Ja, men tenker du ikke litt i svart-hvitt og glemmer den fornuftige gråsonen? Selvfølgelig får et spill litt sprudlende og morsomme innslag når karakterer som Selphie og Rikku er litt av hovedfokuset i historien, men det finnes da ærlig talt andre metoder å bruke, andre utveier å ta, for å trekke fram de positive og optimistiske momentene når mørket tilsynelatende kommer til å ta over verden. Final Fantasy IX er et prakteksempel; Steiner og hans egensindige natur skaper haugevis av humor i de mest alvorlige øyeblikkene.
Jeg liker aldri å være forhåndsdømmende, men her, i det nye spillet i serien, får vi atter en gang servert den smånaive og blonde jenten på 16 som er av den energiske typen (skjønt Pannero har et litt mer modent og voksent ansikt enn Rikku og Selphie). Det jeg desperat vil fram til, er at vi nettopp så denne utgaven i Square Enix' forrige spill i den prisbelønte serien deres. De kunne godt, for min del, ha dratt inn en slik personlighet i et av de senere spillene deres, men nå føler jeg at det er hakket for tidlig.