Doll of Cutie: Bringebær Drops
- Trådstarter Drauden
- Startdato
Til PS3 folket:
En ting jeg lurer på er om det er flere der ute som opplever at spillet fryser i MP delen av spillet, altså fryse i den forstand at man må skru av og på PS3 ofte.
Det jeg lurer på er da om det er spillet som forårsaker dette eller om det er min PS3 det er noe galt med, dette skjer såpass ofta at det blir totalt urimelig, vi snakker om at det kan skje 3-4 ganger i løpet av en økt på et par timer.
Kan også ta med at jeg til dags dato ikke har fullført en eneste Ground War match uten at spillet har fryst, kan være tilfeldig da jeg har testet ut ground war et par ganger bare.
En ting jeg lurer på er om det er flere der ute som opplever at spillet fryser i MP delen av spillet, altså fryse i den forstand at man må skru av og på PS3 ofte.
Det jeg lurer på er da om det er spillet som forårsaker dette eller om det er min PS3 det er noe galt med, dette skjer såpass ofta at det blir totalt urimelig, vi snakker om at det kan skje 3-4 ganger i løpet av en økt på et par timer.
Kan også ta med at jeg til dags dato ikke har fullført en eneste Ground War match uten at spillet har fryst, kan være tilfeldig da jeg har testet ut ground war et par ganger bare.
Spilt gjennom Bay of Pigs og gulagen nå, og jeg er sannelig glad jeg ikke betalte for dette skrotet. Fy faen så sur jeg har vært den siste timen.
Leveldesignen er noe av det mest tilbakestående jeg har vært uheldig nok til å deale med i et moderne spill. Det er umulig å skjønne hvor du skal, fyren du skal følge etter for å finne det ut er så jævlig treig og ubrukelig at du alltid ender opp foran ham fordi du gjerne dævver hvis du holder deg bak ham ELLER ikke opplever noe fordi scriptinga tar seg av all drepinga for deg. Spillrommet er så inkonsekvent designet at det aldri er mulig å skjønne hva som foregår i et område før du har dødd i det et par-tre ganger, siden det aldri er klart om du skal se foran deg, bak deg, over deg, under deg eller wherever the fuck.
Noen dører åpner seg, andre dører kan ikke åpnes, JEG kan uansett ikke gjøre en dritt og ofte ble jeg bare stående og kope rundt en eller annen scripta sekvens fordi jeg ikke hadde tråkka på rett sted på gølvet for å trigge animasjonen, andre steder ble jeg hengende fast i animasjoner (når Reznov åpner døra for å gi deg minigun, for eksempel. HVA FAEN HVEM STÅR BAK DETTE?!) Noen steder sprenger biler for et godt ord, andre steder sprenger de ikke, andre steder brenner de lenge og andre steder ikke. Du sprenger ikke biler ved å skyte mot bensintanken, du sprenger dem ved å skyte på førerhuset. Fet jobb. Mange av våpnene, inkludert RPG-en du blir servert etter at du har knerta Castro sikter så dårlig at det egentlig er tilfeldig om du treffer eller ikke, og granater har så lang lunte at de egentlig er overflødige.
Brettene er jevnt over ikke steder, men korridorer fulle av pacing devices scriptinga tar seg av uten at du egentlig skjønner hva faen som foregår, hva som er målet, hvorfor dette skjer og hva du skal gjøre for å unngå å dævve. Seksjonen der Reznov og Sergei dytter den kølvogna er favoritten min så langt, tett etterfulgt av mongokatapulten. Egentlig minner dette meg litt om et point'n'click siden det faen meg er snakk om pixelhunting for å treffe mål. Flere steder var eneste måte jeg kunne greie meg på å bare dø til jeg hadde lært hvor alle fiendene popper opp, og så stille meg i nærheten av det og drepe folk ettersom de spawna. Favorittfienden min så langt er rustning-russerne med hagle hvis taktikk går ut på å KOLBE DEG MED HAGLA SI. Kæmmisene mine står som regel og skyter inn i ting heller enn å sikte, mens Reznov jevnt over stirra meg midt i øynene og skjøt med megapresisjon i en annen retning -- eller bare rett inn i de eksplosive tønnene han var mongo nok til å gjemme seg bak.
Liker noe av dramaturgien, da, selv om det er jævlig slappe saker -- info overload-fortellingsteknikk med bøtter av navn og generiske ansikter og ting jeg ikke bryr meg om knyttet mot historiske begivenheter i hytt og pine. Liker at det er regissert men at jeg kan føre kameraet selv hvis jeg føler for det -- egentlig en god oppsummering av hele spillet. Skytinga er forresten påfallende mye dårligere enn MW1+2. Får ikke den gode pop-pop-kill-følelsen, istedet tåler ofte fiender alt for mye og begynner på lange animasjoner som det er umulig å se om er death or stagger når du treffer dem. Våpnene føles også svake og upresise, halvparten av tida kunne jeg ganske enkelt ikke treffe det jeg sikta på, men så dør fyren jeg sikta på uansett etter at jeg har bomma litt fordi spillet lukter hva jeg driver med og sender en navnløs jøde til å skyte målet mitt for meg. Danke!
Innmari sørgelige greier. Synes også spillet er overraskende stygt til å være så recent. Ålreite modeller og ofte veldig gode overflater og synes plantelivet er bra saker, men omgivelsene er seriøst Quake-era shit bestående av klosser med prefabs inni. Tror ikke et øyeblikk på stedene. Lyssettingen er ofte ålreit, men skyggetegninga på figurene er skikkelig ille, takkete og flimrende og fæle. Synes også det er pinlig åpenbart at omgivelsene er statisk lyssatt med enkelte projeksjonslys her og der, veldig 2003. Liker hvor mye omgivelsene forandrer seg, dog -- ting velter, sprenger, forandres, det hele er nokså dynamisk men også innmari rotete og vanskelig å lese. Synes faktisk Modern Warfare 2 så ganske mye bedre ut og det spilte jeg på en PC som er omtrent halvparten så kraftig som denne.
Det er en skandale at dette får hederlig omtale. Skjønner at det kanskje er MP-en som er greia, og kanskje spillet løfter seg litt når jeg kommer meg inn i det og det blir til et slags spill istedet for en mongo berg-og-dalbane med partikler overalt, men jeg er ikke akkurat optimistisk. Det er frustrerende, utydelig, føles veldig tilfeldig og samtidig fullstendig lineært. Kanskje jeg bare er ræva (tipper jeg dævva kanskje 60-70 ganger i løpet av den første timen, og jeg klarte ikke et eneste checkpoint uten å dø minst tre ganger), og at det ikke er spillet for meg -- men dette er negert, slurvete håndverk. Føles ut som et studentprosjekt med drithøyt budsjett hvor hele opplevelsen er mappet ut med manus på forhånd og så implementert uavhengig av hvorvidt scenariet egentlig funker som spillopplevelse eller ikke. Får meg til å skjønne hvorfor alle syntes Bioshock var så innmari bra, for hvis dette er state of the art i FPS-land er det steike meg dårlige tilstander.
Jeg gir karakteren PENIS/RÆV, med potensiale for å heve til SMERTE/JØDE over tid. Fyttigrisen.
Leveldesignen er noe av det mest tilbakestående jeg har vært uheldig nok til å deale med i et moderne spill. Det er umulig å skjønne hvor du skal, fyren du skal følge etter for å finne det ut er så jævlig treig og ubrukelig at du alltid ender opp foran ham fordi du gjerne dævver hvis du holder deg bak ham ELLER ikke opplever noe fordi scriptinga tar seg av all drepinga for deg. Spillrommet er så inkonsekvent designet at det aldri er mulig å skjønne hva som foregår i et område før du har dødd i det et par-tre ganger, siden det aldri er klart om du skal se foran deg, bak deg, over deg, under deg eller wherever the fuck.
Noen dører åpner seg, andre dører kan ikke åpnes, JEG kan uansett ikke gjøre en dritt og ofte ble jeg bare stående og kope rundt en eller annen scripta sekvens fordi jeg ikke hadde tråkka på rett sted på gølvet for å trigge animasjonen, andre steder ble jeg hengende fast i animasjoner (når Reznov åpner døra for å gi deg minigun, for eksempel. HVA FAEN HVEM STÅR BAK DETTE?!) Noen steder sprenger biler for et godt ord, andre steder sprenger de ikke, andre steder brenner de lenge og andre steder ikke. Du sprenger ikke biler ved å skyte mot bensintanken, du sprenger dem ved å skyte på førerhuset. Fet jobb. Mange av våpnene, inkludert RPG-en du blir servert etter at du har knerta Castro sikter så dårlig at det egentlig er tilfeldig om du treffer eller ikke, og granater har så lang lunte at de egentlig er overflødige.
Brettene er jevnt over ikke steder, men korridorer fulle av pacing devices scriptinga tar seg av uten at du egentlig skjønner hva faen som foregår, hva som er målet, hvorfor dette skjer og hva du skal gjøre for å unngå å dævve. Seksjonen der Reznov og Sergei dytter den kølvogna er favoritten min så langt, tett etterfulgt av mongokatapulten. Egentlig minner dette meg litt om et point'n'click siden det faen meg er snakk om pixelhunting for å treffe mål. Flere steder var eneste måte jeg kunne greie meg på å bare dø til jeg hadde lært hvor alle fiendene popper opp, og så stille meg i nærheten av det og drepe folk ettersom de spawna. Favorittfienden min så langt er rustning-russerne med hagle hvis taktikk går ut på å KOLBE DEG MED HAGLA SI. Kæmmisene mine står som regel og skyter inn i ting heller enn å sikte, mens Reznov jevnt over stirra meg midt i øynene og skjøt med megapresisjon i en annen retning -- eller bare rett inn i de eksplosive tønnene han var mongo nok til å gjemme seg bak.
Liker noe av dramaturgien, da, selv om det er jævlig slappe saker -- info overload-fortellingsteknikk med bøtter av navn og generiske ansikter og ting jeg ikke bryr meg om knyttet mot historiske begivenheter i hytt og pine. Liker at det er regissert men at jeg kan føre kameraet selv hvis jeg føler for det -- egentlig en god oppsummering av hele spillet. Skytinga er forresten påfallende mye dårligere enn MW1+2. Får ikke den gode pop-pop-kill-følelsen, istedet tåler ofte fiender alt for mye og begynner på lange animasjoner som det er umulig å se om er death or stagger når du treffer dem. Våpnene føles også svake og upresise, halvparten av tida kunne jeg ganske enkelt ikke treffe det jeg sikta på, men så dør fyren jeg sikta på uansett etter at jeg har bomma litt fordi spillet lukter hva jeg driver med og sender en navnløs jøde til å skyte målet mitt for meg. Danke!
Innmari sørgelige greier. Synes også spillet er overraskende stygt til å være så recent. Ålreite modeller og ofte veldig gode overflater og synes plantelivet er bra saker, men omgivelsene er seriøst Quake-era shit bestående av klosser med prefabs inni. Tror ikke et øyeblikk på stedene. Lyssettingen er ofte ålreit, men skyggetegninga på figurene er skikkelig ille, takkete og flimrende og fæle. Synes også det er pinlig åpenbart at omgivelsene er statisk lyssatt med enkelte projeksjonslys her og der, veldig 2003. Liker hvor mye omgivelsene forandrer seg, dog -- ting velter, sprenger, forandres, det hele er nokså dynamisk men også innmari rotete og vanskelig å lese. Synes faktisk Modern Warfare 2 så ganske mye bedre ut og det spilte jeg på en PC som er omtrent halvparten så kraftig som denne.
Det er en skandale at dette får hederlig omtale. Skjønner at det kanskje er MP-en som er greia, og kanskje spillet løfter seg litt når jeg kommer meg inn i det og det blir til et slags spill istedet for en mongo berg-og-dalbane med partikler overalt, men jeg er ikke akkurat optimistisk. Det er frustrerende, utydelig, føles veldig tilfeldig og samtidig fullstendig lineært. Kanskje jeg bare er ræva (tipper jeg dævva kanskje 60-70 ganger i løpet av den første timen, og jeg klarte ikke et eneste checkpoint uten å dø minst tre ganger), og at det ikke er spillet for meg -- men dette er negert, slurvete håndverk. Føles ut som et studentprosjekt med drithøyt budsjett hvor hele opplevelsen er mappet ut med manus på forhånd og så implementert uavhengig av hvorvidt scenariet egentlig funker som spillopplevelse eller ikke. Får meg til å skjønne hvorfor alle syntes Bioshock var så innmari bra, for hvis dette er state of the art i FPS-land er det steike meg dårlige tilstander.
Jeg gir karakteren PENIS/RÆV, med potensiale for å heve til SMERTE/JØDE over tid. Fyttigrisen.
D
Ikke at jeg forsvarer Treyarch på noen som helst måte, men hvilken vanskelighetsgrad spiller du på? Pleide du å dø like mye i MW1/MW2? Dødsanimasjonene irriterte meg ganske kraftig også, til slutt lærer drar du kjensel på dem bare fordi de bruker så inn i granskauen lang tid på å bli ferdig. Granatene er forøvrig cookable, slik de alltid har vært: Om du vil de skal detonere tidligere må du bare holde knappen inne lengre.
Spiller på hardened, samme som jeg spilte MW1+2 på. Av og til dævva jeg himla mye i MW1, som på slutten av Pripyat-brettet, men ellers var det grei skuring. Kreperte som en kokt kreps i favelaen i MW2, men ellers syntes jeg det var ganske grei skuring også. Synes det er påfallende forskjell i kvaliteten på brettene. Infinity Ward sine var tydelige og oversiktelige (selv om det skar seg iblant), eller iallfall enkle nok til at det det ikke ble frustrerende, mens det skjer litt for mye som kan drepe deg i BLOPS som det er vanskelig å reagere på.
Mulig jeg bare er blitt gammal og seig, altså, og at jeg syter over at jeg ikke lenger har megareflekser og blir sur fordi jeg ikke er 13 år gammel lenger. Er uansett ikke videre imponert.
... betyr dette at jeg er den nye StarEye? Mon tro hva som er mitt Super Frog.
Mulig jeg bare er blitt gammal og seig, altså, og at jeg syter over at jeg ikke lenger har megareflekser og blir sur fordi jeg ikke er 13 år gammel lenger. Er uansett ikke videre imponert.
... betyr dette at jeg er den nye StarEye? Mon tro hva som er mitt Super Frog.
D
Spilte Hardened sjæl og dævva en god del jeg også, helt enig i at det er markant forskjell i hvor tydelige bretta er. Jeg slet riktignok ikke fryktelig mye med signpostinga i Blops (selv om det sannsynligvis er av vane mer enn noe annet), men er helt enig i at bretta føltes uoversiktlige, og spesielt de jævla taktoppbretta var helt krise å forstå seg på. Resten er sikkert bare fordi du er gammal.
Byttet til normal fra og med brettet etter gulagen, fant det mer rimelig. Følte meg som en tulling iblant siden jeg kunne storme barrikadene og rambo-e totalt fordi man tåler så mye, mens jeg andre ganger ble skutt i senk uten å skjønne hva som foregikk. Siden jeg ikke klarte pinpointe fienden ble jeg liksom stående ganske lenge og suge kuler og føle meg dust. Var morsommere, da. Er på hustaket nå og klarte klassisk nok å ende opp i en spawn-kill loop fordi checkpointen skjedde ved siden av en kar som er glad i å kolbe.
Spillet er egentlig best når det ikke skjer så himla mye, tror jeg har for Alzheimer til å klare å lese for støyende situasjoner. Synes det er lol hvor mye vanskelighetsgradskurven hopper fram og tilbake, men jeg har det iallfall ikke vondt og blir sint slik som de to første bretta på hardened.
Spillet er egentlig best når det ikke skjer så himla mye, tror jeg har for Alzheimer til å klare å lese for støyende situasjoner. Synes det er lol hvor mye vanskelighetsgradskurven hopper fram og tilbake, men jeg har det iallfall ikke vondt og blir sint slik som de to første bretta på hardened.