Yoshi's Island er imho mer sjarmerende enn SMW og SMB3 til sammen, og minst like gjennomarbeidet. Spillet var også gull fordi det ikke var SMW om igjen. Nå er jeg storfan av alle disse tre spillene, jeg bare synes det blir feil å påpeke Yoshi's Island som en (enn så liten) nedtur etter SMB3 og SMW, med mindre jeg misforstår deg nå.
NSMB følte jeg derimot ikke samme sjarmen med. Jeg spilte det gjennom og fant etter hvert alle hemmelig utganger, men jeg spilte det i veldig små doser og sjeldent lenge ad gangen selv om jeg var på lang tur med DS-en i sekken (jeg var i Italia da spillet ble lansert). Musikken var middelmådig og grafikken en modernisering som til tider så kjempebra ut (slott og møte med Bowser) og til andre tider var kjedelig og uten en særpreget stil alle tidligere Mario-plattformere har hatt.
EDIT: Jeg har Tiger Woods 10, og det eier. Jeg har derimot hatt et luksusproblem med for mange spill og altfor liten fritid (jobb, instruktør for et barneparti, egen trening). Det, kombinert med at spillet med 100% fri kontroll er temmelig vanskelig (irriterende å slå ut i grøfta på første slaget og vite at du har gode muligheter til å ødelegge statistikken for turneringa med bare den banen, derimot stående jubel når du chipper inn), har ført til at jeg ofte har prioritert det ned til fordel for andre spill. Frihetsfølelsen der forresten upåklageglig. Jeg vil driste meg til å si den er awesome.