[Multi] Elder Scrolls V: Skyrim
- Trådstarter Lodin
- Startdato
Det er den endelige svakhet ved open-world spill. De slutter ikke, men stagnerer til det kjedsommelige. Skyrim har også en flere mangler i tillegg til dette som er spesifikt genren. Men det har gitt meg 100 gode timer, og jeg har ennå ikke gjort Theives Guild eller Dark Brotherhood, så jeg har lite å klage på.
Enig med det du sier, det har kommet med mange gode timer. Men skulle så gjerne ønske jeg ikke ble totalt utslitt før jeg fikk fullført hoveoppdragene. Og det er i dette spillet man fort skjønner at det å dumpe lassevis med quests på en spiller til enhver tid fort blir en negativ ting, spesielt for en som meg, som liker å tømme questloggen som til slutt fikk store konsekvenser for tolmodigheten min
Dette spillet er psykologisk sett et mesterverk! Det er i stand til å utnytte de mest basale instinkter for å gjenskape følelse av oppnåelse og tilfredsstillelse, i likhet med det langt mer vellykkede WoW. Tingen er at som narrativ -- som sammenhengende eventyr med spillerens innlevelse som mål -- er det helt elendig, da det hverken er i stand til å affektere en handling eller interessante figurer, men som OCD-runkematerial er det utmerket. Det er basert på det enkle oppgaveløsning-belønning-prinsipp, og er i stand med å kombinere langsiktige og kortsiktige belønninger på en måte som ikke gjør det direkte kjedelig med det første, samtidig som det alltid (innenfor budsjettrammene) har mulighet til å holde spilleren engasjert ved å kontinuerlig holde en opptatt med nye quests.
Konklusjon: Spillet er egentlig ikke bra, men såpass kynisk og gjennomtenkt at det blir spilt allikevel; med unntak av WoW er det kanskje den beste utnyttelsen av belønningssystemer jeg har sett, og for det fortjener det anerkjennelse.
Konklusjon: Spillet er egentlig ikke bra, men såpass kynisk og gjennomtenkt at det blir spilt allikevel; med unntak av WoW er det kanskje den beste utnyttelsen av belønningssystemer jeg har sett, og for det fortjener det anerkjennelse.
Sånn ellers, RPS har jo i år som tidligere en julekalender gående hvor de gjennomgår årets beste spill. Ikke overraskende (om enn bare fordi 23 dager av desember gikk uten at Skyrim dukka opp i kalenderen) er årets beste spill der i gården... Skyrim. Noen interessante betraktninger omkring greiene der, altså.
Maximum: Det er, såvidt jeg kan bedømme, fem former for belønning i dette spillet: Den mest kortsiktige er random loot fra fiender, som enten kan brukes direkte eller selges for å oppnå mer langsiktige mål, som bedre utstyr eller hus (Skyrim bommer imidlertid idet det er sjelden man faktisk trenger å kjøpe det beste utstyret: Mesteparten plukkes opp under utforskning). Dette utgjør en umiddelbar belønning etter vunnet kamp. Tilsvarende kortsiktig er leveled loot fra tilfeldige kister i ulike dungeons; dette er forskjellig fra det du finner på fiender idet man gjennom dette får en belønning for å dra på oppdagelsesreiser, som kan utveksles i penger for å nå mer langsiktige mål. Bosskiste-lootet kan også regnes under her. Disse formene for kortsiktige belønningssystemer fungerer sjelden som motivasjon i seg selv, men tjener til å holde dungeon-crawlingen interessant snarere enn å være et hinder mellom deg og fullført quest. I tillegg trekker det deg til byene for å selge det man har av overflødig loot.
Neste punkt er belønninger for oppnåelse av langsiktige mål. Det er dette som driver en til å oppsøke de ulike hulene i første omgang; dette er belønninger for fullførte quest. Her utgjør det fullførte quest den langsiktige målsetning, mens den konkrete belønning har mer til felles med loot av første type. Disse kan videre være tilknyttet enda mer langsiktige målsetninger, som kjøp av hus eller fullføring av quest-linje. Til slutt har vi også acheivement-belønningen, som skiller seg temmelig radikalt fra de øvrige idet dette ikke er målsetninger for sitt avatar-jeg, men utelukkende for spilleren.
Et annet punkt er også hvorledes denne formen for spillbelønning knytter seg opp til ens egne belønningssystemer, slik at man internaliserer spillmålsetningene som personlige mål. Min påstand er at det som stort sett fungerer på dette viset, er estetikk eller utforskning; enten kan man være interessert i oppnåelsen av en bestemt estetikk - en søken etter harmoni og orden - eller man tolker spillet som en krimroman, og hovedmotivasjonen for en selv som spiller er å avdekke mysteriet. Skyrim retter seg mer mot det estetiske aspekt og mindre mot utforskningen.
Neste punkt er belønninger for oppnåelse av langsiktige mål. Det er dette som driver en til å oppsøke de ulike hulene i første omgang; dette er belønninger for fullførte quest. Her utgjør det fullførte quest den langsiktige målsetning, mens den konkrete belønning har mer til felles med loot av første type. Disse kan videre være tilknyttet enda mer langsiktige målsetninger, som kjøp av hus eller fullføring av quest-linje. Til slutt har vi også acheivement-belønningen, som skiller seg temmelig radikalt fra de øvrige idet dette ikke er målsetninger for sitt avatar-jeg, men utelukkende for spilleren.
Et annet punkt er også hvorledes denne formen for spillbelønning knytter seg opp til ens egne belønningssystemer, slik at man internaliserer spillmålsetningene som personlige mål. Min påstand er at det som stort sett fungerer på dette viset, er estetikk eller utforskning; enten kan man være interessert i oppnåelsen av en bestemt estetikk - en søken etter harmoni og orden - eller man tolker spillet som en krimroman, og hovedmotivasjonen for en selv som spiller er å avdekke mysteriet. Skyrim retter seg mer mot det estetiske aspekt og mindre mot utforskningen.