man sette ut en indianer på brettet og få de tilsvarende ressursene, bygge båt, temme hester etc. MEN, i motsetning til andre spill av denne typen, så får man ikke tilbake arbeideren sin når man har satt den ut. For å få indianere tilbake til ekspedisjonen må man sende ut tolken, og så kan man ta akkurat så mange indianere man bare vil! Men det dummeste man kan gjøre er å ta alle, fordi om man blir stuck med overflødig personell eller ressurser i båtene sine så mister man dyrebar tid og vil kun snegle seg oppover elven.
En viktig del av spillet er nemlig å ha en så effektiv ekspedisjon som mulig slik at man kan rase ti felter opp elven i stedet for å drive fem felter nedover fordi man har tre kajakker fulle av skinn. Dette kan man se i praksis her:
Nei, Alek! Vestkysten er DEN veien!
I tillegg til workerplacer-delen av spillet så er det også litt kortspillings. Man starter spillet med seks folk i ekspedisjonen. Disse folkene kan være jegere som fanger mat, eller de kan være tolker som rekrutterer indianere, eller de kan være lagledere som pisker speideren oppover elven. Men det som gjør dette sexy er at man ikke kan spille et kort alene. Man må spille kortet sitt enten med hjelp av en indianer, eller ved hjelp av et annet kort. Så for å bruke ett kort må man ofte la være å bruke et annet. Dette er vist på bildet under der kortet som ligger på bordet til høyre er spilt sammen med et annet kort (opp-ned), og på baksiden av kortet kan man se...eeehh...indianerstyrken. Det kortet jeg har spilt lar meg sanke inn ved, og siden det er bilde av en indianer på kortet under vil jeg gjøre den handlingen én gang. Hadde det vært bilde av to (eller om jeg spilte en indianerbrikke i tillegg) så hadde jeg gjort handlingen to ganger.
Om man ser på kortet Sacagawea så ser man i øverste høyre hjørne at det er et brunt tre-symbol. Når man høster inn en ressurs så høster man inn like mange som det er symboler av den typen både på dine egne tidligere spilte kort OG på motstanderen. Så det lønner seg å se hva som spilles ved siden av deg for å få maksimal uttelling.
Man kan også rekruttere nye folk til ekspedisjonen på slutten av turen sin, men igjen, har man mange folk med seg som man ikke får brukt i løpet av turen så går ekspedisjonen sykt treigt.
Så ja, hva synes vi om å utnytte de innfødte på prærien? Stygt å si det, men dette er ett stykk fantastisk spilldesign! Gubben elsker det, jeg elsker det, og jaggu fikk det ikke Oma Seal of Approval også!
Karakter: 8 utnyttede indanere.
1-5 spillere
Så-eh, jeg og gubben blei stuck i Reykjavik et ekstra døgn på ferie, så vi stakk innom Islands beste nerdebutikk, Nexus. Det ligger ca. 10 minutter gange fra bussstasjonen Hlemmur. Hadde aldri sett for meg at den skulle være så stor, eller at de skulle ha så godt utvalg. På toppen av det hele så har de et gigantisk rom med masse bord, stoler og spill man kan prøve. Altså, de hadde en åpnet kopi av de fleste spillene de solgte slik at man kunne teste dem før man kjøpte. Hvorfor kunne ikke Outland gjort noe slikt? Anywho. Vi kjøpte oss Lewis & Clark som er et worker-placement-spill med litt ekstra sexyness pakka godt oppunder skjørtet.
Spillet er basert på Lewis og Clark sin ekspedisjon gjennom midtvesten og går ut på at man skal komme seg fra St Louis til Fort Clatsop på vestkysten av USA. Alle sammen starter med noen folk, noen båter, litt mat og utstyr og en...heh...indianer. Hver runde så kan man sette ut en indianer på brettet og få de tilsvarende ressursene, bygge båt, temme hester etc. MEN, i motsetning til andre spill av denne typen, så får man ikke tilbake arbeideren sin når man har satt den ut. For å få indianere tilbake til ekspedisjonen må man sende ut tolken, og så kan man ta akkurat så mange indianere man bare vil! Men det dummeste man kan gjøre er å ta alle, fordi om man blir stuck med overflødig personell eller ressurser i båtene sine så mister man dyrebar tid og vil kun snegle seg oppover elven.
En viktig del av spillet er nemlig å ha en så effektiv ekspedisjon som mulig slik at man kan rase ti felter opp elven i stedet for å drive fem felter nedover fordi man har tre kajakker fulle av skinn. Dette kan man se i praksis her:
Nei, Alek! Vestkysten er DEN veien!
I tillegg til workerplacer-delen av spillet så er det også litt kortspillings. Man starter spillet med seks folk i ekspedisjonen. Disse folkene kan være jegere som fanger mat, eller de kan være tolker som rekrutterer indianere, eller de kan være lagledere som pisker speideren oppover elven. Men det som gjør dette sexy er at man ikke kan spille et kort alene. Man må spille kortet sitt enten med hjelp av en indianer, eller ved hjelp av et annet kort. Så for å bruke ett kort må man ofte la være å bruke et annet. Dette er vist på bildet under der kortet som ligger på bordet til høyre er spilt sammen med et annet kort (opp-ned), og på baksiden av kortet kan man se...eeehh...indianerstyrken. Det kortet jeg har spilt lar meg sanke inn ved, og siden det er bilde av en indianer på kortet under vil jeg gjøre den handlingen én gang. Hadde det vært bilde av to (eller om jeg spilte en indianerbrikke i tillegg) så hadde jeg gjort handlingen to ganger.
Om man ser på kortet Sacagawea så ser man i øverste høyre hjørne at det er et brunt tre-symbol. Når man høster inn en ressurs så høster man inn like mange som det er symboler av den typen både på dine egne tidligere spilte kort OG på motstanderen. Så det lønner seg å se hva som spilles ved siden av deg for å få maksimal uttelling.
Man kan også rekruttere nye folk til ekspedisjonen på slutten av turen sin, men igjen, har man mange folk med seg som man ikke får brukt i løpet av turen så går ekspedisjonen sykt treigt.
Så ja, hva synes vi om å utnytte de innfødte på prærien? Stygt å si det, men dette er ett stykk fantastisk spilldesign! Gubben elsker det, jeg elsker det, og jaggu fikk det ikke Oma Seal of Approval også!
Karakter: 8 utnyttede indanere.