Dobbelpost fordi jeg akkurat testa Thief igjen.
Måtte jo så klart kjøpe Thief Gold selv om jeg har Thief fra før av, siden jeg ikke hadde Thief Gold (en spesialutgave med ekstra oppdrag), og fordi Thief er ei skikkelig hore å en gang få installert hvis du kjører moderne Windows (det er laget for Windows 95/98 og kjører den ganske så ghetto Dark Engine-spillmotoren, som var notorisk kresen selv i hine hårde dager). Kan jo nevne at jeg fikk Thief til å kjøre på Windows Vista for et par år siden, noe som involverte å hacke installasjonsprogrammet sånn at det ikke nekta å kjøre pga. Windows NT, installere noen skrøpelige gamle video-kodeker for å få sett filmene i spillet, og ikke minst kjøre to separate patcher på programfila sånn at det ikke dreit på seg pga. flere prosessorkjerner og 64-bit. Alt det er en saga blott nå; bare kjøp det hos GOG, last ned og installer og så er du fint i farta og kan nyte spillhåndverk fra tida hvor det var greit at spillet bytta oppløsning tre ganger for å gå inn og ut av menyen samt at man har ti forskjellige keybinds for å bevege seg rundt.
Uansett er det ikke dette jeg skal prate om, men om spillåret 1998. Ikke bare fikk man Ocarina of Time på Nintendo 64, man fikk også to bautaer av noen PC-spill: Half-Life og Thief: The Dark Project. Jeg husker fortsatt hvordan det gikk til at jeg fikk spilt begge; dette var tiden preget av mørke, sinne og frustrasjon de fleste kaller videregående skole. Som en stakkars bygdegutt hørte det med til sjeldenhetene at man kunne legge labbene på nye, butikkjøpte spill, og nedlastinger fra Internett av noe større enn en 320x240-JPEG av ei naken dame var en latterlig ide, umuliggjort av kostbare ISDN-linjer over det ganske land. Så derfor, da klassa dro på tur til Oslo en høstkveld i 1998, hadde jeg ett mål i sikte. Målet var ikke å se på hva nå enn vi dro til tigerstaden for å se, men å finne en spillbutikk og kjøpe meg Half-Life. En av mine beste kamerater var også med, og vi hadde en avtale om å kjøpe ett spill hver og låne/kopiere av hverandre (CD-brenning hørte også med til feberdrømmenes verden, enn så lenge). Spillet han kjøpte var Thief.
Så, vinteren tilbrakte jeg i Black Mesa, og våren i selskap med Garrett i hva nå enn byen hans heter. Til å begynne med syntes jeg grafikken var stusselig (fordi den er det), og jeg var misfornøyd med mangelen på action sammenlignet med Half-Life, men etter hvert forsto jeg hva Looking Glass ville si med spillet. Thief-serien står fortsatt alene med tanke på å tilby en snikeopplevelse hvor du faktisk føler deg genuint sårbar, og hvor omgivelsene konstant evner å trylle fram noe som gjør at du må revurdere taktikken din. Hvor godt jeg enn liker snikinga i Metal Gear Solid-serien (dvs. mye), gir den meg fortsatt en grunnere opplevelse enn Thief, hvor sammenblandingen av historie, spillmekanikker og atmosfære fortsatt savner sidestykke. At Looking Glass klarte å holde det gående i to spill, og at Ion Storm klarte å modernisere og videreføre de samme konseptene i det tredje, viser hvor sterk designen i Thief er. Det er et unikum, og så fort du kommer over den primitive grafikken og de lett innviklede kontrollene, vil du også la deg imponere.
Enda godt man fortsatt kan skaffe seg en slik klassiker til en rimelig penge, og få samme opplevelse som da det først ble utgitt (takket være mesterrase osv.). Kjenn deres besøkelsestid og skaff dere Thief, dere også.
Edit: Dere som vil ha mer grafikk og høyere resomolutions kan jo laste ned
Dark Engine Widescreen Fix. Valgfri oppløsning og FOV i Dark Engine-spill, testa akkurat og den fungerer med Thief Gold fra GOG.
